Hei igjen.
Etter fem lange og deilige ferieuker får man tid til å tenke. Spesielt på jobben og kollegaene der. Man får en sunn avstand – og med det et langt klarere bilde av deres positive og negative karaktertrekk. Fikk også tid til å tenke på hvordan jeg traff Steinar, Tore og Bjarte for første gang og hva jeg tenkte om dem da. Hvis det er greit så tenkte jeg å dele noen tanker om dette.
Jeg velger å skriver dette i romanform, selv om det er fra virkeligheten. En subjektiv virkelighet. Selve formen er objektiv. Kjøpte meg forresten et nytt objektiv i sommer. Kjempefornøyd.
Les mer
