Reisebrev fra Dunderbeist i Tyskland, del 2

Dunderbeist dundrer gjennom Tyskland som supportband for folkelige tyskerhelter i Der W, og leverer lesverdige rapporter hjem via Pyro. Del 2 tikket inn i gÃ¥r kveld…

Dunderbeist
Reisebrev fra Germania
Del 2 av 3 (del 1 leser du her).

DAG 5

Ich bin ein Hamburger, som han Kennedy ikke sa. Men vi var endelig tilbake i Hamburg, forventningsfulle og med sprudlende humør.

Forhistorie: Det er 2009. Dunderbeist er på roadtrip til Tyskland for å gjøre to showcaser for diverse bransje. Den første av disse i Hamburg, hvor vi totalt blir tatt på senga av hele byen, og da ikke minst Reperbahn og all dets prakt på godt og vondt. Vi spiller på stedet Beatles startet opp som husband i sine tidlige dager, og gjør en god jobb på samme sted, før vi skal tilbringe de to neste døgnene midt i satans navle. Transvestitter, she-males, strippeklubber, sprit og dop og faenskap lurer på hvert hjørne og i hvert vindu, og selv om Beista tilbragte vår tid på rockepuber og barer sammen med bransjefolka våre og reisefølget vårt (kompiser er ikke dritvonde å be til å fylle ledige bussseter/senger på tur til Tyskland), så ble det ekstremt mye humor og drøye ting som skjedde rundt oss hele tiden. Så hele den turen kunne nok fylt opp en betraktelig større spalte enn den allerede har, med startpistol, dukkehus og urin som noen tilfeldige utvalgte stikkord.

I HVERT FALL så var vi tilbake i Hamburg i 2013. Vi var tilbake på Reperbahn, og vi skulle spille på klubben i etasjen over klubben vi spilte forrige gang. Bussen stod parkert midt i transegata, og Große Freiheit er denne dagens (og neste dags) kontor. Dette skulle vise seg å egentlig bli den kjipeste venuen på turen med det vanskeligste publikummet å spille for. Men vi var på forhånd bestemte på at Hamburg skulle bli fryktelig (og) festlig, og det kan vel også sies at det ble sånn, selv om ikke alt utspilte seg helt etter forventningene. Konserten vår gikk bra og knirkefritt som vanlig, selv om salen ikke var full og publikummet var noe tung å dra i gang. Som på forrige turné så går ting veldig på skinner etter tre-fire konserter, og vi spiller settet så bra som vi aldri før har gjort.

Blablabla konserter, rock, rigging og eting. Skipper den biten som jeg regner med er det dølleste lesestoffet i slike artikler om hopper noen timer frem i tid. Siden vi ikke skulle reise noe sted til neste dag, men bli i Hamburg og spille på samme sted neste kveld, så var også tur-headliner Der W og crew klare for å utforske byen denne kvelden, så Beistene og en gjeng med W-er havnet på rockepuben Lunacy som ikke lå mange gatene unna. Her ble det shottet mexicanere over en lav tresko, skyllet ned med mengder lokalt øl med mye god rock og metal på anlegget. Kristian fikk seg litt feit nattmat og la seg på bussen med litt hjelp fra gode bandkolleger..

Kvelden ble toppet (og avsluttet) med showmannen Åsmund som noen av oss tilfeldig fant på stedet Thai Karaoke rett ved siden av bussparkeringen. Der var han og sjauegutta til Der W (en herlig gjeng) i full gang med Karaoke-kjøret, og Åsmund eide hele sjappa med fantastiske fremføringer av Whitesnake-låter på scena både stående og liggende utover gulvet. «Foool for your loving no mooooooooore!»

DAG 6

Fortsatt Hamburg. En gjeng ikke helt i vater våkner opp på en illeluktende buss og er til dels klare for en ny dag i syndens pøl. Etter mengder med kruttsterk tomatsuppe og kaffe (tyskere kan for øvrig ikke kaffe) var det på tide med litt business, og halve bandet var ute på kaffedate med både booking-agent og fremtidig mangement, og la planer om verdensherredømme og nye røvertokter. Siden påfølgende dag var 1. mai skulle ting foregå litt tidligere denne kvelden, slik at scener og lokaler kunne ryddes til en helvetes fest, noe tyskere tilsynelatende syntes er en fryktelig ålreit tradisjon på denne dagen. Siden vi befant oss nettopp der vi var, og med fridag påfølgende dag skjønte vi vel alle at dette fort bare kunne gå en vei.

Men først konsert. Som på mange måter ble veldig lik dagen før. Ikke fullt lokale (skjønner ikke helt greia med at de booket en dobbeltgig når det ikke var utsolgt noen av de to dagene!?), og et litt tungt (men ikke like tungt) publikum å jobbe med. Byen vi hadde gledet oss mest til på forhånd ble den som skuffet mest. Altså, det var ikke på noen måte krise. Det var fett som fyttirakkern, og vi leverte hundre prosent, men greia med å være supportband er publikummet som er tilstede ikke alltid er like engasjerte som det vi er vant med hjemme, og i noen byer var dette mer merkbart enn i andre. Men moro læll!

