Har du noen gang lurt på hva hunden din ville sagt hvis den kunne snakke? Eller hva hesten din egentlig tenker? Dyretolker Sissel Grana kan gi deg svaret.
HØR KLIPP OG SE VIDEO!

Noen mennesker har egenskaper som ikke alle andre har. I tirsdagens utgave av Hallo P3 fikk vi besøk av en dame som mener hun har en slik egenskap. Dyretolker Sissel Grana påstår at hun kan snakke med dyr.

– Jeg bruker kroppen min som en slags mottaker for tankene til dyret. Jeg kan høre lyder, jeg kan høre stemme og jeg kan kjenne smerter som dyret har på min kropp. Hvis jeg for eksempel blir stiv i nakken, så vet jeg at dyret jeg prater med har et nakkeproblem, sier Sissel.

Bare tull?

– I begynnelsen tenker man at det bare er min fantasi, forteller Sissel. Men etter hvert forstår folk at jeg får vite ting som jeg aldri kunne gjettet meg til, hvis ikke jeg virkelig hadde kommunisert med dyret.

Hør intervjuet her…
FraDigas

Hvorfor kan ikke jeg også prate med dyr?, spør programleder Tuva. – Alle kan, svarer Sissel. Det er kun fordi vi har vokst opp i en norsk kultur der vi har lært at dette ikke går ann.

Prater med ponnien til Tuva

Vi var nødt til å teste ut Sissels dyreskravling i praksis, så vi satt Tuvas ponni utenfor NRK, slik at Sissel kunne prate med den.

– Jeg har hatt vondt i øyet mitt i hele dag, så jeg antar at også ponnien har noe galt med øyet sitt, forteller Sissel med en gang hun ser ponnien Pontus. Hun forteller at når hun skal innlede en samtale med ponnien, vil hun fortelle hvem hun er og så lar hun dyret prate fritt ved å stille åpne spørsmål.

– Noen dyr kan være veldig påpasselige når de forteller om alvorlige ting. Mens andre skravler i vei, uten å tenke seg om, forteller dyretolkeren.

Hør Sissels møte med Pontus her…
FraDigas

Hva sa Pontus?

Etter en 20 minutters samtale med ponnien Pontus kan Sissel fortelle hva han har sagt.

– Han har sagt at han er familiens gullgutt, og at han er en herlig ponni som alle elsker. Men han savner litt sånn som det var før, da familien var samlet. Han er også glad i en jente som en utenfor familien, som han tilbringer mye tid med.

Stemmer alt dette? Hør klippet her…
FraDigas

Og til slutt: Hva sa ponnien Pontus om Tuva?
FraDigas

SE VIDEO AV SEANSEN HER!

Vi tisser i gjennomsnitt 6 ganger om dagen, noe som ikke resulterer i så mange minutter hver uke. I alle fall ikke for dere gutter som bare kan trekke ut tissen hvor som helst. Men for oss jenter er hverdagen en helt annen. Hvor mange timer har vel ikke vi brukt med bena i kors og sviende blære i kø for å få de 11 sekundene med himmelsk lettelse?

Det har over lengre tid vært mulig å skaffe seg en plastikktrakt som skal gjøre det lettere for jenter å tisse stående. Men frem til i dag har dette vært forbeholdt polfarere og andre spesielt interesserte. GoGirl er det nye på markedet som skal revolusjonere jentenes tissesituasjon for alltid.

Kristine Urke er daglig leder i butikken Jentesport og stolt GoGirl–ambassadør.

– Mange gutter bare ler når de hører om GoGirl, og synes det er en helt unødvendig oppfinnelse, forteller Kristine engasjert.

Men de forstår ikke hvordan det er for en jente å tisse når det ikke er et toalett i nærheten.

Et skritt nærmere likestilling?

Vår reporter Maren Kateraas er lei av å tilbringe lørdagskvelden i dokø på overfylte utesteder, og tar et oppgjør med Atle Antonsen som mener at det er unødvendig at jenter også skal stå og tisse.

Hør her…
FraDigas

Den nye guttetissen for jenter åpner også dører for festivaljentene. Det er vel få ting som er eklere enn festivaltoaletter og de meterlange køene som følger med.

Kristine har selv brukt GoGirl flere ganger og har utelukkende gode erfaringer med den rosa trakten.

– Jeg har prøvd både med bukse og shorts, og det har gått fint, men det er viktig at man prøver hjemme før man stiller seg opp i pisserenna på en festival.

Maren fikk med seg en GoGirl hjem, og kjæresten Ole fikk i oppgave å ”pottetrene” henne.

Hør her…
FraDigas

Det er ikke tvil om at tisseteknikken må tilpasses den nye ”tissen”, men selv om første forsøk kanskje ikke gikk som planlagt tar det ikke lang tid før man får dreisen på urineringen. Så ikke bli overrasket om det neste gang du står i urinalen kommer en blondine med rosa plastikktiss ved siden av deg. Om noen år vil kanskje jenter og gutter helt naturlig stå på rekke os rad ved pisserenna.

Det skal dog sies at de hellige reglene på guttetoalettet fremdeles gjelder!

