Hei, denne nettsidene blir ikke lenger oppdatert. Gå til http://p3.no/hallop3 for ferske og fine artikler om Hallo P3.

Noen mennesker er så flinke og bra at de burde få litt ekstra oppmerksomhet. Enten de jobber for harde livet for en sak som ingen andre bryr seg om, eller kanskje fordi de har laget eller gjort noe som fortjener å bli dyttet frem i lyset. Disse menneskene får akkurat den oppmerksomheten i spalten «Ukas hedersgjest» i Hallo P3.

Meld på din kandidat

Hver mandag kommer ukas hedersgjest på besøk i Hallo P3-studioet. Før sommeren hadde vi alt fra Norges yngste forlagssjef til ildsjel og deltaker i «Sjukt sprek», en treningsgruppe for unge mennesker som har overlevd kreft. Da Liz-Marie fra kantina på NTNU var innom var det så god stemning i studio at det nesten ikke var til å holde ut. Selv om det er stort sprik mellom det disse personene har gjort, er fellesnevneren at de alle fortjener å få litt ekstra oppmerksomhet.

Vi vet at det finnes mange flere der ute som er så bra at de fortjener å vises frem på P3. Meld på din kandidat til hallop3@nrk.no, og fortell hvorfor denne personen burde kunne flotte seg med tittelen «Ukas hedersgjest»!

Hallo P3 har sesongens første sending kl 17.03 mandag 12 august.

Dette er Tuva Fellmans eksamensbesvarelse:

I DEL A, som var felles for begge, skulle vi peke på sentrale virkemidler i Haldis Moren Vesaas sitt dikt “Å vere i livet. Tre vers til mor”.

I DEL B kunne vi velge mellom fem forskjellige oppgaver. Tuva valgte oppgaven som gikk på å skrive en analytisk tolkning av en modernistisk tekst og peke på modernistiske trekk i teksten.

DETTE ER OPPGAVEN:

Del a – kortsvarsoppgave

Å vere i livet

Tre vers til mor

Rik på kjærlighet

“Å vere livet” kan forstås som et dikt skrevet til forfatterens mor. Etter min tolking går tematikken i diktet ut på at moren nå er død og verselinjene beskriver henne som person i forhold til omgivelsene. Med omgivelsene menes for eksempel familie og venner. Grunnlaget for denne tolkningen ligger blant annet i linjer som “det som gav meining til ferda di”. Det kan forstås som at ferden nå er avsluttet, altså at moren er død.

Et viktig virkemiddel i “Å vere livet” er beskrivelsene av de materialistiske tingene i livet, som er metaforer for kjærelighet og omsorg. Dette kommer frem i første vers hvor det beskrives en intens omsorg som moren opplever og gir. Det står at det er dette som gjør at moren kan føle seg rik. Virkemiddelet står sterkere i andre vers hvor det beskrives et hus som skal bygges og som alle rundt skal like. Huset representerer familien til moren. Dette er noe hun har bygget opp og gjort at alle som kommer inn, føler seg velkommen. Virkemiddelet gjør at leseren ser ting i et annet perspektiv. Når kjærelighet forstås som rikdom, blir det lettere å måle kjærligheten. Dette gjør at forfatteren viser hvor mye moren var elsket, uten å si at hun var elsket høyt. I stedet kan hun si at moren var rik. Det å være rik er noe vi har et tydelig forhold til og et klart bilde av.

Videre er diktet delt opp i tre vers. Dette kan forstås som et virkemiddel som gjør at diktet får en tydelig fremgang. I første vers beskrives det hvordan moren var i livet. Hun var der med omsorg og kjærlighet. Dette kan oppfattes som starten av en historie. Historien videreutvikler seg når det i andre vers fortelles hva moren gjorde. Hun bygde et hus og økte sin rikdom. Det tredje verset blir avslutningen til historien. Her oppsummeres det at moren aldri har vært fattig, selv om livet kanskje var vanskelig. Det avsluttes med at alt i alt har hun fått igjen mer enn hun ga. Som skrevet tidligere skaper oppdelingen en fremgang i form av en start, en midt og en avslutning. Dette gjør at leseren sitter igjen med følelsen av å ha fått fortalt en fortelling.

DEL B

Oppgave 1

 Når du ikke får det til

 Teksten “Mann med koffert” tolker jeg i lys av det moderne samfunn og hvordan mennesker takler hverdagslige og eksistensielle problemer. Tematikken er modernistisk med tanke på den reelle problemstillingen, men samtidig den svevende og ureelle handlingen. Tematikken omhandler en mann som ikke får til å være en del av samfunnet. Det vil si at han hele tiden befinner seg i samfunnet, men føler seg ikke som en verdig del av det.

