Tuvas oppgave!

Dette er Tuva Fellmans eksamensbesvarelse:

I DEL A, som var felles for begge, skulle vi peke på sentrale virkemidler i Haldis Moren Vesaas sitt dikt “Å vere i livet. Tre vers til mor”.

I DEL B kunne vi velge mellom fem forskjellige oppgaver. Tuva valgte oppgaven som gikk på å skrive en analytisk tolkning av en modernistisk tekst og peke på modernistiske trekk i teksten.

DETTE ER OPPGAVEN:

Del a – kortsvarsoppgave

Å vere i livet

Tre vers til mor

Rik på kjærlighet

“Å vere livet” kan forstås som et dikt skrevet til forfatterens mor. Etter min tolking går tematikken i diktet ut på at moren nå er død og verselinjene beskriver henne som person i forhold til omgivelsene. Med omgivelsene menes for eksempel familie og venner. Grunnlaget for denne tolkningen ligger blant annet i linjer som “det som gav meining til ferda di”. Det kan forstås som at ferden nå er avsluttet, altså at moren er død.

Et viktig virkemiddel i “Å vere livet” er beskrivelsene av de materialistiske tingene i livet, som er metaforer for kjærelighet og omsorg. Dette kommer frem i første vers hvor det beskrives en intens omsorg som moren opplever og gir. Det står at det er dette som gjør at moren kan føle seg rik. Virkemiddelet står sterkere i andre vers hvor det beskrives et hus som skal bygges og som alle rundt skal like. Huset representerer familien til moren. Dette er noe hun har bygget opp og gjort at alle som kommer inn, føler seg velkommen. Virkemiddelet gjør at leseren ser ting i et annet perspektiv. Når kjærelighet forstås som rikdom, blir det lettere å måle kjærligheten. Dette gjør at forfatteren viser hvor mye moren var elsket, uten å si at hun var elsket høyt. I stedet kan hun si at moren var rik. Det å være rik er noe vi har et tydelig forhold til og et klart bilde av.

Videre er diktet delt opp i tre vers. Dette kan forstås som et virkemiddel som gjør at diktet får en tydelig fremgang. I første vers beskrives det hvordan moren var i livet. Hun var der med omsorg og kjærlighet. Dette kan oppfattes som starten av en historie. Historien videreutvikler seg når det i andre vers fortelles hva moren gjorde. Hun bygde et hus og økte sin rikdom. Det tredje verset blir avslutningen til historien. Her oppsummeres det at moren aldri har vært fattig, selv om livet kanskje var vanskelig. Det avsluttes med at alt i alt har hun fått igjen mer enn hun ga. Som skrevet tidligere skaper oppdelingen en fremgang i form av en start, en midt og en avslutning. Dette gjør at leseren sitter igjen med følelsen av å ha fått fortalt en fortelling.

DEL B

Oppgave 1

 Når du ikke får det til

 Teksten “Mann med koffert” tolker jeg i lys av det moderne samfunn og hvordan mennesker takler hverdagslige og eksistensielle problemer. Tematikken er modernistisk med tanke på den reelle problemstillingen, men samtidig den svevende og ureelle handlingen. Tematikken omhandler en mann som ikke får til å være en del av samfunnet. Det vil si at han hele tiden befinner seg i samfunnet, men føler seg ikke som en verdig del av det.

Gjennom hele teksten er det mye fokus på kofferten mannen bærer på i starten av teksten. Kofferten kan forstås som et symbol på mannens fortid. På samme måte som at vi sier at folk har “mye bagasje”, har mannen alltid med seg denne firkanten fra tidligere av, som kan forstås som opplevelser og erfaringer fra fortiden.

En viktig del av teksten er også mannens barn. Barnet kan forstås som forpliktelsene vi har til resten av samfunnet den dag i dag. Ting som å ta en utdannelse, få en jobb, betale skatt i tillegg til mindre oppgaver, kan for mange virke utfordrende og nesten umulig. På den måten kan de oppfatte presset som en konstant sutring fra en viktig person de hele tiden prøver å tilfredsstille. For eksempel prøver mannen å gjøre det bedre for barnet ved å putte det i kofferten når hun eller han er sliten i beina. Det å putte et barn i en koffert er helt feil måte å takle problemet på. Dette viser at mannen tydelig tar feil valg, men at han prøver.

