Steinar skjøt meg rett i klokka

Mot slutten av dagens episode av Radioresepsjonen skjer det en aldri så liten ulykke i studio.
Vi var ferdige med Stavmikseren, som for første gang i moderne historie ender avgjort type u.
Så for å kunne Kåre en vinner, (hei Kåre), må Basse, fort som svint (som er Basse på sitt forteste) arrangere en holde-pusten-lengst-duell, mellom Tore og meg. Jeg taper, fordi Tore har mye større lunger enn meg. Tore har også mye annet som er større enn meg, men det skal vi komme tilbake til en annen gang. Nu vel. Jeg er dagens store taper og må selvfølgelig skytes tre ganger med vår nye gasspistol. Steinar setter to plastkuler i mitt venstre lår og en kule rett i armbåndsuret mitt. AU!  Se bildet under.

Rettere sagt, affeksjons-au! For tenk, jeg var bare en 12 år gammel drittunge fra Randaberg, da jeg fikk denne klokka type Seiko. Har med andre ord hatt uret LENGE! På den tiden var det ikke så mye å ta seg til, annet enn å reke (m/majones) gatelangs og velte telefonkiosker. Litt sånn som Knut Hamsun sikkert har skrevet det i en bok; “det var i den tid jeg gikk omkring og veltet telefonkiosker i Randaberg, denne forunderlige bygd som ingen forlater før han har fått merker av den.”
Bildet under viser veltingen av Randaberg telefonkiosk, en helt tilfeldig maimorgen megatidlig på 80tallet.

(foto/co-velter: Arild Nyvoll)

Urets fremtid er uviss, men det er jo for så vidt min også.
Han en fisefin en!
Klem
Bjarte