Gjennom hele teksten er det mye fokus på kofferten mannen bærer på i starten av teksten. Kofferten kan forstås som et symbol på mannens fortid. På samme måte som at vi sier at folk har “mye bagasje”, har mannen alltid med seg denne firkanten fra tidligere av, som kan forstås som opplevelser og erfaringer fra fortiden.

En viktig del av teksten er også mannens barn. Barnet kan forstås som forpliktelsene vi har til resten av samfunnet den dag i dag. Ting som å ta en utdannelse, få en jobb, betale skatt i tillegg til mindre oppgaver, kan for mange virke utfordrende og nesten umulig. På den måten kan de oppfatte presset som en konstant sutring fra en viktig person de hele tiden prøver å tilfredsstille. For eksempel prøver mannen å gjøre det bedre for barnet ved å putte det i kofferten når hun eller han er sliten i beina. Det å putte et barn i en koffert er helt feil måte å takle problemet på. Dette viser at mannen tydelig tar feil valg, men at han prøver.

Et viktig vendepunkt for mannen er når han legger barnet i kofferten og venstre hånden blir ledig. Det at han da har en ledig hånd kan tolkes som at han opplever en følelse av frihet. Det vil si at han oppnår frihet ved å ikke bry seg om omgivelsene. Da de fleste mennesker er høyrehendte, gjør vi ofte de viktige tingene med den hånden. Det at mannen har kofferten i høyre hånd kan symbolisere at han setter kofferten, hans fortid, høyere enn barnet, som er omgivelsene og forpliktelsene rundt han. Men når barnet er i kofferten og forsatt ikke er fornøyd gir han til slutt nytt forsøk på å tilfredsstille det, men også på helt feil måte. Barnet sovner etter hvert inn. Dette kan forstås som at når enkelte mennesker hele tiden prøver å passe inn og tilfredsstille samfunnet, men ikke får det til på grunnlag av feil fremgangsmåte, vil etter hvert samfunnet gi opp og slutte å bry seg. Etter hvert blir sutringen borte og mannen glemmer at den i det hele tatt var der.

Det kan virke som at når folk rundt deg slutter å bry seg, blir spesielt vanskelig å holde seg på rett spor. Dette kommer tydelig frem når mannen ankommer togstasjonen. Han setter fra seg alt han har i en oppbevaringsboks og begynner å drikke. Dette viser at han ikke vil kaste det han har ennå, da en oppbevaringsboks er trygg og kommer til å forbli der den er. Han bestemmer seg for at han kan la kofferten ligge i oppbevaringsboksen. Dette viser at mannen gjerne vil ha litt avstand fra fortiden og erfaringene han har fra før av. I tillegg ligger barnet i kofferten og selv om han blir minnet på at han burde hatt med seg det på toget, reagerer han ikke på det. Det at turen blir beskrevet som fredfull viser at mannen er fornøyd med valget. Altså er han ikke lenger er opptatt av hverken omgivelser eller tidligere erfaringer.

Tiden fremover kan forstås som en tid utenfor samfunnet. En tid fylt med noe nytt og spennende, en mulig tolkning er bruk av rusmidler. Geita mannen treffer kan symbolisere nettopp dette. Den beskrives som blank og frisk i motsetning til barnet, som var lite og slitent. Her kan det trekkes linjer til ting du aldri har vært borti før, men som fremstår som mye bedre enn det gamle. I tillegg forstår han geita som trygg og god. Det vises når den lener seg mot mannen og han kan kjenne varmen fra magen komme over på sin. På denne måten kan det virke som at mannen får tillit til geita, på samme måte man kan få tillit til andre i samme miljø som deg selv. Med andre ord tolker jeg denne perioden som en tid hvor mannen ikke forholder seg til noe annet enn geitemelka, som kan tolkes som rusmidler. I tillegg ligner forholdet mellom geita og mannen relasjonen rusmisbrukere virker å ha mellom seg. Det er de mot resten av verden og de forholder seg lite til tid og sted.