Et viktig vendepunkt for mannen er når han legger barnet i kofferten og venstre hånden blir ledig. Det at han da har en ledig hånd kan tolkes som at han opplever en følelse av frihet. Det vil si at han oppnår frihet ved å ikke bry seg om omgivelsene. Da de fleste mennesker er høyrehendte, gjør vi ofte de viktige tingene med den hånden. Det at mannen har kofferten i høyre hånd kan symbolisere at han setter kofferten, hans fortid, høyere enn barnet, som er omgivelsene og forpliktelsene rundt han. Men når barnet er i kofferten og forsatt ikke er fornøyd gir han til slutt nytt forsøk på å tilfredsstille det, men også på helt feil måte. Barnet sovner etter hvert inn. Dette kan forstås som at når enkelte mennesker hele tiden prøver å passe inn og tilfredsstille samfunnet, men ikke får det til på grunnlag av feil fremgangsmåte, vil etter hvert samfunnet gi opp og slutte å bry seg. Etter hvert blir sutringen borte og mannen glemmer at den i det hele tatt var der.

Det kan virke som at når folk rundt deg slutter å bry seg, blir spesielt vanskelig å holde seg på rett spor. Dette kommer tydelig frem når mannen ankommer togstasjonen. Han setter fra seg alt han har i en oppbevaringsboks og begynner å drikke. Dette viser at han ikke vil kaste det han har ennå, da en oppbevaringsboks er trygg og kommer til å forbli der den er. Han bestemmer seg for at han kan la kofferten ligge i oppbevaringsboksen. Dette viser at mannen gjerne vil ha litt avstand fra fortiden og erfaringene han har fra før av. I tillegg ligger barnet i kofferten og selv om han blir minnet på at han burde hatt med seg det på toget, reagerer han ikke på det. Det at turen blir beskrevet som fredfull viser at mannen er fornøyd med valget. Altså er han ikke lenger er opptatt av hverken omgivelser eller tidligere erfaringer.

Tiden fremover kan forstås som en tid utenfor samfunnet. En tid fylt med noe nytt og spennende, en mulig tolkning er bruk av rusmidler. Geita mannen treffer kan symbolisere nettopp dette. Den beskrives som blank og frisk i motsetning til barnet, som var lite og slitent. Her kan det trekkes linjer til ting du aldri har vært borti før, men som fremstår som mye bedre enn det gamle. I tillegg forstår han geita som trygg og god. Det vises når den lener seg mot mannen og han kan kjenne varmen fra magen komme over på sin. På denne måten kan det virke som at mannen får tillit til geita, på samme måte man kan få tillit til andre i samme miljø som deg selv. Med andre ord tolker jeg denne perioden som en tid hvor mannen ikke forholder seg til noe annet enn geitemelka, som kan tolkes som rusmidler. I tillegg ligner forholdet mellom geita og mannen relasjonen rusmisbrukere virker å ha mellom seg. Det er de mot resten av verden og de forholder seg lite til tid og sted.

Videre bli mannen svikta av geita. En dag kommer den plutselig ikke tilbake. Det står skrevet at mannen hutrer og at snøen legger seg. Dette kan være et symbol på at mannen innser at han er alene, uavhengig av hva som ha skjedd med geita. Den kommer uansett ikke tilbake. Dermed ser ikke mannen noe annet valg enn å vende tilbake til samfunnet. Det han har å vende tilbake til er oppbevaringsboksen, som inneholder kofferten og barnet. Som skrevet tidligere setter mannen kofferten høyest og derfor blir han glad når han ser at den er like hel. Dette kan forstås som at han finner tilbake til seg selv. Han innser at selv om han har vært borte lenge, har han forsatt erfaringene og opplevelsene. Barnet, de tidligere sutrende omgivelsene, er det nå bare skjelettet igjen av. Og det er først nå han klarer å sette pris barnet. Dette kan tolkes ut i fra beskrivelsen av at han finner en ny klang når han slår knoklene mot hverandre. Alt annet i kofferten kaster han da det er gammelt eller utgått. Det eneste han vil bruke er skjelettet til barnet. Dette forstår jeg som at han kommer tilbake til samfunnet og at barnet eller de tidligere omgivelsene, blir en del av hans nye erfaring. Dette er noe han bærer med seg i sitt nye liv hvor han lykkes på en helt annen måte. Igjen nevnes den ledige venstre hånden. I motsetning til starten av historien hvor han hadde noe i begge hendene, er nå den vestre ledig. Dette viser at mannen opplever frihet på en helt annen måte, forhåpentligvis på en måte han klarer å takle.

Jeg tolker dette som en tekst som viser hvor vanskelig det kan være for enkelte å passe inn i samfunnet. Den viser et ønske om å unnslippe virkeligheten, men også det å innse at det faktisk ikke er mulig. Oppbygningen i teksten er tydelig modernistisk da det er uregelmessige verseinndelinger, i tillegg til at det er både replikker, oppramsing og ufullstendige setninger. Dette kan man også se i tekster av andre modernistiske forfattere, som Erlend Loe.