Etter vår gig, hovedbandets gig, og den rutinemessige merchandise-samlingen med meets, greets und biers etter showene, var det ut på nattevandring igjen. Kebab, øl, mexicanere og tequilas. Folk ble litt mer spredt denne kvelden, men de fleste av tyskerne og samtlige nordmenn trasket pub til pub i Hamburg, prata mye skit, bondet godt og topp stemning og lite ugang. For noen varte kvelden lengre enn andre, og JC (trommefar i der W) rakk ikke bussen tidsnok til avreise og ble strandet i Hamburg en ekstra dag. Haha!

DAG 7

En velfortjent og velkommen fridag er på sin plass. Et komatøst Beist våkner opp i småbyen Göttingen, som ligger ganske så midt i Tyskland. Rett bak K-en i Tyskland på kartet sånn cirka (for å resirkulere gammel dårlig humor). Det er godt utpå ettermiddagen før gjengen våkner til live, og de som tør, våger seg ut på en liten sightseeing og fotballpub og kebabjakt, mens andre mer eller mindre forblir i bunkersen med nye nedlastninger (lovlige selvsagt) på datamaskinapparatet. Det ble fortært taco. Det ble fortært sterk taco. Det ble tilbudt en tacosaus som var så drøy at man måtte underskrive en kontrakt før man fikk den helt på. Sausen var like sterk inn som den var ut igjen.. Nuffsaid. Göttingen er for øvrig en fantastisk koselig og fin by. Vakre bygninger, og ditto imøtekommende og hyggelige mennesker. Det finnes verre steder å slå ihjel dødtid, for å si det sånn.

DAG 8

Uthvilte Hedmarkinger hadde fått hvilt seg ut etter Hamburgerhelvetet, gredd skjegget og vaska kroppen, og var klare for en ny dag på jobb. Dagens kontor (som vi hadde stått parkert utenfor det siste døgnet) het Stadthalle og lå til en forandring ikke tyve minutters togavstand unna bysentrum, så litt shopping av rene boksere, hele jeans og tunge boots lå tilrettelagt. Beista koste seg og ble enige om at pensjonisttilværelsen godt kunne finne sted i nettopp denne byen.

Katrine ble gode venner med det lokale Polizeiet, som hun trengte å snakke med noen ganger for å anmelde Mac-en hennes som ble stjålet fra backstagen i Hamburg. Konserthallen var også fantastisk fin, og alt lå til rette for en knallhard og fet comeback i Göttingen (eller Gothenburg, som Kristian så fint kalte det i en dårlig engelsk samtale senere samme kveld. Kjett med geografi). Konsert gikk smooth som bare det, og publikummet var en kjempeopptur. Moro med turne!

Endelig var det også ordentlig internettforbindelse på en backstage, noe som ble flittig brukt til viktige ting her i livet som online biljard med hverandre (en hit etter hvert på turen). Pool is cool.
Merch ble solgt, skjegget til Torgrim ble befølt av nok ei gæærn tysker-Turid, og vi hadde tid og overskudd til en liten lokalpub og nattmat til bussturen videre, med tv-serier i de klaustrofobiske, prompeinfiserte bunkersene våre (kan umulig være sunt i lengden..). Zzzzz.

DAG 9

Ny dag, ny by, samme gamle mårratryner som ser eldre ut for hver dag på busstur på de germanske autobahner i tsjekkoslovakisk buss med dårlig dempere. Nürnberg var dagens by på lista, og vi skulle heeelt i utkanten av bygrensa, faktisk innom den lokale dyreparken, hvor vi skulle spille i løveburet. Eller Löwensaal, som venuen het. Det lå faktisk tilknyttet dyreparken. Vi kom oss aldri inn dit, noe Ronny var helt fornøyd med etter et mareritt om nesehorn på bussturen..

Löwensaal så rimelig krise ut ved første øyekast, og kanskje det mest stusselige konsertstedet så langt på turneen, med latterlig kjip akustikk, liten scene og kummerlige lokaler. «Welcome to the ass-hall», som lydtech-Lars ønsket oss velkommen med da vi ankom.. Men etter hvert som det fylte seg opp med tilreisende tyskere, så skulle det vise seg å bli veldig god stemning der inne, og akustikken var plutselig ikke så krise lenger når tomrommene ble okkupert av rare tyske muskelbunter. Slike kvelder har en tendens til å ende opp som en giga-opptur. Lave forventninger = positive overraskelser, og vi storkoste oss fælt oppå scena der, og publikum vel så mye. Vi hadde faktisk circlepit ute i publikum på opptil flere låter, og det er jo stas!

Åsmund som hadde slitt med feber og halsgrums et par dager leverte godt vokalt med hjelp av gode antiflu-drops som han fikk en hel godtepose av fra JC i hovedbandet, og både han og resten av beista tok en tidlig kveld og kunne sove seg friske og raske til neste stopp, som vi gleda oss fælt til etter gode historier fra både turneleder og band. Stuttgart, hier we komme!

Til neste gang, mårna!
Der Beist

Tags: Dunderbeist, Pyro, reisebrev, Tyskland