Se Hallo P3s reporter gå Banana Airlines som sydenturist i bartebyen!

 


Trenger man egentlig reise til fjerne strøk for å leve livet som en vaskekte sydenturist? Trenger man Aya Napa, Rhodos eller Hersonissos for å oppleve gleden ved charterturisme?

LAST NED PODKASTEN VÅR HER

Nei, sier Hallo P3s reporter Sigrid Velle Dypbukt, som til Jørn og Tuvas store fornøyelse har brukt dagen på å teste ut om det går an å leve som sydenturist i Nordens Gran Canaria, Trondheim!

LES OGSÅ: Lytternes villeste busshistorier

Hør hva folk på gata syntes om Syden-Sigrid her:

Innslag

Hva er din verste sydenopplevelse?

Kollektivtrafikk er ikke bare månedskort og lange køer. Det er også masturbering og erotisk massasje… Hør de elleville historiene fra Hallo P3s lyttere!

Illustrasjonsbilde. Foto: Erik Engen/NRK

Kollektivtrafikk er for mange en livsviktig ledsager til og fra jobb og skole, men det er tilsynelatende også et fristed for alt som måtte krype og gå av de ja..mest eksentriske av oss

Alle har opplevd noe rart på bussen. Vi i Hallo P3 er intet unntak. Både Jørn og Tuva har opplevd sin del av merkelige opptrinn på bussen eller toget. Så vi inviterte lytterne til å dele sine merkeligste buss/tog/trikkopplevelser med det norske folk. Og det gjorde de.

Hør Sigleiv fortelle om “fingring” på bussen her:

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/06/Sigleiv-43-Oslo.mp3|titles=Sigleiv 43 Oslo]

Som bussjåfør i hovedstaden har du sett litt av hvert. Det kan Sigleiv fra Oslo skrive under på. En beruset kvinne som var litt for glad i egen kropp har gjort et uslettelig inntrykk på den 43 år gamle bussjåføren. 

HØR ALLE HISTORIENE I PODKASTEN VÅR HER

–  Det var seint på en fredag. Ei kvinne kom (sic) på bussen min. Hun satte seg ned, løftet opp skjørtet og begynte å ta seg til, sier en lattermild Sigleiv til Hallo P3.

Og Sigleiv er ikke alene. Det virker som om rutebussen er en plass mange får utløp for sine seksuelle fantasier. Det fikk 20 år gamle Luka erfare. Hun oppdaget til sin forskrekkelse at mannen i setet bak henne tilfredstilte seg selv.

Hør den vanvittige historien her:

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/06/Luka-20-Oslo.mp3|titles=Luka 20 Oslo]

Ei heller på nattoget er man trygg. Stine våknet opp til en aldri så liten fotmassasje etter en liten blund på en av NSB sine travere.

Hør Stine fortelle om opplevelsen her:

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/06/Stine-22-trondheim.mp3|titles=Stine 22 trondheim]

Hva er det merkeligste du har opplevd på buss, tog eller trikk?

Noen ganger er Linn Helene så dårlig at hun ikke kommer seg opp av senga. Da tyr hun til The Sims.

Foto: Jonas Jeremiassen Tomter/NRK

Datspilling kan være alt fra tidsfordriv på bussen til det sosiale høydepunktet med vennene dine på fredagskvelden, men for noen kan det også fungere på andre måter.

LAST NED PODKASTEN VÅR HER.

For noen er dataspill sårt tiltrengt terapi. Ei av dem som bruker dataspill på denne måten er Linn Helene Brandt fra Oslo.

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/06/Linn-Helene-Brandt-snakker-om-dataspill-som-terapi-i-Hallo-P3.mp3|titles=Linn Helene Brandt snakker om dataspill som terapi i Hallo P3]

Jeg spiller for å komme meg gjennom dagen

28 åringen lider av Aspergers syndrom i tillegg til en sjelden muskelsykdom og i perioder er hun såpass dårlig at hun ikke kommer seg ut av leiligheten. Da er det godt å ha en digital venn i nøden. 

– Jeg slapper veldig av når jeg spiller. Da kan jeg holde på med systematiske ting. Det får jeg gjøre blant annet i spill som The Sims, sier Linn Helen til Hallo P3.

Når Linn Helene ikke har tilgang til spill kjenner hun det både fysisk og psykisk på kroppen.

– Jeg blir veldig mye dårligere. Jeg blir rastløs, aggressiv og deprimert, sier hun til Hallo P3.

Her Linn Helens DS XL Foto:Jonas Jeremiassen Tomter/NRK

Her Linn Helens DS XL Foto:Jonas Jeremiassen Tomter/NRK

Og når Linn Helene først setter seg foran datamaskinen, da får keyboardet kjørt seg.

– Jeg spiller mye. Hvis ingen stopper meg kan jeg spille hele dagen, men gjennomsnittlig spiller jeg halve dagen, sier hun til Hallo P3.

Hør Linn Helene fortelle om gutter som er negative til at jenter spiller her:

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/06/Linn-Helen-del-2.mp3|titles=Linn Helen del 2]

Én ting er hun imidlertid ganske klar på, World of Warcraft holder hun seg LANGT unna.

– Jeg spiller ikke WOW rett og slett fordi jeg ville blitt fullstendig avhengig. Jeg ville aldri ha klart å slutte. Jeg ville drømte om det når jeg la meg om kvelden, avslutter hun.

Hallo P3s redaksjon får dagene til å gå…

Frid i Hallo P3 blir utfordret av Jørn til å spise en halvråtten paprika med sjokoladepålegg på for 40 kroner…

Hva er det verste du har spist?

Vi spiller verdens raskest voksende gameshow ifølge statistisk sentralbyrå! (Neida.. Joda..Neida)
Hvis man spør menigmann om hva han/hun synes om elektronisk musikk får man som oftest to svar: Rått (steke, steke, steke) eller støy!

Folk sammenligner dubstep med alt fra lyden man får når datamaskinen henger seg opp – til industristøy på arbeidsplassen. Med dette som grunnlag fikk jeg, Jørn Kaarstad, en strålende idé.

Hvorfor ikke laget et gameshow for hele familien?

Et gameshow som passer både for lillesøster på 13 år som “bare elsker Skrillex” og pappa på 43 som “hater det der mekaniske rælet”. “Støy eller Skrillex?” samler familier over det ganske land.

LES OGSÅ: Remix skallen din og se ut som Skrillex du også!

Hør  da Hallo P3s programledere, Tuva og Jørn, spilte “Støy eller Skrillex?”(NB! Spoiler-alert):

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/06/Skrillex.mp3|titles=Skrillex]

Nå kan du også spille det! Her er reglene:

“Støy eller Skrillex”-regler:

0 – 93 år

Fra 2-6 personer.

Du trenger fire klipp, hvorav tre av klippene er støy mens det siste er Skrillex.

