Wolves Like Us rapporterer fra Europa

Pyro-favorittene i norske Wolves Like Us er på langtur gjennom et vårlig Europa. De deler selvsagt alle opplevelser med deg. Første reisebrev kom i posten i dag!

Vi gir ordet til Lars og Jonas fra Wolves Like Us, som albumdebuterte med Late Love i fjor.

Første dag ut fra Oslo og her sitter vi med morratrynene våre i en diger blå Mercedes og hutrer. Regnet har satt seg godt i klærne og det er sannelig en fuktig gjeng med gutter som snur nesa mot Stockholm i dag.

Vår tyske lydmann slæsj sjåfør Terje styrer skuta trygt fremover, og vår venn Jason fra over dammen skal selge skjorter. Vi andre er med for å spille rock etter sigende. Vi gleder oss fælt til å møte Junius. Fytte rakkings for et bra band. Jeg både gleder og gruer med litt på en gang. Junius har vært på turné mer eller mindre siden jul, og vi har ikke vært på en scene siden vi gjorde et show i Tromsø i januar. Det er overhengede fare for å bli blåst skikkelig hardt av scenen…

Kafe 44 i Stockholm er som punk-kafeer flest, full av gamle pønkere, anarkist-litteratur og jenter med dreads i bakhodet. Og veganermat. Nam. Vi møter Junius i en svær svart skjeggete klump med klemmer og ”dude!” utsagn. Bromance-affæren er kjapt i gang, og dette synes å være ekstremt bra gutter. Fett. Alle gutta går i svarte hettegensere og har skjegg. Alle sammen. Absolutt alle sammen. Vi også. Og alle heter Mike. Neida. To heter Mike, og to heter nesten Joe (og Joel). Så har vi Justin og Matt og Dana. Vanskelig med navn, dudes. Jeg har tatt med en flaske Gammel Dansk for å bryte isen, den ble kjapt borte den, for all del.

Konserten til Junius blir preget av massive tekniske problemer. Strøm kommer og går, men innimellom ser vi for et monster dette bandet er. De må kutte settet sitt kraftig grunnet teknikken, og det må vi også da curfew er kl ti. All ages er all ages. Kidsa må hjem. Aporopos kids: vi bor hos en klassisk liten tass med krøste-patches på jakka, emolugg og det hele. Vi skal alle sove hos ham. 30 minutter unna sentrum. Da vi kommer dit finnes det ingen mat, ingen øl og mora hans er hjemme. Kult. Bare å legge seg gitt.

Dagen etter har vi booket hver vår ferje over til Finland, så vi drar hver for oss over til saunaens og skihoppets hjemland. Litt teit at vi ikke booker ferje sammen, men bla bla bla lok lok. Jeg vil ikke snakke om ferjeturen over, rent bortsett fra at jeg og Espen rett og slett tok scenen da Torgeir, bassisten vår, hadde bursdag. Det måtte jo feires. Så det gjorde vi. Jovialt.

Finland viser seg fra sin mest festlige side da Junius sin engelske kompis Tom blir med på turen. Han er halvt estisk og snakker både finsk og estisk, noe som gjør at han mer eller mindre ordner alt for oss. I tillegg er han reneste partyfikseren, heller ikke feil. En kan hevde at det preger opplevelsen av Finland noe. Ølbrillene pusses herved kraftig. Tom viser oss Helsinki, og det skal drikkes i parker, på barer, og rett og slett inne på kjøpesentre. Minner meg om hjemme. Kveldens klubb heter Semifinal, og er klubbscenen til det legendariske Tavastia som har huset alt som går og står av kule band.

Jonas forteller at da han sist spilte der var med Jr. Ewing i 1998(!), var det en norsk transvestitt i publikum. Sexy som pokker. Vi håper han kommer på konsert i dag også. Krydder er viktig. Konserten går strålende for begge band. Junius er i storform, og vi selger en haug med skjorter til de joviale finnene. En spesielt morsom fyr informerer meg om at ”å snakke norsk” i Finland er synomynt med å ”rope på elgen”. Norsk er altså det samme som oppkast. Fantastisk!

Estland betyr ferje, så vi tar ferja. Tallinn viser seg å være en flott gammal by, vi guides fremdeles rundt av Tom, og han vet om en Depeche Mode-bar vi må sjekke ut. Hele baren er viet Depeche Mode, det spilles kun Depeche Mode, signerte bilder overalt, Depeche Mode-kaffekopper, t-skjorter… Sikkert ikke spesielt lei Depeche Mode de som jobber der.

Denne kvelden er det gig i et industriområde. Vi skal spille med Russian Circles, som er fantastiske, pluss et annet amerikansk hipster blackmetal band ingen av oss akkurat har på repeat på iPoden. Det ble en raff kveld og alle var i form. Russian Circles var helt kokos bra live og alle vi andre sto å gapte fra siden av scenen.

