Crack, sprit og kjærleik: ZZ Top er tilbake

Skrevet av:
Publisert 6:21 12 June, 2012


ZZ Top er tilbake. Fire nye låter rett fra produksjonshendene til legenden Rick Rubin. Vi etterforsker hvordan et av verdens råeste band låter i 2012.

Det er snart 10 år siden ZZ Top beæret oss med et album, det varierte og tidvis feiende flotte Mescalero (husker dere dødsfete Alley Gator?). Nå er det klart for ny plate, med selveste Rick Rubin i produsentstolen, så forventningene er skyhøye. Hvem er Rick Rubin, sier du? Jøss, nå skal du høre her: Han har oppdaget og/eller produsert band som Beastie Boys, Slayer, Geto Boys, Danzig, The Cult, Slipknot, System Of A Down, The Mars Volta, Jay-Z og Red Hot Chili Peppers, samtidig som han har gitt vitamindoser til storheter som Johnny Cash, Metallica og Tom Petty. Rubin er kjent for å la musikken tale for seg seg, la kjernen i musikken komme frem osv.

Nå er det altså ZZ Top som rocker i studio, og første fire låter fra det kommende albumet er ute under navnet Texicali EP. Jeg tok kontakt med Pyros svirebror og representant på Sørlandet, Jon Skjebstad, og fikk ham med på litt synsing om de fire sporene. Så nok prat, nu kör vi:

1. I Gotsta Get Paid
Asbjørn: BrÃ¥kete og vindskeivt som R.L. Burnside pÃ¥ sitt fulleste (An Asspocket Of Whiskey?) eller Jack White pÃ¥ sitt mest ivrige i studio. Billy Gibbons synger som en folkesky lastebilsjÃ¥før gjennom mesteparten av lÃ¥ten, før Dusty Hill sprer litt soulmagi utover i refrengene. Det lÃ¥ter litt farlig, slik AC/DC var pÃ¥ Powerage, men ogsÃ¥ sÃ¥ rÃ¥tt og fett at det knapt er til Ã¥ tro. LÃ¥ten er for øvrig lÃ¥nt fra DJ DMD, Lil Keke og Fat Pat og er en omskriving av deres 25 Lighters. Dette kunne hiphop-wiz Martin Bjørnersen aka Hele Fitta fortelle meg, mens Jon Skjebstad nedi Norges egen dirty south – Kristiansand – opplyste meg tidligere om at I Gotsta Get paid handler om cracksalg. Dette mÃ¥ du forklare, Jon?
Jon: Ihvertfall så er de 25 lighterne som DJ DMD og Fat Pat snakker om renset for sitt vanlige innhold og fylt med crack eller kokain for diskret videresalg, visstnok en transaksjonstype som var vanlig i Texas på den tiden.

Sjekk utdrag fra I Gotsta Got Paid på denne linken

2. Chartreuse
Asbjørn: Hovedriffet løper rundt i Tush-land, før det finner sin egen lille slette. Rettfrem bluesrock, ser for meg Dusty Hill få godfoten på denne på Notodden-konserten 3. august. Sjekk også Pyros anmeldelse av ZZ Top i Oslo Spektrum her
Jon: Fra skitten crack til fisefin fransk brennevin (“Chartreuse, the only liqueur so good they named a color after it.”- Quentin Tarantino), kan nesten kjenne spritÃ¥nden til Billy Gibbons gjennom høytaleren. Dette er sÃ¥nn type bluesrock som hadde vært dørgende kjedelig hvis den hadde blitt levert av et hvilket som helst annet band. Kan vel snakke om en X-faktor, evt. en ZZ-faktor her?

3. Consumption.

Asbjørn: Råere enn Chartreuse, og ikke så langt unna produksjonen på I Gotsta Get Paid. Billy Gibbons synger igjen rufsete og flott.
Jon: Her er det også masse lekeplass for gitaristen Billy Gibbons, mens den seige rytmen til Frank Beard og de brumlende bassgangene til Dusty Hill får låten til å virke både laidback og truende på en gang.

4. Over You

Asbjørn: Vakker ballade, ZZ Top vrenger sjelen utover skjegget. “It´s come a time to face the truth, and it´s the hardest thing…” synger de sÃ¥rt og flott.
Jon: ZZ Top er når alt kommer til alt et bluesband, så av og til legges Texas-slang og sørstat-referanser bort til fordel for lett forståelige beskrivelser av et brustent hjerte. Fin låt, selv om den ikke gir I Need You Tonight konkurranse om plass på setlisten.
Del "Crack, sprit og kjærleik: ZZ Top er tilbake"