Videre bli mannen svikta av geita. En dag kommer den plutselig ikke tilbake. Det står skrevet at mannen hutrer og at snøen legger seg. Dette kan være et symbol på at mannen innser at han er alene, uavhengig av hva som ha skjedd med geita. Den kommer uansett ikke tilbake. Dermed ser ikke mannen noe annet valg enn å vende tilbake til samfunnet. Det han har å vende tilbake til er oppbevaringsboksen, som inneholder kofferten og barnet. Som skrevet tidligere setter mannen kofferten høyest og derfor blir han glad når han ser at den er like hel. Dette kan forstås som at han finner tilbake til seg selv. Han innser at selv om han har vært borte lenge, har han forsatt erfaringene og opplevelsene. Barnet, de tidligere sutrende omgivelsene, er det nå bare skjelettet igjen av. Og det er først nå han klarer å sette pris barnet. Dette kan tolkes ut i fra beskrivelsen av at han finner en ny klang når han slår knoklene mot hverandre. Alt annet i kofferten kaster han da det er gammelt eller utgått. Det eneste han vil bruke er skjelettet til barnet. Dette forstår jeg som at han kommer tilbake til samfunnet og at barnet eller de tidligere omgivelsene, blir en del av hans nye erfaring. Dette er noe han bærer med seg i sitt nye liv hvor han lykkes på en helt annen måte. Igjen nevnes den ledige venstre hånden. I motsetning til starten av historien hvor han hadde noe i begge hendene, er nå den vestre ledig. Dette viser at mannen opplever frihet på en helt annen måte, forhåpentligvis på en måte han klarer å takle.

Jeg tolker dette som en tekst som viser hvor vanskelig det kan være for enkelte å passe inn i samfunnet. Den viser et ønske om å unnslippe virkeligheten, men også det å innse at det faktisk ikke er mulig. Oppbygningen i teksten er tydelig modernistisk da det er uregelmessige verseinndelinger, i tillegg til at det er både replikker, oppramsing og ufullstendige setninger. Dette kan man også se i tekster av andre modernistiske forfattere, som Erlend Loe.

Dette er Jørn Kaarstads eksamensbesvarelse:

I DEL A, som var felles for begge, skulle vi peke på sentrale virkemidler i Haldis Moren Vesaas sitt dikt “Å vere i livet. Tre vers til mor”.

I DEL B kunne vi velge mellom fem forskjellige oppgaver. Jørn valgte oppgave 4 som gikk ut på å skrive en analytisk tolkning av en reklametekst kalt “Dunk dunk” og kommentere verdiene i annonsen.

DETTE ER OPPGAVEN:

DEL A Kortsvarsoppgave

“Å vere i livet. Tre vers til mor” er et dikt der ei av våre fremste diktere Halldis Moren Vesaas virkelig viser sin brillianse som poet. Det er et tradisjonelt dikt, som er satt sammen av tre vers, som hver har åtte linjer.

Tematikken i diktet til Morten Vesaas er vennskap og kjærlighet. Kunsten å uselvisk gi og få kjærlighet. Hun mener at det å dele livet sitt med noen en er glad i og selv oppleve kjærlighet i retur, er den sanneste formen for rikdom. I diktet fungerer rikdom som en metafor på nære vennskap blant venner og familie, mens “fattig” er sidestilt med ensomhet. Dette ser man f.eks i første vers hvor Moren Vesaas sier “gi både hjarte og hender i omsorg som aldri svik, var det som gav meining til ferda di og let deg få kjenne deg rik”. Her ser vi klart at den valutaen rikdom måles i ikke er kroner, euro eller francs, det er kjærlighet mellom mennesker.

Dikteren fortsetter videre og spiller på Maslows behovspyramide og tryggheten vi alle trenger for å leve: “Og den som er rik vil ha seg eit hus som er såleis bygt at alle som høyrer til huset kjenner det godt og trygt”. Her peker Moren Vesaas på at det er samme hvor mye penger du har, det som teller er at du som menneske føler trygghet og har det bra med deg selv. Deg og din personlighet gir merverdi, ikke størrelsen på lommeboka.

Sterke virkemidler i diktet er repetisjon og tilbakeblikk. Moren Vesaas repeterer sentrale begrep i diktet som rikdom. Tilbakeblikk bruker hun i delene av diktet der personen ser tilbake på livet sitt “Fattig var du om aldri i livet du kjenne fekk at mellom deg og dei andre levande straumer gjekk”. Her besjeles også ord som tillit og varme, med at de er “levande straumar”. Avslutningsvis er vi på dødsleiet til vedkommende i diktet. Moren Vesaas skriver “når alt blir gjort opp” som kan tolkes som en metafor på når en ligger for døden, kun da kan man kjenne etter om man levde et lykkelig liv. Og et lykkelig liv, i dette tilfellet, er et liv levd med flusst av kjærlighet fra ens medmennesker.

DEL B

4.                     Dødsdunket

Musikk er en uhyre viktig del av mange menneskers liv. Vi våkner med det, går til skolen med det, danser til det, gifter oss til det, slapper av til det og ikke minst lever til det. Selv en grå dag kan skinne bare den rette låten treffer trommehinnene dine. Og det er akkurat dette, alle minnene som knytter seg til musikken vår, Jølstad Begravelsesbyrå prøver å formidle i annonsen “Dunk Dunk”.