Morgenen etter, og vi er ikke i like god form lengre, men snur nesa mot Riga og Latvia.Riga kjapt oppsummert: masse hyggelige folk, et gate-hornorkester som spiller ”sex is on fire”, fantastisk oppmøte på rundt 300, signere plater, bli tatt bilder av, en bar kalt Black Magic, shots, en times søvn. Dro klokken seks om morgenen da vi hadde 80 mil å kjøre til Warsawa. Fikk altfor lite tid i en by som virket som vi burde vært der i en uke. Vi må tilbake dit!

De første dagene på denne turneen har vært en eneste lang ”bli kjent med Junius fest”, og siden også Joel (bassist i Junius) hadde bursdag samme dag som Torgeir feiret vi dobbelt så lenge. Det er flere som har bursdag på denne turen, så blir nok ikke lenge til flere fuktige netter. Men akkurat nå er vi mest slitne. Øst-Europa har vært over all forventning. Klubben i Warsawa ligger, som alle alternative klubber, litt utenfor byen, så vi fikk ikke sett så mye av sentrum, men det blir man fort vant med på sånne turer.

Vi visste overhodet ikke hva vi kunne forvente oss denne kvelden, for ingen av banda hadde vært her før, men det var en eneste stor opptur. Super-joviale folk som hjalp til med absolutt alt. Masse digg mat (egen veganerbuffet, ironisk nam.), playstation med Mortal Combat, og hotellet lå vegg i vegg med klubben så alle fikk renset skrottene  og ladet batteriene sine etter 10 timer i bil på humpete landeveier gjennom Latvia. Det var en søndag og det kom (igjen) overraskende mye folk på konserten. Rundt 200 tror jeg, og begge band solgte masse skjorter og skiver. Takk Warsawa!

Enter Tyskland og merkelig nok kjørte vi ut av mørke skyer da vi krysset grensa til Tyskland. Det ble rett og slett sol, vår og varmere i lufta. Dette er tredje gang vi spiller i Berlin, og det har vært bra de to gangene før, men vi er alle litt nervøse for denne konserten. Det er mandag og i denne byen det 400 kule band du vil se hver eneste uke. Vi bytter på hvem som spiller sist hver kveld og i dag er det Junius´ tur , så da kan vi iallfall late som vi er et oppvarmingsband. Det kommer overraskende mye folk, og en mandag i Berlin på en litt avsideliggende klubb funka det også. Både vi og Junius har gode venner i denne byen, så vi pakket vanen, sjekket inn på hotellet og kjappet oss til Astro bar. I klassisk Berlin stil så var det som å komme inn på en bar/utested på en lørdag. Masse folk, dj-er og shots gikk ned på høykant. Vi koste oss gløgg i byen som aldri sover!

Neste dag sov vi lenge og skled til Dresden som bare er ett par timer unna Berlin. Kom frem tidlig og fikk kjøpt bursdagkake til Joe (vokalist i Junius) som er neste mann på bursdagslisten på denne turen. Burdagssang og hele pakka, for en gjeng. Skulle tro vi alle har kjent hverandre i 10 år nå. Beatpol som er gamle Star Club i Dresden er ganske så legendarisk. Stedet ligger i et stort gammelt teater, og det var nesten som å være på et museum. Der henger det gamle plakater av alle, absolutt ALLE band du har digget, og vi ble nesten nervøse av tanken å stå på samme scene som blant andre The Afghan Whigs, Dinosaur Jr., Tortoise, Sonic Youth, Rocket From The Crypt, og så videre…

Tanken på at vi plutselig er på headline-tur i europa etter to år som band er helt sprøtt… Nå er vi jo bare 50% headliner, men allikevel, vi er veldig stoka så langt, spiser nydelig catering, og holder tankene for oss sjøl. Denne dagen var bra helt siden vi slo opp øynene. Stedet var litt i overkant stort, men her klarte vi også til dels å fylle rommet. Fantastisk så langt og alt er generelt over all forventning. Nå drar vi mot Wien, dere.

Wien var en eneste lang plankekjøring. Arena er et enormt nedlagt industriområde med ørten scener og en ”arena utescene” i midten av suppa hvor det sikkert er plass til 5000 folk. Vi spilte på scene med plass til 200 så klart. Helt kul kveld, og det kom faktisk tre karer helt fra Tsjekkia for å se oss. Ble til en helt streit kveld, og en tidlig tur til sengs. Dagen kan oppsummeres i apatiens tegn. Vi sæler på i morgen også. To be continued..

Lars og Jonas, Wolves Like Us.

Sjekk flere bilder fra turen under.

Tags: Junius, reiserapport, Wolves Like Us