Klippene må være på under 1 sekund hver.

Fra 2-6 personer.

Vedkommende som gjetter riktig vinner en premie som er valgt ut på forhånd. Gjerne en sjokoladeplate eller hva med en fargerik paraply?

Kan du gjette hva som er “Støy eller Skrillex?” av disse klippene?

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/06/Skrillex1.mp3|titles=Skrillex1] [audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/06/Skrillex2.mp3|titles=Skrillex2] [audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/06/Skrillex3.mp3|titles=Skrillex3] [audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/06/Skrillex4.mp3|titles=Skrillex4]

Hvilket av disse klippene er Skrillex? Vet du det?

SWEDEN + SVERIGE = <3

Av , 31. mai 2012. Postet i Sending
X

P3-listede Sweden fra Østfold kan ikke få nok av søta bror.

Foto: Eivind Yggeseth

– Jeg er nok over gjennomsnittet glad i Sverige.

Slik beskriver Sweden-medlem, Fredrik Gretland, han og bandmedlem Christian Spros fasinasjon for vårt naboland i øst.

Forholdet til Sverige har de to østfoldingene pleiet helt siden barndommen. Det startet med svensk barne-TV og svensk radio før det gradvis eskalerte til ukentlige svensketurer.

LESE ANMELDELSEN AV DEBUTEN TIL SWEDEN HER

– Vi dro for å se konserter, handle plater og å skate, sier Gretland, som også spiller i The Cumshots, til Hallo P3.

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/05/Fredrik-Del-1.mp3|titles=Fredrik – Del 1]

Etterhvert som gutta ble eldre, vokste de musikalske ambisjonene  i takt med høyden, da kom idéen om å lage musikk påvirket av deres svenske helter. Navnevalget var enkelt. Sweden. 

LAST NED PODKASTEN VÅR HER

– Det er en liten homage til banda vi likte på nittitallet, samt et halvhjerta forsøk på å bli en del av noe vi ikke kan være, sier han til Hallo P3.

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/05/Fredrik-Del-2.mp3|titles=Fredrik – Del 2]

Avslutningsvis måtte vi bare spørre. Hvem er de kuleste. Nordmenn eller svensker?

– Jeg synes svensker er litt kulere, ler Gretland.

Hvem synes du er råest? Nordmenn eller svensker?

Hva er det med 22 kvinner på én fotballbane som frembringer så mye hat i det norske folk?

Foto: Simen Wårås / Johan Stub/Stabæk Fotball

Kvinnelige håndballspillere og skiløpere blir hyllet i media, mens kvinnelige fotballspillere får selv politikere (som strengt tatt burde vite bedre) til å slenge med leppa. Hvorfor er kvinnefotball så forhatt?

LAST NED HELE PODKASTEN VÅR HER

For å komme til bunns i fenomenet kontaktet Hallo P3 tidligere landslagsspiller,  nå ekspertkommentator for NRK, Lise Klaveness. Med over 50 landskamper med flagget på brystet har hun opplevd det meste, men selv ikke hun vet hvor hatet kommer fra.

 – Det ligger et uforståelig sinne der og det er veldig rart å merke, sier Klaveness til Hallo P3.

Hør Klaveness fortelle om kvinnefotball her:

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/05/Lise-Del-1.mp3|titles=Lise – Del 1]

Det kan jo være at jeg ikke liker svømming, men jeg sender jo ikke sinte blogger til svømmeforbundet for det om

I begynnelsen av karrieren ble Klaveness provosert av de negative tilbakemeldingene, før det gradivis gikk over til apati.

– Før gikk jeg i forsvarsposisjon, deretter ble jeg lei meg, nå ser jeg på det som et fenomen, sier Klaveness om fotballhatet.

Som utenlandsproff i Sverige, i en klubb med mange andre nasjonaliteter, gikk det opp for Klaveness at negativiteten tilknyttet kvinnefotball er større i Norge enn i andre land.

Hør om Norges-hatet her:

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/05/Lise-Del-2.mp3|titles=Lise – Del 2]

– Det som slo meg da er at Norge er det verste landet. Det er litt rart all den tid vi ser på oss som veldig moderne, avslutter hun.

Hvorfor hater vi kvinnefotball?

Her er oppgaven(e)!

Av , 23. mai 2012. Postet i Sending
X

Hvem er best i norsk skriftlig? Jørn eller Tuva. Nå får du svaret.

Foto: Kim Erlandsen/NRK P3

Hallo P3s programledere Jørn Kaarstad og Tuva Fellman har i dag gjennomført en 5-timers avsluttende norsk skriftlig eksamen i videregående skole.

Hypotesen var enkel. De færreste leser flittig året rundt, studenter flest leser rimelig mye et par netter før den store dagen. Tuva og Jørn ville prøve sistnevnte og lurte rett og slett på om man greier man å stå på en videregående eksamen ved hjelp av “skippertaksmetoden” ?

Besvarelsen som kom dårligst ut skulle publiseres på NRK P3s hjemmesider.

LES OGSÅ: Hallo P3 tar eksamen

De to, noe eldre, studentene fikk kl. 08.50 onsdagen morgen utdelt hver sin eksamensoppgave. Snaut tre timer etterpå levert Jørn inn sin besvarelse, mens Tuva ventet til litt nærmere kl. 14.00.

Sensor Jane Eikeland, ved Hamar Katedralskole, kunne i 19-timen av Hallo P3s sending på onsdag avsløre at personen som kom best utav det var:

BEGGE!

Både Jørn og Tuva fikk karakteren 3. Tilbakemeldingene fra sensor Eikeland gikk på at begge hadde bommet grovt på oppgaven. Jørn skulle analysere en reklametekst men endte opp med et essay, samme gjaldt for Tuva som skulle analysere en modernistisk tekst. Og begge hadde skrevet alt for mye i oppgave 1.

Vi holder ord. Dette er er våre eksamensbesvarelser:

LES JØRNS OPPGAVE HER

LES TUVAS OPPGAVE HER

3ere til tross, hypotesen var riktig. Skippertaksmetoden funker!

 

 

Tuvas oppgave!

Av , 23. mai 2012. Postet i Ukategorisert
1

Dette er Tuva Fellmans eksamensbesvarelse:

I DEL A, som var felles for begge, skulle vi peke på sentrale virkemidler i Haldis Moren Vesaas sitt dikt “Å vere i livet. Tre vers til mor”.

I DEL B kunne vi velge mellom fem forskjellige oppgaver. Tuva valgte oppgaven som gikk på å skrive en analytisk tolkning av en modernistisk tekst og peke på modernistiske trekk i teksten.