Den snaut tre år gamle annonsen er satt sammen av et bilde og en tilhørende tekst. Bildet er i sort/hvitt og viser en mikrofon i et tilhørende stativ, med et trommesett og en gitarforsterker ufokusert i bakgrunnen. Men ingen mennesker. Menneskene er borte. Noe som symboliserer død. De er ikke der de engang var. Det er tomt. Kun musikken står igjen.

Teksten på sin side er en noe uortodoks blanding av et dikt og en salgsplakat, et markedsføringstrekk som har blitt mer og mer vanlig de seneste årene. Da får du det beste fra begge verdener og spiller på det på det impulsive og det rasjonelle i mennesket.

Annonseteksten åpner poetisk med noe som med første øyekast fortoner seg som en beskrivelse av et hjerteinfarkt:

“Det er like for.

I sekundene før.

Det er da du merker det.

Følelsens i brystet…”

Når jeg leser dette, og vet at det er en annonse for et begravelsebyrå, tenker jeg automatisk på døden. Jeg tror det handler om at personen, som omtales, merker stikking i brystet rett før et hjerteinfarktet, men så fortsetter teksten “…når en av dine artister skal opp på scenen, forteller hvor viktig musikk er.”

Det er slettes ikke et infarkt det er snakk om, Jølstad vil fram til den deilige, umiskjennelige følelsen av velbehag en får på konsert. Eller egentlig, vil de fram til begge deler, de bare kamuflerer dødsbudskapet og overlater det til underbevisstheten din. For Jølstad Begravelsesbyrå vil selge et produkt og hvordan selger du et begravelsesprodukt? Med frykt. Frykt for døden. Tanken er at du skal oppfatte både død og glede i åpningen av teksten. Snedig gjort.

Videre peker annonseteksten på at gode konsertøyeblikk varer livet ut. Du er f.eks kanskje ikke like glad i Soundgarden den dag i dag, men du husker fremdeles konserten i 1994 med glede. Annonsørene forteller oss her at minner er viktige. Det er et gjennomgående tema i hele annonsen. Minnene om deg må bevares sier de. Og hvordan bevarer vi minner? Jo, med noe som kjennetegner personen vi minnes. I dette tilfelle musikk. Annonsen til begravelsesbyrået prøver å treffe personer med et lidenskapelig forhold til musikk, personer som ikke vil ha en grå A4-begravelse, noe vi f.eks ser her i tekstlinjen: “Musikken du liker kan også si mye om hvem du er. Og en gang, når du er borte, kan den få andre til å tenke på deg”. Her spiller vi igjen på minner og følelser til de etterlatte. Hvem vil vel ikke huske Ivar som den livsglade konsertgjengeren han en gang var? Ikke som en grå kreftpasient uten hår? Kynisk spill på følelser av Jølstad. Det er nå markedsførerne setter inn støtet. Nå har de deg akkurat der de vil ha deg og starter salgspitchen: “Vi i Jølstad begravelsesbyrå opplever ofte hvor stor betydning slik musikk, ens egen musikk kan ha i en periode med sorg.”. Videre forteller begravelsesbyrået om hvordan musikken som definerte deg som person kan være et viktig virkemiddel for å holde deg levende, selv etter din død. Du er kanskje borte, men minnene og historiene om deg lever videre i musikken. Hvis gamle tante Agathe vil huske sin avdøde nevø trenger hun ikke ty til sin stadig sviktende hukommelse, hun kan sette på favorittlåten hans. Da husker hun lettere den sommeren på hytta da han ikke gjorde annet enn å synge på akkurat den låta. Musikk er ofte knyttet til historier. Det er disse historiene Jølstad vil bevare med en musikalsk begravelse.

Derfor tilbyr de konsumenten å arrangere en privat minnekonsert, med levende musikk i egnede lokaler, skriver de. Begravelsesbyrået mener å vite at slike minnekonserter oppfattes som en viktig markering og en meningsfylt opplevelse for menneskene rundt den avdøde.  Her mener jeg Jølstad bommer grovt. Det skinner klart gjennom at det er kapitalismen som rår ikke begravelsesbyråets ønske om å hedre den avdøde. En person med et lidenskapelig forhold til musikk, ville vel aldri blitt hedret av et slappt coverband? Hvis du elsker Bob Dylan, vil du høre mannens egen raspende vokal, ikke 43 år gamle Gunnars, frontmann i “The Bob & The Dylans”. For en ekte fan holder det ikke med et billig substitutt – vi vil ha ekte vare. Er du glad i Jan Werner holder det ikke å hyre inn Rein Alexander fordi han er tjukk og de ligner. Du vil høre mannen selv. Det tror jeg også gjelder for de etterlatte. De vet at du ikke var glad i Kjell Elvis, det var Elvis Aaron Presley som gjaldt. Kongen selv. Da er det vel mye bedre å dekorere lokalet med bilder av Geir Øvyind og Elvis, mens man f.eks spiller nydelige “American Trilogy”, enn å hyre inn en pubsanger fra Farsund? Men nok digresjoner nå – tilbake til annonseteksten.