1. Ikke ta på urinal / vegg eller sidemann.
2. Ikke snakk, eller få øyekontakt med folk du ikke kjenner.
3. Har lett for å bomme, velg en urinal langt vekk fra andre mennesker – helst nær veggen.
4. Sist men ikke minst – hold øynene for deg selv og konsentrer deg om egen urinering.

Hvor mye penger bruker du på mat i måneden? 3000? Kanskje 4000? Den 27 år gamle friganeren Børge Andre Roum har de 4 siste årene gått månedsvis uten å bruke ett øre på mat. Han har rett og slett levd av søppel. Ikke fordi han er fattig, hjemløs eller uhygienisk, men fordi han er imot overforbruket i dagens samfunn.

I Norge kastes det mat til en verdi av 10 milliarder kroner hvert år. Og da snakker vi ikke om matrestene på middagstallerkenen eller fløten som gikk ut på dato. En fjerdedel av all mat som kjøpes blir kastet, og uten god grunn.

Børge Andre Roum er nettopp ferdig med en bachelorgrad i sosiale medier, og ser ut som en helt alminnelig Oslo-student. Det at han lever av å saumfare søplekasser for mat og også har funnet alle klærne sine i søpla er det ingen som kan se. Han lukter nok bedre enn de fleste, og har ikke en eneste gang blitt matforgiftet av maten han har funnet på de 4 årene han har vært friganer. Det bør vel få de fleste til å tenke seg om to ganger før de hiver det uåpnede glasset med syltetøy bare fordi stempelet på lokker sier at det var ”best før” i går.

– De fleste matvarer er holdbare lenge over datoen som settes. Egg for eksempel, er like gode ukevis etter de ”har gått ut på dato”, forteller han.

Børge bryr seg ikke om datostemplingen, og hans filosofi er enkel:  – Om maten lukter bra, smak på den. Smaker den godt – spis!

Friganerbevegelsen startet i USA allerede på 60 tallet som en reaksjon på forbrukersamfunnet og kapitalismen. I dag møtes større grupper om natten i de store byene for å gå på såkalt dumpster-diving. Selv har ikke Børge brukt penger på mat på flere måneder.

– Det var en periode jeg kjøpte meg en økologisk melk i ny og ne, men bortsett fra det har jeg alt jeg trenger.

Slå to fluer i en smekk

Reporter Maren Kateraas gikk på en kredittkortsmell i helgen og vil gjerne redde verden samtidig som hun sparer litt penger. Dessverre er hun ikke helt sikker på hva man spiser som friganer, og hvor disse ”friganerbutikkene” ligger.

Og hvem er vel bedre enn Børge Andrè Roum til å hjelpe henne inn i den nye livsstilen.

Hør første del her…

FraDigas

Matbutikkene i Norge kaster enorme mengder mat fordi de har ”gått ut på dato” eller kanskje har en feil eller ødelagt emballasje. Mange butikker låser inne søppelet sitt, men litt utenfor sentrum fant Maren og Børge mat som kunne mettet titalls familier.

Hundrevis av pølser som gikk ut for to dager siden, kilovis av frukt, grønnsaker, brød og yoghurter som på tross av at de ikke går ut før om 2 uker er kastet fordi innpakningen ikke er ”like fin”.

Er det greit at nordmenn kaster mat som kunne reddet 5 millioner mennesker ut av en hverdag preget av sult og elendighet?

På www.frigan.no kan du lese mer om Friganer-fenomenet og motstanden mot forbrukersamfunnet. Kanskje kan du finne deg en å dra på jakt med i jungelen av søplecontainere?

Børge har mer enn nok av mat, og lever godt på friganer-livsstilen.

Men hva gjør man når man er på diett?

Maren har kanskje litt høye forventninger til hva som finnes i søplekassene. For en særlig streng diett kan man ikke ha som friganer.

Hør hvordan det gikk da Maren var med på søppeljakt her…

FraDigas

En sliten russegjeng, to tamponger, en øl, en bigmac og en klineklar reporter blir veldig morsom radio.

To tamponger og en pils

Vi vet jo alle at russeknutene kan være noe utfordrende. Og vår reporter Karl Kristian Langeland utnyttet seg av dette og valgte en av de mest grisete knutene da han hoppa på guttebussen “Everest”. For å få ha en tampong i russelua må man drikke en halvliter med pils, med to tamponger i munnen.

Den heldige utvalgte for knuta var blant annet Mikael. Med de største tampongene som finnes i butikken, helte han i seg en øl. Resultatet var en reporter dekt av snørr og slim.

Everest 2

BigMac i to biter

Karl Kristian ga seg ikke med tampongtesten, her skulle det bli mat. For den store manndomsprøven innenfor russeknuter går ut på å spise en bigmac på to jafs. Simen, fyren med størst kjeft på bussen, fikk oppgaven.

Karl Kristian kliner med russen

Noen på bussen sliter kanskje med litt ekstra fylleangst idag. Karl Kristian lurte nemlig russebussen med at han var tidligere russepresident, noe som gir en knute å kline med, og dermed fikk vi jaggu litt klining også.

Det var en sinnsyk stemning i bussen da det uventa ble tungekyss på gutta.

Everest 3

Og vi takker jo selvfølgelig gutta på “Everest” for en flott innsats, som nå får enda en knute i lua siden de nå får hedelig omtalt i media.