DETTE ER OPPGAVEN:

Del a – kortsvarsoppgave

Å vere i livet

Tre vers til mor

Rik på kjærlighet

“Å vere livet” kan forstås som et dikt skrevet til forfatterens mor. Etter min tolking går tematikken i diktet ut på at moren nå er død og verselinjene beskriver henne som person i forhold til omgivelsene. Med omgivelsene menes for eksempel familie og venner. Grunnlaget for denne tolkningen ligger blant annet i linjer som “det som gav meining til ferda di”. Det kan forstås som at ferden nå er avsluttet, altså at moren er død.

Et viktig virkemiddel i “Å vere livet” er beskrivelsene av de materialistiske tingene i livet, som er metaforer for kjærelighet og omsorg. Dette kommer frem i første vers hvor det beskrives en intens omsorg som moren opplever og gir. Det står at det er dette som gjør at moren kan føle seg rik. Virkemiddelet står sterkere i andre vers hvor det beskrives et hus som skal bygges og som alle rundt skal like. Huset representerer familien til moren. Dette er noe hun har bygget opp og gjort at alle som kommer inn, føler seg velkommen. Virkemiddelet gjør at leseren ser ting i et annet perspektiv. Når kjærelighet forstås som rikdom, blir det lettere å måle kjærligheten. Dette gjør at forfatteren viser hvor mye moren var elsket, uten å si at hun var elsket høyt. I stedet kan hun si at moren var rik. Det å være rik er noe vi har et tydelig forhold til og et klart bilde av.

Videre er diktet delt opp i tre vers. Dette kan forstås som et virkemiddel som gjør at diktet får en tydelig fremgang. I første vers beskrives det hvordan moren var i livet. Hun var der med omsorg og kjærlighet. Dette kan oppfattes som starten av en historie. Historien videreutvikler seg når det i andre vers fortelles hva moren gjorde. Hun bygde et hus og økte sin rikdom. Det tredje verset blir avslutningen til historien. Her oppsummeres det at moren aldri har vært fattig, selv om livet kanskje var vanskelig. Det avsluttes med at alt i alt har hun fått igjen mer enn hun ga. Som skrevet tidligere skaper oppdelingen en fremgang i form av en start, en midt og en avslutning. Dette gjør at leseren sitter igjen med følelsen av å ha fått fortalt en fortelling.

DEL B

Oppgave 1

 Når du ikke får det til

 Teksten “Mann med koffert” tolker jeg i lys av det moderne samfunn og hvordan mennesker takler hverdagslige og eksistensielle problemer. Tematikken er modernistisk med tanke på den reelle problemstillingen, men samtidig den svevende og ureelle handlingen. Tematikken omhandler en mann som ikke får til å være en del av samfunnet. Det vil si at han hele tiden befinner seg i samfunnet, men føler seg ikke som en verdig del av det.

Gjennom hele teksten er det mye fokus på kofferten mannen bærer på i starten av teksten. Kofferten kan forstås som et symbol på mannens fortid. På samme måte som at vi sier at folk har “mye bagasje”, har mannen alltid med seg denne firkanten fra tidligere av, som kan forstås som opplevelser og erfaringer fra fortiden.

En viktig del av teksten er også mannens barn. Barnet kan forstås som forpliktelsene vi har til resten av samfunnet den dag i dag. Ting som å ta en utdannelse, få en jobb, betale skatt i tillegg til mindre oppgaver, kan for mange virke utfordrende og nesten umulig. På den måten kan de oppfatte presset som en konstant sutring fra en viktig person de hele tiden prøver å tilfredsstille. For eksempel prøver mannen å gjøre det bedre for barnet ved å putte det i kofferten når hun eller han er sliten i beina. Det å putte et barn i en koffert er helt feil måte å takle problemet på. Dette viser at mannen tydelig tar feil valg, men at han prøver.

Et viktig vendepunkt for mannen er når han legger barnet i kofferten og venstre hånden blir ledig. Det at han da har en ledig hånd kan tolkes som at han opplever en følelse av frihet. Det vil si at han oppnår frihet ved å ikke bry seg om omgivelsene. Da de fleste mennesker er høyrehendte, gjør vi ofte de viktige tingene med den hånden. Det at mannen har kofferten i høyre hånd kan symbolisere at han setter kofferten, hans fortid, høyere enn barnet, som er omgivelsene og forpliktelsene rundt han. Men når barnet er i kofferten og forsatt ikke er fornøyd gir han til slutt nytt forsøk på å tilfredsstille det, men også på helt feil måte. Barnet sovner etter hvert inn. Dette kan forstås som at når enkelte mennesker hele tiden prøver å passe inn og tilfredsstille samfunnet, men ikke får det til på grunnlag av feil fremgangsmåte, vil etter hvert samfunnet gi opp og slutte å bry seg. Etter hvert blir sutringen borte og mannen glemmer at den i det hele tatt var der.

Det kan virke som at når folk rundt deg slutter å bry seg, blir spesielt vanskelig å holde seg på rett spor. Dette kommer tydelig frem når mannen ankommer togstasjonen. Han setter fra seg alt han har i en oppbevaringsboks og begynner å drikke. Dette viser at han ikke vil kaste det han har ennå, da en oppbevaringsboks er trygg og kommer til å forbli der den er. Han bestemmer seg for at han kan la kofferten ligge i oppbevaringsboksen. Dette viser at mannen gjerne vil ha litt avstand fra fortiden og erfaringene han har fra før av. I tillegg ligger barnet i kofferten og selv om han blir minnet på at han burde hatt med seg det på toget, reagerer han ikke på det. Det at turen blir beskrevet som fredfull viser at mannen er fornøyd med valget. Altså er han ikke lenger er opptatt av hverken omgivelser eller tidligere erfaringer.

Tiden fremover kan forstås som en tid utenfor samfunnet. En tid fylt med noe nytt og spennende, en mulig tolkning er bruk av rusmidler. Geita mannen treffer kan symbolisere nettopp dette. Den beskrives som blank og frisk i motsetning til barnet, som var lite og slitent. Her kan det trekkes linjer til ting du aldri har vært borti før, men som fremstår som mye bedre enn det gamle. I tillegg forstår han geita som trygg og god. Det vises når den lener seg mot mannen og han kan kjenne varmen fra magen komme over på sin. På denne måten kan det virke som at mannen får tillit til geita, på samme måte man kan få tillit til andre i samme miljø som deg selv. Med andre ord tolker jeg denne perioden som en tid hvor mannen ikke forholder seg til noe annet enn geitemelka, som kan tolkes som rusmidler. I tillegg ligner forholdet mellom geita og mannen relasjonen rusmisbrukere virker å ha mellom seg. Det er de mot resten av verden og de forholder seg lite til tid og sted.