Avslutningsvis, etter salgspitchen, går annonseteksten over i diktform igjen: “For musikken treffer hjertet. Og blir der.” På mange måter er Jølstad begravelsesbyårenes svar på forsikringsselgere. Begge utviser en kynisme i lefling med andre menneskers følelser for å selge et produkt. Men det funker. Også på undertegnede. Jeg er kanskje ikke solgt på tanken om et coverband, men ideen med å spille låter i egen begravelse er en tanke som har streifet meg. Vi vil jo at de vi er glad i skal huske oss som de individene vi var. Og hvis en Social Distortion-låt er det som skal til for å minnes en person? Hvorfor ikke? Det er slik jeg vil minnes mine venner og familie. Med historier om glede, som den gangen på Hovefestiavlen i 2007. Ikke som fyllmateriale i en sorgtung kiste.

Verdiene Jølstad Begravelsesbyrå fronter i annonseteksten “Dunk Dunk” er at vi alle er unike. Ingen mennesker er like, ei heller etter sin død. Hvorfor skal man ta til takke med en grå upersonlig begravelse som ikke gir de etterlatte noe annet en sorg. Hvorfor si farvel til et blekt lik i en grå og trist kirke, når du kan si farvel med glede? Hvorfor ikke feire personen man var, med å vise deler av personligheten for de etterlatte? Nå er ikke undertegnede veldig bereist i begravelsesbyrå-annonser, men jeg tror de færreste utlyser samme livsglede som Jølstads. Her er ikke sorg den røde tråden. Det er varmen og gleden fra musikken. Den personen man var slutter ikke å eksistere selv om en ikler seg tredressen. Du, som en historie, lever videre. Den gangen du sang av full hals på Rihanna-konsert i O2 Arena i London, den gangen du traff kjæresten din under en Rise Against-konsert på Øya eller søndagen da deg og kompisen din lå hele dagen i sofaen og hørte på Belle & Sebastian, det er det vi husker deg for. Din livsglede opphører ikke å eksistere, den lever videre, i minner.

Hva må du gjøre før du dør? Programlederne Erik og Mackan har gjort et forsøk på å finne ut av det.

Den siste P3dokumentaren “Debutanten” handler om hvordan bli lykkelig, og hva som skjer hvis ikke lykken kicker inn etter å ha fullført drømmen sin. Hallo P3 har møtt to fyrer som oppfyller drømmene sine hver dag, nemlig programlederne Erik og Mackan fra tv-serien “99 ting du må gjøre før du dør”

Hør P3dokumentaren “Debutanten” her

I den nye tv-serien på Viasat 4 reiser de to svenskene rundt i verden og tester ut alt de vil gjøre før de forlater denne kloden.

Hør intervjuet her
Erik

– Vi ville egentlig bare lage en serie om alt vi syntes virket gøy. Så da ble det slik, forteller Erik.

Guttene har svømt mellom to kontinenter, kjørt husbil gjennom USA og hoppet i fallskjerm.

– Når man skal hoppe i fallskjerm, og får fallskjermkurs på et språk man ikke forstår, da er man litt redd!, innrømmer svensken.

P3 spurte folk på gata hva de drømmer om. Hør hva de svarte under.

Kebabovn i stua

Erik 2

Men Eirik sitter inne med opplevelser som ikke bare er av det halsbrekkende slaget. Han har blant annet hatt en kebabovn og ølkran i leiligheten.

– Det luktet ikke bare kebab i leiligheten min, men i alle leilighetene i hele huset.

– Én annen gang holdt min medprogramleder på å bli truffet av en bedøvelsespil for dyr, noe som hadde ført til at han hadde dødd.

Er det noe du har gjort som du fraråder folk å gjøre?

– Da jeg dykket med haier eller hoppet i strikk, tenkte jeg at det MÅ man absolutt ikke gjøre. Det var veldig skummelt! Én annen gang holdt min medprogramleder på å bli truffet av en bedøvelsespil for dyr, noe som hadde ført til at han hadde dødd. Veterinæren som skjøt luktet nemlig kraftig av sprit. Man skal passe litt på hvem man får hjelp fra, forteller Erik.

Hva var det kuleste dere gjorde?

– Å kjøre formel 1 var noe av det kuleste jeg har gjort. Og så fløy jeg et helikopter i Østerrike som kunne gjøre aerobatics. Det var rått!

erik del

Var det verdt det?

– Ja, det var det virkelig. Vi har en venn som har gjort alt, som alltid har gjort noe kulere enn deg. Men nå kan vi trygt si at vi har gjort mer!

