– Jeg hadde gjort det uansett

Signalet som symboliserer at dagen er over har blitt spilt, og rød lampe lyser i begge sektorer. Portforbudet gjelder. Mens de andre borgerne sover, blir Jamila hentet og fjernet fra Diktaturet.

Utenfor huset forstår hun raskt hva som har skjedd.

– Jeg har blitt eliminert, fastslår Jamila.

Ensom demonstrant

De siste dagene i Diktaturet har vært svært utfordrende for Jamila. Etter at regimet statuerte et eksempel dagen før, la tilsynelatende de andre borgerne alle revolusjonsplaner på hylla, men Jamila fortsatte å gjøre opprør.

– Du vet at du hadde blitt straffet i et ekte diktatur også? spør Leo Ajkic. Han er programleder for tv-serien der åtte unge nordmenn blir sperret inne i et fiktivt diktatur.

– Det hadde ikke spilt noen rolle om det var et ekte diktatur. Jeg hadde stått på mitt uansett. Hvis ingen tør å stå imot, og alle er redde hele tiden, da får vi aldri en forandring, mener hun.

SE EPISODE 4:

Farlige ytringer

Det eksisterer rundt 200 land i verden i dag. Av disse regner man med at omtrent en fjerdedel ikke får ta frie, politiske valg. Vanlige borgere har liten innflytelse på hvem som har makten eller hvordan den brukes. Mange steder er det heller ikke lov å vise misnøye mot makthaverne.

Kritikk av regimet har ingen plass i offentligheten – noe som skaper problemer for kunstnere og ytringsfrihetens forkjempere.

– Vi jobber veldig mye med enkeltmennesker som har blitt fengslet fordi de har ytret seg. Slikt skjer dessverre altfor ofte, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International.

• LES OGSÅ: Derfor døde revolusjonen

Organisasjonen jobber for at menneskerettigheter skal stå sterkt i hele verden. Hver fredag siden nyttår har de arrangert protester utenfor den saudiarabiske ambassaden i Oslo for å stoppe piskingen av bloggeren Raif Badawi. Han skal straffes fordi han opprettet en nettside for politisk diskusjon.

Saudi-Arabia er imidlertid langt fra det eneste landet hvor ytringsfriheten ikke står så sterkt. Ifølge Amnesty regnes ytringsfriheten for å være under voldsomt press mange steder i verden, også i land hvor man trodde det var en etablert menneskerett.

Greia med ytringsfriheten

– Frihet til å ytre seg er den eneste måten vi vanlige folk har til å kontrollere de som har makten. Hvis pressen ikke kan stille spørsmål og forskere ikke kan forske fritt, og hvis ikke folk kan demonstrere mot det de oppfatter som urettferdig – da lever man i et diktatur, sier John Peder Egenæs.

Han forklarer at ytringsfriheten er en ekstremt viktig menneskerett som beskytter de andre rettighetene vi har. Hvis den begrenses kommer ikke andre menneskerettighetsbrudd frem i lyset, fordi man ikke kan avsløre overgriperne når man ikke kan snakke og publisere fritt.

• LES OGSÅ: 10 mektige massemordere

– Målet med å begrense ytringsfriheten er at de som styrer skal få beholde makten sin, utdyper generalsekretæren i Amnesty.

I Norge er ytringsfriheten beskyttet av Grunnloven, men i mange land mener myndighetene at det er problematisk at folk sier det de mener. Det fiktive diktaturet Jamila har vært en del av er ikke et unntak.

Du finner alle tilgjengelige episoder av Diktaturet her.

Fornøyd med elimineringen

Jamila er klar over at det er ytringene hennes som førte til at hun ble kastet ut. Noe av det siste hun gjorde før hun ble hentet, var å tegne en revolusjonsplakat på rommet sitt.

– Mange mener kanskje at jeg kom litt hardt på, men sånn er jeg, sier Jamila.

– Hva fikk du ut av det? lurer Leo.

– Jeg føler at vi ikke ble styrt riktig. Jeg er et individ, men jeg fikk ikke uttrykke meg slik jeg ville, sier Jamila.

Etter at kampgnisten ble tent, nektet Jamila å gi seg. Det vanskeligste med å leve inne i Diktaturet for henne, var å holde meningene sine for seg selv – å holde kjeft.

–Det klarte jeg heller ikke, men det gjør ingenting. Jeg er glad for at jeg hørte på hjertet mitt. Jeg stod på mitt og lot meg ikke knekke av frykten som ble spredd rundt oss, sier Jamila fornøyd.