“Ett dødsfall er en tragedie. En million er statistikk.”
Slik lyder Josef Stalins mest kjente utspill. Og han er langt fra den eneste diktatoren som tenkte slik.
1. Mao Zedong (1893-1976)
Maos mål var å omskape Kina til en økonomisk og militær stormakt. I 1958 satt han nye produksjonsmål for landet og lanserte tiltak som skulle gjøre det mulig å nå det (umulige) målet. Mao og hans medhjelpere krevde inn og beslagla de jordbruksproduktene som de mente reformen skulle innbringe. De kalte prosessen “det store spranget”, mens det i ettertid gjerne blir betegnet som “den store kinesiske hungersnød”.
Rundt 40 millioner mennesker mistet livet. På samme tid ble Anti-høyre-bevegelsen startet for å kvitte seg med påståtte høyreavvikere innen Det kinesiske kommunistiske parti, som et forspill til den mest kjente Mao-kampanjen: Kulturrevolusjonen, som begynte på 60-tallet og varte et drøyt tiår. Samfunnet skulle forandres fra bunnen av, ved å renskes for religioner, minoriteter, akademikere og andre suspekte folk. Totalt kan Maos «sosialistiske» eksperimenter ha krevd så mange som 70 millioner menneskeliv. Verdens største massemorder er fremdeles høyt aktet av det regimet han etablerte, og i desember feirer Kina hans 122. fødselsdag.
2. Josef Stalin (1878-1953)
Stalin var leder i Sovjetunionen fra slutten av 1920-årene frem til sin død. Han startet noen tiår før Mao med å avskaffe privat eiendom og samle bønder i fellesbruk. Også i Sovjetunionens tilfelle resulterte reformene i regimeskapt hungersnød og flere millioner tapte menneskeliv. I løpet av Stalins regjeringstid forsvant det et sted mellom 20 og 80 millioner mennesker – tall som viser at det 25 år etter Sovjetunionens fall fremdeles er vanskelig å vite hva som egentlig skjedde bak jernteppet.
Minst én million sovjetborgere ble henrettet som fiender av staten, men langt flere mistet livet i Gulag-leirene. For å bli dømt til “forbedringsarbeid” i leirene holdt det å komme for sent på jobb tre ganger, eller bli anklaget for slurv. Mellom 1930 og 1941 fikk rundt 20 millioner sovjetborgere en eller annen dom.
3. Adolf Hitler (1889-1945)
Hitler er kjent som führer av Det nasjonalsosialistiske tyske Arbeiderparti, nazismens far, og mannen som ledet verden inn i den 2. verdenskrig. Han startet et industrielt folkemord på jøder, sigøynere, homofile og funksjonshemmede i Europa. Omtrent seks millioner jøder ble drept som følge av dette, for det meste i såkalte konsentrasjonsleirer. Her måtte fangene arbeide så hardt at de døde etter prinsippet «tilintetgjørelse gjennom arbeid». Mangel på mat og klær, katastrofale sanitære forhold, epidemier, overgrep, utsiling av svake og timelange appeller i kulde, snø og regn, gjorde at det ble en nokså kortvarig prosess. I gjennomsnitt levde fangene i noen få måneder.
4. Pol Pot (1928-1998)
Kamerat Pot styrte Kambodsja i årene mellom 1975-1979. Inspirert av Maos kulturrevolusjon klarte Pot på fire år å ta livet av rundt to millioner mennesker – en fjerdedel av landets befolkning. Pot erklærte sitt første regjeringsår for år 0 i et nytt utopisk kommunist-Kambodsja hvor alt skulle dreie seg om jordbruk. Lærere, religiøse ledere og landets intellektuelle elite ble henrettet, og for sikkerhets skyld ble folk med briller også drept. De som ikke var “for intellektuelle for omskolering” ble tvangsflyttet fra byen og ut på bygda, hvor mange døde av overarbeid og matmangel. En straff de fikk for å å ha bedrevet “økonomisk sabotasje”. Det ble en skjebne som tilfalt mange byfolk uten talent for landbruk.