Hva vil du gjøre før du dør? Skriv i kommentarfeltet under.

Av og til opplever vi mennesker noe som rokker ved vår tilværelse.  Noe som endrer vår oppfatning av verden. En enkelt hendelse som gjør at vi plutselig ser verden med nye øyne. Dette, kjære leser, er en slik opplevelse.

Verdens beste tv-serie? (Foto: Frid Kvalpskarmo Hansen)

Jeg, Jørn Kaarstad, har i all beskjedenhet laget det som trolig er verdens beste tv-serie. Det er vanskelig å beskrive dette kunststykket uten å bruke ord som episk, storslått og guddommelig, derfor tror jeg du må danne deg din egen mening.

Hør “Jørn Kaarstad redder verden – igjen” her

Men ikke alle var like begeistret. Tuva Fellman ga serien terningkast to og lo: “hahaha”, sa hun.  – Tv-serier er for pingler, proklamerte den standhaftige programlederen.

Det var da, reporter Frid Kvalpskarmo Hansen, dukket opp. Frid hadde gjort en sjokkerende oppdagelse.

Se hvor sjokkert Frid er da. Skikkelig sjokkert. (Foto: Jørn Kaarstad)

Her kan du høre “Kva driv du med til vanleg, Tuva Fellman?”

Tuva Fellman har nemlig forsøkt å “pitche” en pilot om livet sitt som, ja, Tuva Fellman til de høye herrer i NRK Drama.

Lite visste vi at kamerateamet som har fulgt Tuva de siste dagene, er leid inn av Tuva selv for å lage en reality-serie om den unge fruen fra Ellingsrud.

Hør Tuvas reaksjon da vi konfronterte henne med funnet.

Tuva tar på seg sitt tapreste ansikt. Men er i harnisk. (Foto: Jørn Kaarstad)

Hun benekta alt og kom med en usannsynlig teori om at undertegnede og Frid(meister) skal ha kryssklippet henne. Latterlig påstand, all den tid teknologien vår (meg bekjent) ikke åpner for den slags “Science Fiction”-muligheter.

Hvilken tv-serie liker du? Tuvas? Jørns? Eller en helt annen? Fortell oss i kommentarfeltet!

Hva skjedde egentlig 11. september 2001? Og hvorfor har dronning Elisabeth så rare øyne? Historiker og konspirasjonsteori-ekspert Øystein Sørensen fortalte om aliens, verdensherredømme og øgler i onsdagens Hallo P3.

Er det Darth Vader som regjerer på jorden? Foto: Rashid Akrim

Øystein Sørensen har skrevet boka “Den store sammensvergelsen” som handler om konspirasjonsteorier. Men hva er egentlig en konspirasjonsteori?

– En konspirasjonsteori er en teori som er spekulativ og som ikke har feste i virkeligheten. Det kommer ofte av at noen er redd for noe, at det er noe hemmelig som foregår.

Hvilke hendelser har skapt de største konspirasjonsteoriene?

– Nå om dagen er det særlig 11. september som er hett. Før det var det drapet på president Kennedy og drapet på statsminister Olof Palme.

– Noen mener at det var USA og dens ledelse som stod bak, planla og gjennomførte aksjonen den 11. september, for å få anledning til å gjennomførte sine onde mål om å invadere Irak og Afghanistan.

Hør mer om 11. september-konspirasjoner her
Konspirasjonsekspert 1

Foto: Rashid Akrim

Har aliens infiltrert jorden?

– Den rareste teorien nå om dagen er at det er en gruppe aliens fra en fjern planet som har infiltrert jorden, og er den hemmelige herskereliten på jorden nå om dagen. De kan forkle seg som mennesker og mange statsledere er i virkeligheten aliens. Lederen er dronning Elisabeth av Storbritannia.

– De som mener dette viser til bilder av henne der øynene til dronningen skal vise seg å være øgleøyne.

– Internett og konspirasjonsteorier er som skapt for hverandre.

– Før internetts tid var konspirasjoner ganske isolerte. Men med internett kan hvem som helst komme i kontakt med hverandre, og bli informert med den “virkelige” sannheten.

Men hvilke teorier tror Sørensen selv på? Og er han selv en del av en konspirasjon? Hør selv:
Konspirasjonsekspert 2

Bloggeren Anette-Marie Antonsen har startet bloggprosjektet MOT mobbing. Mandag gjestet hun studio for å dele sin egen, og andres mobbehistorier.

Foto: Lasse Lystvet

I tillegg til å skrive en god del om mammarollen og trening, skriver også bloggeren Anette-Marie Antonsen om mobbing. På bloggen sender leserne inn sine egne mobbehistorier, som alle kan lese. Men hvorfor gjør hun dette?

