Skjønnhetsklinikken

Tanker før jeg gikk inn:

Utseende ja.. Er litt spent på det her. Jeg føler meg ganske ukritisk eget utseende egentlig. Ikke det at jeg synes jeg er spesielt pen, men man har jo det utseende man har liksom. Lite vits i å bruke energi på noe man ikke får gjort noe med. Samtidig vet jeg at er det utrolig stort fokus på skjønnhetsideal i dag. Og det er faktisk ting man kan gjøre hvis man ikke er fornøyd.  Jeg ser frem til å dykke litt mer inn i denne verden, kanskje forstå litt mer av hva som får folk til å gjøre forandringer.

Et sted jeg aldri hadde trodd jeg skulle sette mine ben.

Jeg skal blant annet besøke en skjønnhetsklinikk, et sted jeg aldri hadde trodd jeg skulle sette mine ben. Der skal jeg blant annet ta en ansiktsanalyse, hvor jeg får sammenlignet huden min med andre jenter på min alder. Gruer meg egentlig litt. Man vet jo aldri, kanskje jeg lar meg påvirke?

ansiktsrens7

Etterpå:

Rådet jeg fikk var å starte på en omfattende hudbehandling, og ta botox innen to år. WTF???

Nå har jeg altså vært på skjønnhetsklinikk og tatt en ansiktsanalyse. Jeg forventa ikke å score høyt, men jeg var heller ikke forbered på å score dårlig. Sammenlignet med databasen hadde jeg ekstremt mye av både rynker og solskader. Selv om det ikke syntes så godt nå, ville jeg visstnok få hard, rød og rynkete hud i altfor ung alder. Rådet jeg fikk var å starte på en omfattende hudbehandling, og ta botox innen to år – hvis jeg ønsker det selv da.. WTF???

Der og da lot jeg meg ikke påvirke. Jeg tenkte at disse folka er gale i hodet, og vi lo godt av hele opplevelsen i redaksjonen.
De neste dagene var det en irriterende summing inni hodet mitt. Tallene fra analysen poppet opp stadig vekk, selv om det var det siste jeg ville tenke på. Hva disse folka mener er det perfekte utseende ga jeg faen i, men kunne jeg la være å bry meg om at mitt resultat var betraktelig dårligere enn andre 27 år gamle jenter?

Jeg så meg i speilet, og la merke til røde flekker og rynker.

Jeg så meg i speilet og la merke til røde flekker og rynker. To ting som aldri har falt meg inn å legge merke til tidligere! Jeg møtte venninnene mine og begynte ufrivillig å se etter rynker i ansiktene deres. Dette var jo ikke meg!! Jeg er jo den som ikke bryr meg om skjønnhetsidealer, rynker og «feil» ved meg selv.  Jeg er jo den jenta som har et totalt avslappet forhold til eget utseende! Jeg gikk inn på skjønnhetsklinikken med selvtilliten i været, og gikk ut igjen med noen komplekser som aldri tidligere hadde eksistert. Det er ikke rart folk lar seg påvirke til å gjøre drastiske ting. Når de fikk meg til å se annerledes på meg selv, så kan man bare tenke seg til hva dette gjør med en som har litt lav selvtillit fra før.

Skulle en tur på en jævla skjønnhetsklinikk få meg til å se annerledes på meg selv??

Tilslutt ble jeg  skikkelig forbanna på hele greia. Skulle en tur på en jævla skjønnhetsklinikk få meg til å se annerledes på meg selv?? Nei, det gadd jeg faktisk ikke være med på! Her måtte tiden spoles en uke tilbake. Det var ikke lett, og jeg måtte virkelig gå inn i meg selv for å slette sporene dette hadde satt.  Jeg lette meg frem til tankene jeg hadde rundt eget utseende før besøket på klinikken. Heldigvis satt de så friskt i minne, at jeg fant tilbake til dem. Jeg er perfekt som jeg er, og ingen skal få fortelle meg noe annet.