Vi møter “Jonas” (15) utenfor en kirke et sted på Østlandet. Han har nettopp kommet ut fra sin siste time med konfirmasjonsundervisning før den store dagen førstkommende søndag.
— I dag lærte vi om efesernes brev til fariseerne. Jeg kunne det meste fra før, men det er alltid greit å friske opp litt, smiler han.
Bryr seg ikke om penger
I en tid hvor flere og flere konfirmerer seg borgerlig, eller innrømmer at de konfirmerer seg i kirken bare fordi venner gjør det eller for å tilfredsstille familiens eldre garde, skiller “Jonas” seg såpass mye ut at han har bedt om å få være anonym.
— Jeg bryr meg liksom ikke så mye om penger, og dessuten er jeg allerede lovet en scooter og har en nesten ny iPad, sier han.
Hva med den nye Xboxen som kommer i år, kunne ikke det vært noe?
— Hallo! Jeg får jo penger selv om jeg tror på Gud, jeg bryr meg bare ikke så mye om dem. Og uansett liker jeg ikke Xbox så godt, og venter heller på Playstation 4.
Vil bekrefte dåpen
I 1998 blei “Jonas” døpt i den samme kirken han nå skal konfirmeres i, og det er nettopp dette som er poenget med konfirmasjon; at dåpen bekreftes.
— Når man blir døpt er man ofte ganske nyfødt og ikke helt i stand til å ta stilling til Guds eksistens, men når man er femten og skal konfirmeres er man som regel litt mer reflektert, sier han.
Hvordan tror du Gud ser ut?
— Det er selvfølgelig umulig å si, men jeg har alltid sett han for meg som en god og tjukk bestefar med langt skjegg og midtskill.
Nå er dette intervjuet ferdig.