Videre bli mannen svikta av geita. En dag kommer den plutselig ikke tilbake. Det står skrevet at mannen hutrer og at snøen legger seg. Dette kan være et symbol på at mannen innser at han er alene, uavhengig av hva som ha skjedd med geita. Den kommer uansett ikke tilbake. Dermed ser ikke mannen noe annet valg enn å vende tilbake til samfunnet. Det han har å vende tilbake til er oppbevaringsboksen, som inneholder kofferten og barnet. Som skrevet tidligere setter mannen kofferten høyest og derfor blir han glad når han ser at den er like hel. Dette kan forstås som at han finner tilbake til seg selv. Han innser at selv om han har vært borte lenge, har han forsatt erfaringene og opplevelsene. Barnet, de tidligere sutrende omgivelsene, er det nå bare skjelettet igjen av. Og det er først nå han klarer å sette pris barnet. Dette kan tolkes ut i fra beskrivelsen av at han finner en ny klang når han slår knoklene mot hverandre. Alt annet i kofferten kaster han da det er gammelt eller utgått. Det eneste han vil bruke er skjelettet til barnet. Dette forstår jeg som at han kommer tilbake til samfunnet og at barnet eller de tidligere omgivelsene, blir en del av hans nye erfaring. Dette er noe han bærer med seg i sitt nye liv hvor han lykkes på en helt annen måte. Igjen nevnes den ledige venstre hånden. I motsetning til starten av historien hvor han hadde noe i begge hendene, er nå den vestre ledig. Dette viser at mannen opplever frihet på en helt annen måte, forhåpentligvis på en måte han klarer å takle.

Jeg tolker dette som en tekst som viser hvor vanskelig det kan være for enkelte å passe inn i samfunnet. Den viser et ønske om å unnslippe virkeligheten, men også det å innse at det faktisk ikke er mulig. Oppbygningen i teksten er tydelig modernistisk da det er uregelmessige verseinndelinger, i tillegg til at det er både replikker, oppramsing og ufullstendige setninger. Dette kan man også se i tekster av andre modernistiske forfattere, som Erlend Loe.

Jørns oppgave!

Av , 23. mai 2012. Postet i Ukategorisert
1

Dette er Jørn Kaarstads eksamensbesvarelse:

I DEL A, som var felles for begge, skulle vi peke på sentrale virkemidler i Haldis Moren Vesaas sitt dikt “Å vere i livet. Tre vers til mor”.

I DEL B kunne vi velge mellom fem forskjellige oppgaver. Jørn valgte oppgave 4 som gikk ut på å skrive en analytisk tolkning av en reklametekst kalt “Dunk dunk” og kommentere verdiene i annonsen.

DETTE ER OPPGAVEN:

DEL A Kortsvarsoppgave

“Å vere i livet. Tre vers til mor” er et dikt der ei av våre fremste diktere Halldis Moren Vesaas virkelig viser sin brillianse som poet. Det er et tradisjonelt dikt, som er satt sammen av tre vers, som hver har åtte linjer.

Tematikken i diktet til Morten Vesaas er vennskap og kjærlighet. Kunsten å uselvisk gi og få kjærlighet. Hun mener at det å dele livet sitt med noen en er glad i og selv oppleve kjærlighet i retur, er den sanneste formen for rikdom. I diktet fungerer rikdom som en metafor på nære vennskap blant venner og familie, mens “fattig” er sidestilt med ensomhet. Dette ser man f.eks i første vers hvor Moren Vesaas sier “gi både hjarte og hender i omsorg som aldri svik, var det som gav meining til ferda di og let deg få kjenne deg rik”. Her ser vi klart at den valutaen rikdom måles i ikke er kroner, euro eller francs, det er kjærlighet mellom mennesker.

Dikteren fortsetter videre og spiller på Maslows behovspyramide og tryggheten vi alle trenger for å leve: “Og den som er rik vil ha seg eit hus som er såleis bygt at alle som høyrer til huset kjenner det godt og trygt”. Her peker Moren Vesaas på at det er samme hvor mye penger du har, det som teller er at du som menneske føler trygghet og har det bra med deg selv. Deg og din personlighet gir merverdi, ikke størrelsen på lommeboka.

Sterke virkemidler i diktet er repetisjon og tilbakeblikk. Moren Vesaas repeterer sentrale begrep i diktet som rikdom. Tilbakeblikk bruker hun i delene av diktet der personen ser tilbake på livet sitt “Fattig var du om aldri i livet du kjenne fekk at mellom deg og dei andre levande straumer gjekk”. Her besjeles også ord som tillit og varme, med at de er “levande straumar”. Avslutningsvis er vi på dødsleiet til vedkommende i diktet. Moren Vesaas skriver “når alt blir gjort opp” som kan tolkes som en metafor på når en ligger for døden, kun da kan man kjenne etter om man levde et lykkelig liv. Og et lykkelig liv, i dette tilfellet, er et liv levd med flusst av kjærlighet fra ens medmennesker.

 

DEL B

 

4.                     Dødsdunket

 

 

Musikk er en uhyre viktig del av mange menneskers liv. Vi våkner med det, går til skolen med det, danser til det, gifter oss til det, slapper av til det og ikke minst lever til det. Selv en grå dag kan skinne bare den rette låten treffer trommehinnene dine. Og det er akkurat dette, alle minnene som knytter seg til musikken vår, Jølstad Begravelsesbyrå prøver å formidle i annonsen “Dunk Dunk”.

Den snaut tre år gamle annonsen er satt sammen av et bilde og en tilhørende tekst. Bildet er i sort/hvitt og viser en mikrofon i et tilhørende stativ, med et trommesett og en gitarforsterker ufokusert i bakgrunnen. Men ingen mennesker. Menneskene er borte. Noe som symboliserer død. De er ikke der de engang var. Det er tomt. Kun musikken står igjen.

Teksten på sin side er en noe uortodoks blanding av et dikt og en salgsplakat, et markedsføringstrekk som har blitt mer og mer vanlig de seneste årene. Da får du det beste fra begge verdener og spiller på det på det impulsive og det rasjonelle i mennesket.

Annonseteksten åpner poetisk med noe som med første øyekast fortoner seg som en beskrivelse av et hjerteinfarkt:

“Det er like for.

I sekundene før.

Det er da du merker det.

Følelsens i brystet…”

Når jeg leser dette, og vet at det er en annonse for et begravelsebyrå, tenker jeg automatisk på døden. Jeg tror det handler om at personen, som omtales, merker stikking i brystet rett før et hjerteinfarktet, men så fortsetter teksten “…når en av dine artister skal opp på scenen, forteller hvor viktig musikk er.”

Det er slettes ikke et infarkt det er snakk om, Jølstad vil fram til den deilige, umiskjennelige følelsen av velbehag en får på konsert. Eller egentlig, vil de fram til begge deler, de bare kamuflerer dødsbudskapet og overlater det til underbevisstheten din. For Jølstad Begravelsesbyrå vil selge et produkt og hvordan selger du et begravelsesprodukt? Med frykt. Frykt for døden. Tanken er at du skal oppfatte både død og glede i åpningen av teksten. Snedig gjort.

