Lær å melde været med Walløe
Publisert 12:00 5 juni, 2013
Sommerværet er på alles lepper nå som juni er i gang, og P3morgen har derfor hanka inn NRKs yppersteprest av alt som heter vær – nemlig Terje Alsvik Walløe. Han gir deg svaret på alt du trenger å vite før sesongen, og hvordan du selv kan melde været.
Terje Alsvik Walløe (44) jobber som meteorolog i NRK, og kan derfor alt om været. Hva passer vel da bedre enn å få han til å lære oss hvordan vi kan bli værmeldere?
Ronny Brede Aase og Yngve Hustad Reite tok i mot spørsmål fra lytterne, og vi fikk blant annet vite hva det betyr når en sky er formet som en blomkål.
Er det noen værtegn som faktisk fungerer?
Terje: Ja, det er noen ting man kan følge med på. Det er blant annet veldig lurt å følge med på skyene.
Generelt sett: Se på skyene og himmelen, og se hvordan det utvikler seg. Hvis du for eksempel våkner opp en varm sommermorgen og det dukker opp noen små, hvite lette skyer på himmelen som ikke vokser og holder seg på omtrent samme nivå er det et godt tegn. Hvis de derimot tårner seg opp kan det være et tegn på at det kommer en kraftig skur snart. Det kan se ut som en høy blomkål, og da gjelder det å passe på, da kan det komme kraftig regn, og for eksempel en tordenbyge.
Kan man tyde noe ved å observere solnedgangen?
Terje: Ja, hvis det for eksempel er skyer der hvor solen går ned. Hvis det er et hvitt teppe, og den går ned i en slags sekk i vest, da nærmer det seg noe vestfra, og det blir antageligvis grått, skyer og regn neste dag.
Se vestover på kvelden: Hvis det er klart i vest, så er det ofte klart vær dagen etter. “Hvis sola går ned i en sekk, er det neste dag borte vekk”. Det lønner seg å se mot vest, det er ikke alltid det stemmer, men i grove trekk så er det ofte lurt.
“Aften rød gir morgen sød”, stemmer dette?
Terje: Ja, det eller: “vesta klare skal lenge vare”. Klart i øst og skyer i vest er ofte et dårlig tegn, fordi skyene går fra vest mot øst. Følg med på himmelen!
Stemmer dette uttrykket: “Ask før eik blir sleik, eik før ask blir det plask.” Altså at trær som spirer om våren kan spå sommeren?
Terje: Jeg har hørt mange slike værtegn, og jeg tror veldig lite på dem. Trær kan ikke forutsi hvordan sommeren blir. Jeg tror vi er flinkere enn trærne til å forutse været. Hvordan trærne spirer har bare noe å gjøre med hvordan været har vært akkurat da, det sier ikke noe om været fremover. Det uttrykket om “mye rognebær og lite rognebær” har heller ikke noe for seg.
Hvor i Norge er det mest sol?
Terje: På årsbasis er det mer sol på kysten fra circa Kristiansand, Mandal, og østover mot Oslofjorden. Fra Sørlandet og opp mot kyststripen på Østfold og Vestfold-kysten er det ofte mest sol. I snitt er det veldig solsikkert der, spesielt om sommeren.
Er det derfor det bor flest folk i denne delen av landet?
Terje: Østlandsområdet og Sørlandet har et gunstig klima når man ser det under ett. Det er lite dramatisk vær der, gode somre, og det er ikke så mye stormer og uvær der, så jeg tror det har litt med saken å gjøre.
På Kråkenes fyr ved Stadt for eksempel er det storm veldig ofte, og det er derfor veldig få som bor der. Folk søker gjerne dit hvor det er lunere og roligere vær.
Vi har noen lyttere som skal på festival i Nürnberg i Tyskland til helga, og de lurer litt på dette med flommen. Hvordan går det egentlig der nede i Mellom-Europa nå?
Terje: Det er på vei nedover. Det har jo regnet veldig mye fra slutten av forrige uke og i helgen, så det har vært utrolig mye regn, men nå har det gitt seg.
200-300 millimeter har det kommet en del steder, det vil si 200 til 300 liter per kvadratmeter. Det er altså veldig mye vann som har kommet på et kort tidsrom.
Det er også ganske flatt, så det samler seg mye og renner sakte bort. Hvis det for eksempel regner så mye på Vestlandet er det ofte ikke et så stort problem. Da ordner terenget opp fort, og sender det ut i havet. Elvene i Mellom-Europa klarer ikke frakte vannet så fort bort.
Hvorfor har ikke Norge tornadoer, og har vi hatt det tidligere?
Terje: Vi har noen små mini-tornadoer som vi kaller for “skypumper”, de kan oppstå i forbindelse med tordenvær på sommeren, men de er ikke så dramatiske som de vi har i USA. USA har mye kraftigere værfenomener. Det er fordi det ligger lenger sør, og har mye større temperaturkontraster. Tornadoer er altså et typisk amerikansk fenomen, i Europa er det veldig lite av det. Vi har noen bittesmå virvler som kan oppstå, men de er ikke på langt nær så kraftige.
Det har alltid vært sånn, og de tornadoene i USA har man ikke sett noen økning i. Hvis man sammenligner hundre år tilbake og nå, så har det ikke vært noen økning i antall kraftige tornadoer. Det er et helt naturlig fenomen, faktisk.
Det er altså ingen klimaendrings-bonanza?
Terje: Nei, faktisk ikke. Man tror kanskje når man ser disse bildene at det som er en del av naturen ikke kan være så ille, men jordskjelv, flommer, tornadoer og vulkaner er helt naturlige fenomener.