– Det skyldes litt egen erfaring av å dele egne opplevelser på bloggen. Det føles godt å få sagt ting, og å bli hørt.

– Det startet som et lite prosjekt for et års tid tilbake, hvor jeg tenkte å publisere et par historier på bloggen min. Men, da jeg fikk inn over femti historier på en uke, skjønte jeg at jeg måtte finne en bedre måte å organsiere det hele på. Da opprettet jeg “MOT mobbing” som en underblogg til min blogg.

Hør mer her…
Marie-Anette 1

Følelsen av å bli hørt

– Mange sitter hjemme uten å tørre å fortelle venner og familie at de blir mobbet. Da er det ofte veldig deilig å kunne skrive sin egen historie helt anonymt, og få den publisert. Man får følelsen av å bli hørt, uten å måtte stå frem med ansikt og navn.

– Jeg håper at lesere som kjenner seg igjen i andres historier vil lære hvordan de selv skal klare å komme seg videre.

Foto: Lasse Lystvet

 Har du selv blitt mobba?

– Det er ofte vanskelig å definere mobbing. Er for eksempel utestengning mobbing? Historiene jeg får inn er kjempeforskjellige! Men, jeg husker godt da jeg gikk i åttende klasse, og ofte ikke hadde lyst til å gå på skolen på grunn av mobbing. Jeg ser nå at hadde jeg vært litt rakere i ryggen og snakket tilbake, så tror jeg mobbingen ville gått over veldig fort. Jeg tror jeg var litt dumsnill.

Er det en historie du husker spesielt godt?

– Noen historier er veldig drøye. En historie jeg husker veldig godt er fra en jente som ble gravid på videregående med kjæresten sin. Han ble veldig sint, og slo opp. Så spredde han rykter om at gravideten var løgn, og noe hun hadde funnet på. Det førte til at hun ble mobbet av sine medelever. En kveld ringte han og sa han ville møte henne. Da de møttes sparket han henne i magen helt til hun mistet barnet. Det er mange som holder mye for seg selv der ute, som er veldig alvorlig.

Hør hele historien her…
Anette-Marie 2

Foto: Lasse Lystvet

–  Det kommer mange reaksjoner fra lesere, og det tror jeg gjør veldig godt fra dem som deler sine historier. Det aller meste jeg får inn er historier fra dem som opplever litt av det samme jeg opplevde. Å bli utestengt , eller at andre setter ut falske rykter og slikt.

– Det starter ofte allerede på barneskolen. At man kanskje har farge på jakken eller lignendene, ofte små filleting ved personer som er lette mål. Også føler mobberne seg sikkert litt kulere.

– Jeg tror ofte det er litt førstemann til å mobbe, for å unngå at man skal bli mobbet selv. Det opplevde i hvert fall jeg da jeg delte min historie,  jeg fikk en mail fra noen som hadde vært innvolvert. Hun fortalte meg at hun selv var blitt plaget på barneskolen, og plaget meg for å ikke bli plaget selv.

Den noe kontroversielle bloggeren Tommy gjestet Hallo P3 tirsdag med en sang om pels – og et par litt spesielle meninger. SE VIDEO OG HØR INTERVJUET!

Foto: Tuva Fellman/Silje Bredby

12. november gikk Tommy fra bloggen “My life as Tommy” i NOAHs årlige fakkeltog mot pels – iført en stor pels.

Men Tommy er likevel veldig imot pels – eller?

– Jeg syntes det er utrendy å like pels for tida. Og det er viktig å følge trender, hvis man først skal ha det. Problemet med pels er jo at man blir så svett og man må gjerne ha lite klær under, noe som er upraktisk.

I pelstog – iført pels

– Det var jævlig kaldt den dagen, rett og slett. Og for å si det rett ut, så var det en del sjalu blikk. Alexander Rybak satt de sjalu ståløynene i meg, forteller Tommy åpenhjertig.

Den største skuffelsen for Tommy var likevel at det var for lite presse til stede den dagen.

– Hvor var presseteltet? Hvor var champagnen? Hvor var cupcakes’en?

Hør Tommys mening om pels her…
Tommy 1

Tommy er glad i å provosere - her på Blog awards i kjøttkjole. Foto: VG

– Media fremstiller ting feil når man får inntrykk av at dyra har det vondt, for det tror jeg egentlig ikke de har, sier plutselig Tommy.

Så da er du egentlig ikke pelsmotstander da?

– Nei. Jeg syntes egentlig det er helt greit med pels jeg.

En sang om Jenny Skavlan

 – Jeg har skrevet en sang som handler om Jenny Skavlan – som var lei seg da hun ikke fikk nok presse under pelstoget, forteller Tommy stolt, før han setter seg bak pianoet.