Videre peker annonseteksten på at gode konsertøyeblikk varer livet ut. Du er f.eks kanskje ikke like glad i Soundgarden den dag i dag, men du husker fremdeles konserten i 1994 med glede. Annonsørene forteller oss her at minner er viktige. Det er et gjennomgående tema i hele annonsen. Minnene om deg må bevares sier de. Og hvordan bevarer vi minner? Jo, med noe som kjennetegner personen vi minnes. I dette tilfelle musikk. Annonsen til begravelsesbyrået prøver å treffe personer med et lidenskapelig forhold til musikk, personer som ikke vil ha en grå A4-begravelse, noe vi f.eks ser her i tekstlinjen: “Musikken du liker kan også si mye om hvem du er. Og en gang, når du er borte, kan den få andre til å tenke på deg”. Her spiller vi igjen på minner og følelser til de etterlatte. Hvem vil vel ikke huske Ivar som den livsglade konsertgjengeren han en gang var? Ikke som en grå kreftpasient uten hår? Kynisk spill på følelser av Jølstad. Det er nå markedsførerne setter inn støtet. Nå har de deg akkurat der de vil ha deg og starter salgspitchen: “Vi i Jølstad begravelsesbyrå opplever ofte hvor stor betydning slik musikk, ens egen musikk kan ha i en periode med sorg.”. Videre forteller begravelsesbyrået om hvordan musikken som definerte deg som person kan være et viktig virkemiddel for å holde deg levende, selv etter din død. Du er kanskje borte, men minnene og historiene om deg lever videre i musikken. Hvis gamle tante Agathe vil huske sin avdøde nevø trenger hun ikke ty til sin stadig sviktende hukommelse, hun kan sette på favorittlåten hans. Da husker hun lettere den sommeren på hytta da han ikke gjorde annet enn å synge på akkurat den låta. Musikk er ofte knyttet til historier. Det er disse historiene Jølstad vil bevare med en musikalsk begravelse.

Derfor tilbyr de konsumenten å arrangere en privat minnekonsert, med levende musikk i egnede lokaler, skriver de. Begravelsesbyrået mener å vite at slike minnekonserter oppfattes som en viktig markering og en meningsfylt opplevelse for menneskene rundt den avdøde.  Her mener jeg Jølstad bommer grovt. Det skinner klart gjennom at det er kapitalismen som rår ikke begravelsesbyråets ønske om å hedre den avdøde. En person med et lidenskapelig forhold til musikk, ville vel aldri blitt hedret av et slappt coverband? Hvis du elsker Bob Dylan, vil du høre mannens egen raspende vokal, ikke 43 år gamle Gunnars, frontmann i “The Bob & The Dylans”. For en ekte fan holder det ikke med et billig substitutt – vi vil ha ekte vare. Er du glad i Jan Werner holder det ikke å hyre inn Rein Alexander fordi han er tjukk og de ligner. Du vil høre mannen selv. Det tror jeg også gjelder for de etterlatte. De vet at du ikke var glad i Kjell Elvis, det var Elvis Aaron Presley som gjaldt. Kongen selv. Da er det vel mye bedre å dekorere lokalet med bilder av Geir Øvyind og Elvis, mens man f.eks spiller nydelige “American Trilogy”, enn å hyre inn en pubsanger fra Farsund? Men nok digresjoner nå – tilbake til annonseteksten.

Avslutningsvis, etter salgspitchen, går annonseteksten over i diktform igjen: “For musikken treffer hjertet. Og blir der.” På mange måter er Jølstad begravelsesbyårenes svar på forsikringsselgere. Begge utviser en kynisme i lefling med andre menneskers følelser for å selge et produkt. Men det funker. Også på undertegnede. Jeg er kanskje ikke solgt på tanken om et coverband, men ideen med å spille låter i egen begravelse er en tanke som har streifet meg. Vi vil jo at de vi er glad i skal huske oss som de individene vi var. Og hvis en Social Distortion-låt er det som skal til for å minnes en person? Hvorfor ikke? Det er slik jeg vil minnes mine venner og familie. Med historier om glede, som den gangen på Hovefestiavlen i 2007. Ikke som fyllmateriale i en sorgtung kiste.

Verdiene Jølstad Begravelsesbyrå fronter i annonseteksten “Dunk Dunk” er at vi alle er unike. Ingen mennesker er like, ei heller etter sin død. Hvorfor skal man ta til takke med en grå upersonlig begravelse som ikke gir de etterlatte noe annet en sorg. Hvorfor si farvel til et blekt lik i en grå og trist kirke, når du kan si farvel med glede? Hvorfor ikke feire personen man var, med å vise deler av personligheten for de etterlatte? Nå er ikke undertegnede veldig bereist i begravelsesbyrå-annonser, men jeg tror de færreste utlyser samme livsglede som Jølstads. Her er ikke sorg den røde tråden. Det er varmen og gleden fra musikken. Den personen man var slutter ikke å eksistere selv om en ikler seg tredressen. Du, som en historie, lever videre. Den gangen du sang av full hals på Rihanna-konsert i O2 Arena i London, den gangen du traff kjæresten din under en Rise Against-konsert på Øya eller søndagen da deg og kompisen din lå hele dagen i sofaen og hørte på Belle & Sebastian, det er det vi husker deg for. Din livsglede opphører ikke å eksistere, den lever videre, i minner.

 

Joddski = Norges David Guetta?

Foto: Rashid Akrim/NRK

Foto: Rashid Akrim/NRK

Til all vordende journalistspirer der ute, her er et lite tips.  Dersom du noen gang skal intervjue Joddski, aldri, jeg gjentar aldri, sammenlign ham med en rimelig velkjent house-DJ ved navn David Guetta.

Alt lå til rette for et rimelig artig intervju da Jørgen Nordeng aka. Joddski gjesta Jørn og Tuva i Hallo P3 i går. Ex-Tungtvanneren  skulle fortelle om hvordan det er å samarbeide med alt fra Amulet, Manna, Staalfrokost til RSP (Hålogalandslaget).

Ikke nok med det, Joddski hadde tatt med seg en liste over de tre verste musikalske samarbeidene i verdenshistorien. Bra utgangspunkt for god stemning? Ja!

Ting går knirkefritt helt til frasen “Asså er du litt sånn David Guetta-stilen når det kommer til å samarbeide?” blir ytret.

Hør Joddski bli forbanna her:

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/05/Joddski-sint.mp3|titles=Joddski- sint]

– Hva betyr det? At jeg er en 40 år gammel femi franskmann som lager cheezy house? spør rapperen Hallo P3.

LAST NED HELE PODKASTEN VÅR HER

– Begge samarbeider jo med artister i forskjellige sjangre?

– Han gjør jo alt han tar i til forferdelig russecrap-musikk. Nå ble jeg sint, utbryter Joddski.

