Snøbrett for nybegynnere

Sporten snøbrett stammer opprinnelig fra skateboard-kulturen, ikke fra ski-verdenen, som mange tror. Derfor inneholder sporten en stor del engelske ord og uttrykk som for mange er helt ukjente. Som utenforstående må en innføring i grunnleggende triks og uttrykk til for å klare å holde hodet over snøen.

LES: Guide til snowboard-VM

Jonas Greve er NRKs ekspertkommentator og har god oversikt over alt som skjer i snøbrettverdenen. Han har midt i VM-sirkuset tatt seg tid til å gi en grundig, nesten i overkant elementær, forklaring av sporten.

– I snowboard er det meget viktig med stil. I tillegg til å gjøre disse triksene så vanskelig som mulig, er det ekstremt viktig at det ser lett ut. Jo vanskeligere trikset er, jo vanskeligere er det også å få det til å se lett ut. Det er også forskjell på personlig stil, og noen utøvere ser mer avslappet ut mens de gjør tricks enn andre, sier Greve.

Terje Håkonsen i et luftig svev. (Foto: Reuters)

Tre disipliner, uendelig med muligheter

Under verdensmesterskapet i Oslo skal det konkurreres i tre forskjellige disipliner: slopestyle, halfpipe og quarterpipe. Slopestyle er en lang løype med flere hopp og rails etter hverandre, hvor det er den totale summen sammensatt av de forskjellige utfordringene som avgjør plasseringene.

Den for mange velkjente halfpipen er et halvt rør hvor utøverne kjører nedover og utfører hopp på hver side. Quarterpipen er en enorm bue som gir utøverne sjansen til å hoppe så høyt de bare klarer i. Norske Terje Håkonsen har verdensrekorden på 9,8 meter.

I skating er gelender og rekkverk en del av det urbane gatemiljøet, og det har blitt overført til snøbrett-sporten. Det er et gelender man sklir på, i dette tilfellet plassert mellom hopp i slopestyle-løypen.

– På rails vil det være en kombinasjon av teknisk vanskelige triks og store svev på eller av en rail. I halfpipe kommer det også til vanvittig høyt nivå og forvent høye svev og akrobatiske tricks!, sier Greve.

VIDEO: Her tester han VMs elleville monsterpipe

Canadiske Sebastian Toutant i en flip. (Foto: Bob Strong, Reuters)

Luft under vingene

Air betyr direkte oversatt luft, og er et uttrykk som brukes om en utøver som hopper opp i en halfpipe eller quarterpipe. Det kalles “en air”, rett og slett fordi man får luft under vingene.

Oppe i luften finnes det utallige muligheter. Faste triks med diverse, til tider halsbrekkende, variasjoner. Gradene på rotasjonen avgjør hvilket triks du utfører. Det kan være alt fra en grunnleggende rotasjon på 180 grader til en backside triple cork 1440, som norske Torstein Horgmo var den aller første til å utføre. Rotasjonen kan blant annet utføres sammen med en flip, altså en salto som kan gjøres både baklengs og forlengs.

Når man kombinerer en rotasjon rundt egen akse og en flip, får man en cork. Uttrykket stammer fra formen på en korketrekker. I konkurranser på VM-nivå har dobbelcorks, altså en kombinasjon av to flipper med sidelengs rotasjon, blitt helt vanlig. Noen av de beste har i det siste begynt å prøve seg på triplecorks.

– I VM kommer vi til å se et sykt høyt nivå på kjøringen og det vil være store rotasjoner og dobbelcorks med forskjellige grabs alle veier på hoppene. Storfavoritter som Torstein Horgmo og Mark Mcmorris kan også kanskje prøve på trippelcork om forholdene tillater det, sier Greve.

LES: – Kvadruppel cork? Skjer ikke, sier Horgmo.

Sammensatt bilde av Peetu Piiroinen fra vinter-OL i Vancouver. (Foto: Martin Bureau, AFP)

Å ta tak i brettet med en arm kalles å grabbe. Også en grab er det mulig å utføre i mange variasjoner. Alle variantene har engelske navn som for eksempel “indy”, “melon”, “stalefish”. Språket brettkjørerne bruker kan for utenforstående være vanskelig å forstå. Det er en feit ordbok med uttrykk, navn på triks og slang de bærer med seg til toppen av bakken. Det er lov til å forvente seg store ting av verdensmesterskapet i Oslo Vinterpark.

LES: Slik sender NRK fra snowboard-VM

Tags: jonas greve, snowboard-vm2012, snøbrett