5. Kim Il-Sung (1912-1994)
Siden Kim Il-Sung fortsatt er Nord-Koreas evige president og tilbes omtrent som en gud i landet, er det vanskelig å si noe sikkert om hans liv og styre. I løpet av sine 50 år som landets høyeste autoritet sørget han for at staten fikk kontroll over hvert minste lille aspekt av livet til det Nord-Koreanske folket. Innbyggerne i det isolerte landet levde i den tro at nasjonen deres var rik og lykkelig, mens Sør-Korea var det fattigste landet i verden. I virkeligheten var hungersnød, tortur, offentlige henrettelser og tvangsarbeid hverdagen for mange nordkoreanere. Dette var en godt bevart statshemmelighet, og er det fremdeles.
6. Idi Amin (1925-2003)
I løpet av de åtte årene Idi Amin satt ved makten fikk han tilnavnet “Slakteren fra Uganda”. Først fjernet han opposisjonen; politikere, advokater og andre forgrunnsfigurer. Likene deres ble funnet bundet fast til trær uten innvoller, og ryktene begynte å svirre om at Amin deltok i blodsritualer og spiste menneskekjøtt. Totalt var Idi Amin ansvarlig for at 300 000 mennesker ble drept under hans terrorregime. Han skakkjørte landet også økonomisk. I 1972 kastet han Ugandas indisk-ættede befolkning ut av landet. Utvisningen førte til økonomisk sammenbrudd, noe som igjen ledet til ytterligere overgrep, med tilfeldige henrettelser og drap.
7. Mengistu Haile Mariam (1937-)
Leder Mengistu Haile Mariam av Dergen, militærjuntaen i Etiopia, hersket enerådig fra 1977 frem til 1991, da han ble nødt til å flykte til Zimbabwe. Det ryktes at han lever i luksus i Zimbabwe og gir råd til Robert Mugabe, landets president siden 1988, som på mange måter hadde passet inn på denne listen. I sitt fravær har Mengistu blitt dømt skyldig for folkemord i Etiopia. I tillegg til å slå hensynsløst ned på politisk motstand, satt Mengistu i gang “den røde terror” – forfølgelse, fengsling og tortur av flere hundretusener av såkalte fiender av Dergregimet. Han reiser neppe tilbake til hjemlandet i nærmeste fremtid.
8. François ‘Papa Doc’ Duvalier (1907-1971)
Duvalier ble valgt som Haitis president i 1957. Siden hæren hadde vært med på et titalls kupp i landet tidligere, følte Duvalier at det var nødvendig med en personlig militærstyrke og opprettet den frivillige forsvarsbrigaden Tonton Macoutes. Styrken på 9000-15000 menn fikk ingen lønn, men friheten til å forsyne seg med hva de måtte ønske. Til gjengjeld intimiderte og drepte de regimets motstandere. Utpressing, forsvinninger og politiske mord ble en del av dagliglivet. Innbyggerne med midler til å flykte gjorde det, og i dag utgjør pengeforsendelser fra utlandet 25 prosent av Haitis nasjonalinntekt.
9. Francisco Macías Nguema (1922-1979)
Nguema kom til makten i Ekvatorial-Guinea i 1968, og huskes best for sitt uforutsigbare terrorstyre. Han forbød vestlig medisin og bruk av ordet intellektuell. Han fikk sentralbanksjefen drept, og flyttet det som var igjen i statskassa til huset sitt i en landlig bygd. Landets slagord endret han til “Forover med Macias. Alltid med Macias. Aldri uten Macias.” Hans regime er estimert til å ha tatt livet av 20 000 – 80 000 mennesker. 100 000 personer, omtrent en tredjedel av befolkningen, flyktet ut av landet i hans styretid. I 1979 ble han avsatt av sin nevø, arrestert, stilt for retten anklaget for folkemord, dømt til døden og henrettet.
10. Leopold II (1835-1909)
Kongen av Belgia kjøpte store deler av Kongo-regionen som privatperson. Under hans påsyn ble Fristaten Kongo den mest lønnsomme kolonien i Afrika, basert eksport av gummi og elfenben. Det skulle bare mangle. Leopolds tjenestemenn kidnappet, torturerte og lemlestet folk for å få samlet inn ønskede kvoter med dyrebare naturressurser. Man regner med at 10 millioner mennesker, omtrent halvparten av landets befolkning, mistet livet i løpet av de 23 årene Leopold var eier. Da hans fremgangsmåte ble kjent, stemte parlamentet i Belgia for å annektere Kongo fra sin egen konge. Skaperen av Sherlock Holmes, forfatter Arthur Conan Doyle, kalte Leopolds utnyttelse av Kongo for “den største forbrytelsen i historien”.