Hør hele det elleville intervjuet med Nord-Norges stolhet her:

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/05/Joddski-Del-1.mp3|titles=Joddski – Del 1]

Da vi omsider var ferdig med Guettagate var tiden inne for å spre litt godt gammeldags hat. Og hatet var virkelig fortjent. Joddski hadde med seg en liste over artister som aldri skulle ha funnet den musikalske tonen sammen.

Lou Reed & Metallica, Ja Rule(verdens verste rapper?) & Metallica og sist men ikke minst Insane Clown Posse & Jack White!

Hør Joddski raljere over de tre verste musikalske samarbeidene i verdenshistorien:

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/05/Joddski-Del-2.mp3|titles=Joddski – Del 2]

“Kåre” fra Vestfold bruker dagene på drikking og fisking. På NAVs regning…

Foto: Hans Erik Weiby/NRK

Det kalles “Naving” eller “Å Nave”. Kort og greit en samlebetegnelse på folk som ønsker å gjøre alt annet enn å jobbe, samtidig som de får en klekkelig sum penger fra NAV.

I flere norske byer, blant annet Haugesund, har antall unge mennesker som “naver” eksplodert de siste årene.

En av dem som går under kategorien “naver” er gladgutten “Kåre” på 27 år, fra ei øy utenfor Vestfold. “Kåre” tok en liten pause fra sine daglige rutiner, som innebærer ørretfisking og store mengder Captain Morgan, for å ringe Hallo P3 i går. 

Hør “Kåres” utrolige historie her:

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/05/Kaare-Del-1.mp3|titles=Kaare – Del 1]

Her fortalte han blant annet hvorfor han mener det er helt legitimit å motta støtte fra NAV, samtidig som han ikke har jobba på rundt fire år.

– Jeg fant ut en dag at jeg var alt for ung og sprek til å jobbe. Jeg er 27 år og har annet å bruke tiden min på enn å jobbe, sier han.

FØLG HALLO P3 PÅ TWITTER

En av dem som så rødt da hun hørte om trygdesnyltinga til “Kåre” var Ingrid på 27 år fra Oslo. Hun har lidelsen ME og har selv erfaring fra NAV-systemet:

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/05/Ingrid-Del-2.mp3|titles=Ingrid – Del 2]

Kutt hele faenskapet!

For å få bukt med problemene foreslo 26 år gamle Helge, også han fra Vestfold, å kjøre den harde linja.

Vis ingen nåde – kutt alt som heter dagpenger. Helge mener nemlig at alle kan få seg jobb – hvis de virkelig vil.
Hør Helge fortelle her:
 [audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/05/Helge-Del-3.mp3|titles=Helge – Del 3]

Kjenner du noen som “naver”?

Med ka(r)mera på slep

Av , 25. april 2012. Postet i Sending
X

Disse to satser alle pengene sine på å lage tv. Håpet er at du snart får se dem på en tv-kanal nær deg.

Mari og Audhild. Foto: medkarmapaaslep.wordpress.com

I sommer gjør de det. Endelig. Etter et år med idéutvikling og crew-jakt er de omsider klare. I sommer drar Mari Dahl fra Askim og Audhild Haugeberg fra Karmøy til USA – helt uten penger – for å lage tv.

De to studentene, som begge studerer i Kristiansand, har satset alle sparepengene sine på dokumentarprosjektet “Med karma på slep“.

– Vi skal dra til mulighetens land med tomme lommer for å se om vi klarer å komme oss på tvers av USA ved hjelp av karma, sier Audhild Haugeberg til Hallo P3.

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/04/Audhild.mp3|titles=Audhild]

Vi venter på stipend nå!

Fotografer er leid inn og USA-billetter betalt. Alt av Audhild og Mari selv.

Pengene har de fått fra jobb på henholdsvis Vero Moda og Peppes Pizza, ved siden av studiene. For sponsorer har de ikke.

– Foreløpig har vi brukt nærmere 20 000 kroner og det er bare på billettene, vi skal også prøve å få en bobil til fotografene som skal være med. Vi har sjekka priser og det ligger på rundt 50 000, sier Mari til Hallo P3.

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/04/Audhild-2.mp3|titles=Audhild 2]

Store summer står på spill, men håpet er at tv-kanaler hjemme i Norge skal sitte klar med sjekkheftet når jentene returnerer.

– Hvis ingen er interessert i tv-serien når vi kommer hjem er det ikke så mye å gjøre. Da håper vi ihvertfall at vi sitter igjen med gode minner, sier jentene til Hallo P3.

Se hvordan det gikk da jentene reiste på “prøvetur” fra Stavanger til Oslo uten penger:

Når var sist du virkelig tok sjansen?

Hva inneholder egentlig kjøttet i fredagstacoen din? Svaret får du her!

Foto: Renee Comet/National Cancer Institute

Du finner det i kjøledisken på Reman, i pølseboden på hjørnet og spiser det mest sannsynlig daglig. Det brukes  i alt fra kyllingkjøttdeig til pølser og kalles Mekanisk Utbeinet Kjøtt, eller bare MUK-kjøtt.

Dette “kjøttet” er en masse som lages ved at bein og annet avfall fra slaktede griser og fjørkre sendes gjennom en spesiell maskin.

Det er nemlig ikke all kjøttet på kyllingen eller grisen som kan skjæres av med kniv, enkelte plasser kommer rett og slett ikke kniven til, f.eks rundt bein og i beinmarg. For å utnytte alt kjøttet, knuses det som er igjen.

Hør mesterkokk Øyvind Hjelle fortelle om MUK-kjøtt her:

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/04/Hjelle-Del-1.mp3|titles=Hjelle Del 1]

– Skroget som er igjen utsettes for en mekanisk press mot en sil og det som kommer ut er per definisjon utbeinet kjøtt, sier mesterkokk, Øyvind Hjelle, kjent fra “Vis meg ditt kjøleskap” på TV3, til Hallo P3.

Fremgangsmåten er ikke særlig delikat og sluttresultatet kvalifiserer heller ikke til betegnelsen kjøtt, ifølge Mattilsynet. Men det er helt ufarlig å spise.

 Etter at MUK-kjøttet har blitt presset ut av silen, blir kjøttet grått i løpet av få minutter. Det er en god del bakterier i det.

– CRABSTICKS ER IKKE KRABBE

Hjelle forteller at heller ikke fiskeriindustrien er fri for billige preparater. De har sin egen variant av MUK-kjøtt, kalt Surimi. Det finner man i alt fra fiskepudding til crabsticks.

–  Etter at du har filtrert fisken så har du igjen litt diverse. Det tilsettes stivelse, melk og aroma og kalles crabsticks. Men krabbe  er det ikke, tordner kokken til Hallo P3.

