Fra Veronica Maggios opptreden på Topp 20 Rådhusplassen 2011. (Foto: Kim Erlandsen, NRK P3)
Torsdag fikk vi besøk av Veronica Maggio i studio, og etter en avslappende sommerferie var både hun og bandet “peppade” før konserten på Rockefeller – som markerte starten på høstens turné.
Ukas favorittsvenske husker ikke lenger hvor hun brukte å gå ut da hun bodde i Oslo, men Aishath lovte å skrive en liste for å guide Veronica til de riktige stedene i byen.
På onsdag feiret Veronica Maggio plateslippet av sitt tredje album Satan i gatan, hvor alle gjestene ble kjørt i et tog fram til scenen der svensken skulle spille. På fredag var det Norges – og ikke minst Popsalongens tur.
Litt trøtt og usikker på hvilken dag det var, spilte hun likevel den kontroversielle låten «Jag Kommer» med overraskende stor iver. For til tross for fengede låt, antar vi like at det må være sjukt kjedelig å spille den 15 ganger hver dag i diverse radiokanaler og andre lystige lag.
Programleder Andreas tok seg også friheten til å spørre om det alle journalistene har spurt henne om før, nemlig om låten handler om en orgasme.
– Nei, altså, jeg pleier jo alltid å skrive så triste kjærlighetslåter, hvor alt er vanskelig. Men denne gangen skulle jeg skrive om tiden før ting blir vanskelige. Men jeg var jo selvfølgelig forberedt på at kombinasjonen av disse to ordene kom til å by på noen misforståelser, SMILTE svensken. Hør hele intervjuet, og ikke minst se den flotte videoen av den enda flottere svensken som synger «Jag kommer».
Med sitt tre plater lange Body Talk-album på under ett år – har favorittsvensken vår Robyn satt i gang en ustoppelig og ikke minst kvalmende trend, hvor hele musikk-Norge er i gang med det samme. Men like suksessfull som det Robyn har blitt, det blir de aldri.
Før Robyn skulle gjøre sin største konsert noensinne fredag i Oslo Spektrum – var hun på plass hos oss i Popsalongen. Slavearbeiderne sloss seg i mellom om hvem som skulle få æren av å hente superstjernen nede i resepsjonen, hvor praktikant og nynorskforkjemper Malene vant. Og dette skulle vise seg å være en perfekt dag for å intervjue Robyn. Svensken har nok trolig aldri vært i så strålende godt humør!
At vi satte på Robyns egen favorittsang rett før hun ankom studio, var vel heller ikke et feiltrinn fra vår side.
Du spilte jo i Bergen torsdag, hvordan var det?
– Sjukt! Jeg er jo vant til at publikummet utenfor Skandinavia er 75% homoseksuelle menn, og danser som gale – men i går var det 90% jenter som skrek og hylte! Sjukt gøy!
– Jeg elsker homsepublikummet mitt også, altså, men det er bare at når jeg kommer til Norge eller spiller hjemme i Sverige, så er det som å spille for et nytt publikum!
Hvorfor tror du homsene omfavner deg så veldig, da?
– Jeg vet ikke! Men det kan jo være på grunn av at jeg lager dansemusikk – som er en stor del av homsekulturen. Men samtidig finnes det en «gråte på dansegulvet»-vibb i musikken, og den går nok også rett hjem hos homsene.
Like før svensk-amerikanske Miike Snow ankom P3s lokaler torsdag, stakk en av vår egen Popsalongen-slave av, grunnet sin noe leie fortid med den svenske delen av bandet.
Dette endte med at de tre kjendisene satt i en taxi utenfor feil resepsjon i en lang stund og lurte på hvor det ble av oss. Etterhvert ble en av Popsalongens reserveslaver sendt ned for å hente guttene, som hadde tatt med amerikaner og vokalist Andrew for å framstå som lojale.
Da de omsider ankom studio, spurte vi svenskene om de kanskje hadde fått med seg noe av VM.
Svenskene svarte overraskende ikke på spørsmålet, men lojale Andrew hadde fulgt litt med.