Hør sangen til Tommy her…
Tommy 2

OG SE VIDEO FRA DA HAN FREMFØRTE SANGEN I STUDIO

 

Er Tommy imot pels, eller ikke? Er du imot pels eller ikke?

Hallo P3 skal kåre “Årets innringer”. Er du Norges mest engasjerte, morsomste eller kuleste innringer? Da har du muligheten å vinne en Iphone 4s!

Mandag, tirsdag og onsdag hver eneste uke kan DU ringe inn til Hallo P3 på 03512, for å fortelle dine meninger, historier og synspunkter.  Nå skal vi kåre årets beste innringer.

Mandag 12. desember offentliggjør vi de 5 nominerte – hvor du i løpet av en uke kan stemme på hvilken innringer som skal gå av med seieren.

Så, hvilke innringere liker programleder Tuva best?

– De innringene jeg har likt best er de med helt sinnsyke historier. Eller, historien trenger egentlig ikke å være så spesiell. Det er når du hører at folk er gode til å fortelle og at de synes det er gøy å være på lufta, at det blir skikkelig bra. I tillegg liker jeg de med sterke meninger utrolig godt. De som virkelig mener det de sier!

Må innringerne være morsomme?

– Nei, på ingen måte. Jeg er opptatt av at bra radio ikke nødvendigvis trenger å være hysterisk morsomt. Historier og meninger fra folk rundt omkring i landet er gøy å høre på uansett. Men det skal også sies at det ofte blir morsomt selv om personen som ringer inn, ikke er den som står i midten av vennegjengen og driver standup.

Hvis du skulle ringt inn selv, hvilke tema ville du snakket om da?`

– Jeg har mye rare historier å fortelle, så det hadde nok vært om noe jeg har opplevd selv. Men er også ganske opptatt av ruspolitikk etter kriminologiutdanning og jobb i barnevernet. Så hadde det kommet opp som tema, hadde jeg nok ikke klart å dy meg.

Blir du aldri lei av å prate med folk på telefonen?

– Nei, det er jo nye folk som ringer inn hele tiden. Det er som å stå på en fest hvor du ikke kjenner noen, men alle er veldig hyggelige og har lyst til å skravle.

Prater du så mye i telefonen til vanlig? Eller får du din ”dose” på jobb?

– Jeg prater faktisk ekstremt mye i telefonen. Jeg bor jo alene, så når jeg begynner å kjede meg skal det ikke mye til for at jeg slår på tråden.

HØR PÅ HALLO P3 MANDAG TIL ONSDAG KL 18 – 20 OG RING INN PÅ 03512!
HALLO – GABRIELLE

Foto: Jonas Jeremiassen Tomter

For 10.000 kroner drar Walter Andersen frem sitt forsørrelsesglass og lange frakk – for finne ut om partneren din er utro. I Hallo P3 røpet han hvordan han jobber.

Foto: Rashid Akrim

– Jeg har både lupe og frakk på kontoret mitt når jeg jobber med saker som trenger det, forteller den krøllete og mystiske utroskapsdetektiven.

I riksavisene kunne vi nylig lese at flere og flere leier inn privatetterforsker nå før jul. Men hvorfor?

– Det tror jeg skyldes at det er tid for julebord. Og da blir folk mer på vakt når det gjelder partneren sin. Jeg har sett mye umoral på julebord oppi gjennom, for å si det sånn, forteller Walter og fastslår:

– Folk bør ha dårlig samvittighet når de kommer hjem til ektefellen.

Hør Walter fortelle om julebord og utroskap her…
Privatetterforsker Walter 1

Foto: Rashid Akrim

Men er det noen typiske tegn til at partneren er utro?

– Ja, det er det. Hvis ektefellen plutselig begynner å pynte seg. Make-up, fancy undertøy og ny frisyre er skumle tegn hos kvinner, mens menn gjerne går ned i vekt og er opptatt av å lukte godt.

Men hvordan jobber Walter “Sherlock Holmes” Andersen?

Jo, han sniker seg inn på andres julebord og fester for å spionere på den mistenkte personen.

– Du gjør det du må for at oppdragsgiveren skal få svar, smiler Walter lurt og røper en yrkeshemmelighet:

– Det hender at jeg har med meg en dame for å gli lettere inn i forsamlingen.

Hør Walters triks her…
Privatetterforsker Walter 2

Foto: Rashid Akrim

“Untouched by man?”

– Den stakkaren som sitter hjemme har det vondt, og den personen føler jeg med. Desto hyggeligere er det jo for meg å kunne gi gode beskjeder til oppdragsgiveren om at partneren er “untouched by man”.

Men hvor ofte viser det seg at mistanken om utroskap stemmer?

– I mellom 85 og 90 prosent av gangene, forteller Walter “James Bond” Andersen.