Hør Hjelle fortelle om alternativer til MUK-kjøtt her:

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/04/Hjelle-Del-2.mp3|titles=Hjelle Del 2]

I DISSE PRODUKTENE FINNER DU MUK-KJØTT

Hjelle mener de konstante priskrigene mellom de store matvarekjedene må ta mye av skylden for MUK-kjøtt og Surimi.

DISKUTER MUK-KJØTT PÅ TWITTER HER

– Det skal hele tiden være den billigste matkurven osv. Da jobber jo industrien for å lage de billigste produktene og da får du laveste kvalitet, sier Hjelle.

Har du sluttet å spise produkter etter at du fant ut hvordan de ble laget? Eller bryr du deg ikke?

Fortell oss i kommentarfeltet!

Mandag handlet det om prostitusjon i Hallo P3. En av de mørkeste og mest grufulle sidene innenfor prostitusjon er menneskehandel. Vår reporter Frid Kvalpskarmo Hansen tok kontakt med lederen for Rosaprosjektet Milrid Mikkelsen, som jobber mot menneskehandel i Norge.

Hentes på landsbygda.

– Jentene blir hentet fra landsbygda og lovet et bedre liv med en jobb i Europa. I realiteten havner de på gata som prostituerte med en massiv gjeld til menneskene som skulle hjelpe de bort fra slumlivet i Nigeria.

– I Norge er det ca 200 jenter som tvinges til prostitusjon.

[audio:http://p3.no/wp-content/uploads/2012/04/Mennskehandel.mp3|titles=Menneskehandel del1]

– De betjener 10 til 15 menn ca 6 dager i uken.
[audio:http://p3.no/wp-content/uploads/2012/04/Menneskehandel.mp3|titles=Menneskehandel del2]
Leo og de utstøtte

I episode 5 av Leo og de utstøtte møter vi den prostituerte Tracy som ble lurt inn i sexmarkedet i Norge som 16åring.

– Jeg ble “oppdaget” i Nigeria da jeg var 16 år, av en dame som ga uttrykk for at hun likte meg, og ville hjelpe meg med å dra til Europa for å få skolegang og et bedre liv, forteller Tracy.

Hele episoden kan du se her.

– Nettserier er kred!

Av , 12. april 2012. Postet i Sending
X

Hallo P3 går årets blogger, Tegnehanne, nærmere i sømmene. Hør intervju her!

SKjermdump: tegnehanne.no

Tegnehanne, eller Hanne Sigbjørnsen som hun egentlig heter, kan det neste året smykke seg med tittelen “Årets blogger“, etter at hun gjorde rent bord under Vixen Blog Awards tidligere i år.

21-åringen fra Time i Rogaland er på mange måter en atypisk blogger. Mens andre bloggere bruker fargestifter i ansiktet, fortrekker Tegnehanne å bruke dem på papir.

LAST NED PODKASTEN VÅR HER

I bloggformat forteller hun om alt fra hennes noe anstrengte forhold til mais til hennes nye kjæreste Jostein.

– Det er en selvbiografisk tegneserie i bloggformat. Jeg er veldig personlig, sier Tegnehanne til Hallo P3.

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/04/Tegnehanne-del-1.mp3|titles=Tegnehanne – del 1]

Jeg vil si at tegneserier er på vei opp. Det å være nerd er blitt kult.

Tegnehanne, som på mange måter representerer fremtidens serieskapere, startet imidlertid tegnekarrieren på den høyst tradisjonelle måten. Hennes første arbeid var avisserien, H & M, som ble publisert bla. i Sandnesposten og Dagbladet.

Men Sigbjørnsen fant fort ut at bloggformatet passet henne bedre enn de tradisjonelle avisstripene.

FØLG OSS PÅ TWITTER HER

– Jeg har alltid slitt litt med stripformatet. Hvis du lager en blogg får du mye mer plass til å føre historien videre enn du får med stripeformatet, sier hun.

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/04/Tegnehanne-del-2.mp3|titles=Tegnehanne – del 2]

Hun mener vi vel se enda mer til absurde nettserier (som hennes egen) i fremtiden. Ihvertfall hvis vi legger utviklingen på verdensbasis til grunn. Og det gjør vi. 

SE BILDE AV EN SKIKKELIG RÅ FOTBALLSTADIUM LAGA AV TACOS HER

– Det er det som er populært nå. Brutal humor som f.eks Cyanide and Happiness er et alternativ til den mer koselige humoren vi ser i tradisjonelle serier, avslutter bloggeren.

Hva er din favoritt tegneserie?

– Alt kan køddes med!

Av , 3. april 2012. Postet i Sending
X

Kun én ting provoserer komiker Dag Sørås. Dårlig stand-up. Utenom det, kan han kødde med alt.

Slik ser han ut på scenen dere! Foto: Jim R.Didriksen

Han kan ta de mørkeste temaene du kan forestille deg og vri dem om til å bli morsomme.

Han  har vunnet prisen som beste nykommer under Komiprisen i 2007,  hatt serier på Tv2 Zebra og VG TV, men den foreløbige karrierehøydaren til komiker Dag Sørås står en alkoholisert amerikaner for.

I 2010 ble nemlig Sørås håndplukket av legenden Doug Stanhope, kanskje verdens beste og mest kontroversielle stand-up-komiker, til å varme opp for ham i London.

– Jeg kan ikke få noe større kompliment enn det. Han er den beste komikeren gjennom tidene, sier 34-åringen til Hallo P3.

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/04/Dag-1.mp3|titles=Dag 1]

Både Stanhope og Sørås har det til felles at de kan kødde med alt, absolutt alt.  Så fremt man greier å gjøre temaet morsomt da, noe som ikke alltid er like lett.

LAST NED PODKASTEN VÅR HER

– Personlig har jeg ikke funnet et tema som er “off limits”, men det er mange temaer jeg ikke har klart å gjøre morsomme, som f. eks aktiv dødshjelp, sier Sørås.

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/04/DAg-2.mp3|titles=DAg 2]

Selv om det går lenge mellom hver gang noe slår ut på drøyhetsskalaen til Sørås, er det én ting som provoserer. Dårlig stand-up, spesielt vitser som spiller på stereotypiske kjønnsrollemønster.

SE BILDE AV APEKATT MED MASKINGEVÆR HER

– Straks en komiker snakker om at “vi gutta er sånn og sånn og dere jenter er…” blir jeg irritert. Jeg kjenner meg ikke igjen i det i det hele tatt, avslutter komikeren.’

Hva provoserer deg?

Velkommen til Nutabuland

Av , 2. april 2012. Postet i Sending
X

Sterke følelser for nabokalven? Glad i å spise babymat fra et bur i hagen? Da er dette plassen for deg!

Typiske innbyggere i Nutabuland med sine respektive bedre halvdeler.

Selv om man synger “for i Bakvendtland der kan alt gå an” så er det slettes ikke tilfellet. Det er regnspikka løgn! Prøv å dra med deg islandshesten din på en finere restaurant for en bedre middag i Bakvendtland. Du blir møtt av en kald skulder og nekta adgang. De er hyklere er de!