– Jeg satt og fulgte med i går kveld! Det var en finne som ledet noe så sinnsykt, men endte til slutt på en 15. plass! Veldig spennende og vilt, svarte han entusiastisk.
Etter lange blikk mot den svenske duoen Bloodshy og Avant, innrømte de omsider det vi ville høre:
– Vi har gitt opp, vi. Det er ganske flaut å være i Norge og snakke om det. I forhold til Norge suger vi.
Vår faste torsdagsreporter Leo (ja, han med gulltanna fra Chess-reklamene) har fått som vane å snakke med kjente fjes om P3-musikken, og denne uken tok han en prat med to av de fire jentene i Bergens-bandet Razika.
Hvor er de to andre jentene, eller er det dere som er PR-ansvarlige? Det er kanskje ikke alle som er like smarte og sånn? spør Leo. – Ja, jo, det er vi (Embla og Marie Amdam) som pleier å snakke, egentlig. De to andre … nå er hun ene syk, og hun andre … vi vet ikke.
De 19 år gamle jentene har spilt sammen i fem år, og var en av årets Urørt-delfinalister. Nå er de superaktuelle med den nydelige og nylig P3-listede «Vondt i hjertet», og allerede 21. mars slipper de sitt første album.
Søte og digge Honningbarn
Er alle fire glade i gutter, eller er noen av dere glade i jenter, eller hva? spør Leo nysgjerrig. – Eh, nei, alle er nok glade i gutter, ja.
Leo lurer på hva de synes om årets Urørtvinnere: Honningbarna, og låten «Borgerskapets utakknemlige sønner», som har blitt spilt mer eller mindre uten stans de siste månedene. – Jeg og Embla synes de er veldig søte, mens de to andre i bandet vårt synes de er digge. Vi to liker litt eldre gutter, vi.
Musikken synes vi er litt for hard for våres del, men de er jævlig flinke.
Bergensjentene synger på både norsk og engelsk, men ikke begge deler i samme låt. – Det synes vi er teit.
Men til tross for mange norske sanger, har de likevel holdt konserter i utlandet: – Kaizers har jo greid å bli store i for eksempel Tyskland, selv om de synger på Norsk. Og så er det jo de der stygge Kvelertak, sier en av dem.
Hva mener du med stygge? Musikken eller utseendet? – Mest musikken, jeg vet ikke hvordan de ser ut. Men da vi så Honningbarna på by:Larm, spilte de samtidig som Kvelertak, hvor Honningbarna tok mesteparten av publikum. Det synes vi var jævlig bra.
Før de unge og trivelige guttene i White Lies kommer tilbake for å spille på Rockefeller27. februar – var de en snartur innom oss i iskalde Norge denne uken for å gjøre som kjente artister gjerne gjør – promo.
Det britiske rockebandet slipper nemlig sitt andre album Ritual på mandag 17. januar, og i den anledning inviterte vi de tre – fem år gamle guttene, som de selv presenterte seg som idet de begynte å leke i heisen på vei opp til oss i studio.
Siden de var på besøk sist hos oss i 2009, har 5-åringene likevel vokst noe mentalt, i tillegg til å ha fått bli med verdenskjente artister som Coldplay og Kings of Leon på verdensturné. Selvsikkerheten og ambisjonsnivået har dermed vokst, noe som visstnok i følge dem selv skal gjenspeiles i det nye albumet. Den første singelen «Bigger Than Us» har vært spilt hos oss rundt en million ganger de siste månedene, men det store spørsmålet er likevel hva videoen handler om:
– Den er basert på de siste scenene i E.T! De siste fem minuttene er nesten identiske! sier Harry.
– De siste fem minuttene? Den varer jo i fem minutter, avbryter bandkollega Charles.
– Ja, kanskje det. Jeg har jo også mine egne tanker om hva den betyr, så jeg elsker å lese kommentarene under videoen på Youtube, hvor de krangler om hva den betyr. Da klukkler jeg.
Deretter demonstrerer Harry hvordan han klukkler, noe resten av studioet møter med en mer eller mindre ikke-eksisterende respons.