Hva skjedde med den kule fremtida?

Hvordan ser fremtiden ut? Og hvordan så den ut i gamledager? Hvorfor har vi ikke fått flygebiler enda, og ser ikke folk fra gamledager litt ut som om de er med i en Tim Burton-film?

Last ned podkast fra søndagens sending her!

Dette er noen av spørsmålene fra ukas sending av Trygdekontoret. Den handlet nemlig om “Fortid VS Fremtid” hvor Seltzer hadde med seg synske Lilli Bendriss, historiker Hans Petter Sjølie, og Natt og Dag-redaktør/hobby-futurist Andreas Falkenberg.

Krigen og sånn

Første time av sendingen ble viet til fortiden, hvor bygdefylla, innavl, og den store stygge krigen stod i fokus. Med tanke på all den jævelskapen som foregikk under krigen, kan det kanskje virke feil å stille spørsmålet om alt var så mye bedre før. Trygdebeistets heslige munn klarte likevel ikke å dy seg, for det kan jo virke som om mange synes at alt virkelig var mye bedre før. Hva som faktisk var bedre, er vel heller uklart.

Trygdekontorets synske alibi, Lilli er den eneste som fikk med seg noe som helst av etterkrigstiden, og ble i grunn utpekt som eksperten på hvordan ting var før.

– Jeg var vel ikke så veldig klar over hva som foregikk. Det som var sentralt etter krigen var den voldsomme oppblomstringa av industri, og en eksplosjon av optimisme. Mange fortalte om samholdet mellom folk, noe som ble naturlig når det var en ytre fiende som var her, sier Lilli.

[audio:https://p3.no/trygdekontoret/files/2010/12/gamledager.mp3|titles=Gamledager]

Gamledager =stygt

I gamledager var folk mer ekte, men de var stygge og lukta ikke så godt, sier Trygdebeistet. Er vi enige?

–  Når jeg ser bilder fra folk i gamledager, tenker jeg at de ser litt rare ut. De ser ut som om de er med i en Tim Burton-film, sier Thomas.

– Alle i  Mad Men ser  jo veldig bra ut, de ser bedre ut enn alle i Oslo til sammen, sier Andreas, og slår oss alle i bakken med den observasjonen.

Men tror du jammen ikke at både Thomas og Andreas har rett. Mange folk fra gamledager så litt skumle og Tim Burton-aktige ut. Den norske modernistiske forfatteren Gunvor Hofmo var litt sånn. Hun levde i gamledager, og så i grunnen akkurat slik ut. Hvorvidt det var krigen eller det generelle gammeldagsheten som gjorde at hun Tim Burtonsk ut, er vanskelig å si.

Christina Hendricks er forresten en av de som ser veldig bra ut i Mad Men.

– De bildene vi ser av folk i Norge fra 1800-tallet, så ser de jo veldig staselige og var flott kledd, men det var jo fordi de hadde ett flott antrekk som de tok på seg når de skulle bli tatt bilde av, ellers så de jo virkelig jævlige ut, sier Hans Petter.

Den kule fremtida

Fremtida var mye bedre i gamledager var en av påstandene fra Trygdebeistet. Fremtiden så jo uten tvil litt lysere ut før, og den så i hvert fall litt morsommere ut i følge filmen Tilbake til Fremtiden 2. Se bare her:

Var fremtida bedre i gamledager? Hør Trygdekontorets diskusjon her:

[audio:https://p3.no/trygdekontoret/files/2010/12/fremtida-var-bedre-før.mp3|titles=Fremtida bedre før]

– Man hadde påfunnene om at folk i fremtida skulle gå i stilige uniformer, all mat skulle være samla i én pille, og hvor ble det av flygebilen?, sier Thomas.

Ja, og hvor ble det av flygebilen egentlig? For ikke å snakke om det flyve-skateboardet? Hvorfor har vi ikke på oss sølv-dresser og spiser utelukkende piller i stedet for mat? Selv om ikke den fremtiden som ble spådd nødvendigvis eksisterer i dag var det heldigvis noen som hadde vett til å gi liv til drømmene om denne merkelige fremtiden.

En av de som hadde både fantastiske og fryktelige visjoner om fremtida var filmskaperen Fritz Lang, mannen bak den episke sci-fi filmen Metropolis fra 1927.

1982 – og fremtiden ser ikke så annerledes ut enn den gjorde i 1927

Les Filmpolitiets anmeldelse av Blade Runner

Finnes fremtiden?

I dag ser fremtiden langt mer dyster ut, så dyster at våre etterfølgere knapt finnes i den.

– Jeg tror tidsånden nå er mye mer dommedags-preget, sier Andreas.

– Føler vi at vi har peaka, spør Thomas? Er det sånn at det kan bare gå en vei herfra?

Hollywood føler i hvert fall at vi har peaka, og det er stort sett vår egen feil. Klimaendringer og atombomber er populære årsaker til apokalypsen i film. Vi skal heller ikke se bort ifra aliens og zombier, selv om det da er noen andre å skylde på. En av årets dystreste, men beste filmer gir oss et trasig blikk på fremtida.

Les Filmpolitiets anmeldelse av The Road

Vi avslutter ukas Trygdekontor med en liten spådom fra panelets synske ekspert, uten at egentlig vi blir noe klokere av den grunn. Det er nemlig ikke SÅ vanskelig å spå fremtida, det mente i hvert fall Trygdebeistet. Lilli Bendriss var ikke helt enig.

– Jeg vet at det er veldig mange som tror både det ene og det andre, men jeg tror egentlig at ingen kan. Jeg tror veldig på at det fellesbevisstheten skaper blir vår fremtid.

Tidenes karrierefremmende utsagn fra den synske Lilli Bendris, altså. Klikk under for å høre hva mer hun sa.

[audio:https://p3.no/trygdekontoret/files/2010/12/Hvordan-blir-fremtida.mp3|titles=Hvordan blir fremtida?]

Last ned podkast her!