Men det finnes én plass, én myteomspunnet plass der alt du kan drømme om er lov. Nutabuland. Ingenting er tabu – alt er normalt. Undertegnede er en meget begavet gravende journalist, på lik linje med Gunter Wallraff.  Utstyrt med løsbart og parykk fikk mitt alias,  stalldrengen Bernt,  innpass i Nutabuland.

Jeg tok på meg skjult mikrofon og tok opp tilfeldige situasjoner i Nutabuland, blant annet landets nasjonalsang:

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/04/Nutabuland-11.mp3|titles=Nutabuland 1]

Ordføreren i Nutabuland, Ruth Olsen, stilte velvillig opp til fotografering.

Jeg hadde mange spørsmål på min reise. Hvordan var disse menneskene? Hva spiste de? Hva likte de å gjøre?  De visste seg at den gjennomsnittlige Nutabulendingen ikke er så veldig ulik deg og meg.

De kommer for sent på jobben, liker å ta seg en pils i godt lag, gleder seg til fredagen og går selvfølgelig på søndagstur som folk flest.

En dag jeg var ute på tur som mitt alias, stalldrengen Bernt, traff jeg på en kar i 40 åra, ved navn Kåre Hansen.

Kåre jobbet på den lokale bensinstasjonen, var en ivrig tilhenger av Nutabukameratene (Nutabulands fotball-lag) og likte Phil Collins.

Hør da jeg møtte Kåre og kona på søndagstur her:

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/04/Nutabuland-2.mp3|titles=Nutabuland 2]

Litt senere traff jeg på to karer i sin beste alder (velg den alderen du synes er best!) som hadde vært ute på byen dagen før.

Medtatte og fyllesyke slappet de av på en av Nutabulands mange utsøkte restauranter, hvor de nøt hver sin Pandaburger med bambus-frites.

Latteren satt løst da gutta fortalte om gårsdagens fangst ute på dansegulvet. Ei riktig purke!

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/04/Nutabuland-3.mp3|titles=Nutabuland 3]

Noe for deg, eller?

Dette skal redde bygda!

Av , 29. mars 2012. Postet i Sending
1

Ingenting som litt hud for å fronte sunn norsk bondeungdom!

Ungdomspolitiker, Magnus Lajord, pryder et av kalenderbildene! Foto: Cathrine Dokken/Kreativ Strek

Hvis jeg sier bygd, tenker du da på kreative kunstnere i turtleneck eller heller du mer mot en kar i Felleskjøpetdress som tygger skrå? Tipper sistnevnte.  Du er ikke alene. Meningmann ser på bygde-Norge som traust og kjedelig. Det har et knippe bygdeungdommer tenkt å gjøre noe med.

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/03/Sandra-Borch-Del-1.mp3|titles=Sandra Borch – Del 1]

Fordommene mot oss sier at vi er harry ungdom som ikke gjør annet enn å drikke heimbrent.

Det startet som en idé etter en flaske vin (ikke heimbrent) . Nå,  flere flasker vin og over 200 000 kroner senere,  er Senterungdommens sexy bondepikekalender i ferd med å materialisere seg.

– Vi ønsker å endre på inntrykket folk har av bygda. F. eks at det er en gudsforlatt plass som ingen vil flytte til, sier Sandra Borch, leder i Senterungdommen til Hallo P3.

– Det kan bli ganske heftig

Sjefen sjøl, Sandra Borch. Foto: Senterungdommen

Første del av kalenderen, som lanseres i november, ble knipset i Vang i Valdres. Ungdom fra 19 til 26 år stilte velvillig opp for å gi distriktsnorge et nytt og moderne image. Nesten fotoshoot er i Trondheim i juni, da lover Borch betraktelig mindre klær på ungmøyene fra landet.

– De fleste vil få konsentrasjonsvansker når de ser bildene, sier 23-åringen til Hallo P3.

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/03/Sandra-Borch-Del-2.mp3|titles=Sandra Borch – Del 2]

Les også: Bygdejenter legger ut vågale bilder

Konsentrasjonsvansker til tross. Borch har tro på at en sexy kalender kan være katalysatoren det norske folk trenger for å flytte til bygda.

– Tenk deg lettkledde damer som høster høy en varm sommer dag. Det er rå hot, sier Borch.

Marte Nesheim og Marit Krogsæter poserer. Foto: Senterungdommen

Den skal fremme bygda. Den skal fremme sunn norsk ungdom.

Men ikke alle har latt seg sjarmere av de dristige ungdomspolitikere. Sandra Borchs lite tilslørte bondepiker har også skapt oppstyr i enkelte leirer.

– Vi har fått en del negative reaksjoner fra kvinneorganisasjoner som ikke liker at kvinner kler av seg, sier lederen til P3, uten at hun bryr seg nevneverdig mye om akkurat det.

Har du troen på tiltaket?

Når panting av flasker ikke er nok. Her er musikerne som bryr seg om miljøet!

Radiohead er veldig miljøbevisste. Foto: http://en.wikipedia.org/wiki/User:Kollision

Økologisk rock. Det høres unektelig ut som noe heimkunnskap-læreren din på barneskolen fant opp, for å flette ordet rock inn i undervisningen (som jo får ting til å låte rimelig mye kulere). Men økologisk rock, eller miljøvennlig musikk om du vil, er faktisk en økende trend blant festivaler og musikere verden over.

– Det er f.eks enkelte artister som Thom Yorke og Radiohead som er veldig veldig nøye på hvor mye de reiser, sier Julie Forchhammer, mljøsjef i Øyafestivalen.

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/03/Miljo-del-1.mp3|titles=Miljo del 1]

Radiohead vurderte på et tidspunkt å kutte ut all turnévirksomhet på grunn av klimgassutslippene det forårsaker.

– Men de har investert mye penger og fått med seg mange flinke folk, for å finne ut hvordan de kan turnere på en mest mulig miljøvennlig måte, sier Forchhammer til Hallo P3.

[audio:https://p3.no/hallop3-arkiv/files/2012/03/Miljo-del-2.mp3|titles=Miljo del 2]

Andre eksempler er artister som dropper fysisk promomateriale som cd-singler og sender ut låter i digitalt format. Det finnes og de som har resirkulert plastikk i platecoverne. Coldplay, og nevnte Radiohead, bruker konsekvent miljøvennlig LED-lys på sine konserter.

Men vi må aldri glemme de andre ildsjelene. “Artister” som lager støttelåter for saker de brenner for. Tanken er god – resultatet…

Okei, Lars Haltbrekken er ingen profesjonell musiker. Men det er Gatas Parlament. Så da de laga låt for Natur & Ungdom ble vel resultatet minneverdig, eller?

Har du eksempler på flaue miljølåter?