Vinner av Inferno-konkurranse

(fra Infernos egen foto-session på suiten, foto: Guro Torget)

Da har Inferno-festivalen trukket en vinner som får bo på suite og oppleve festivalen helt gratis.

Vi må bare si det med en gang. Vi har fått inn en solid bunke med gode fortellinger og opplevelser fra festivaler og konserter. For det var spørsmålet om du ville være med i trekningen om overnatting i suite og festivalpass til årets Inferno-festival. Og dere har vært med på mye der ute. Både når det gjelder positive minner og sørgelige historier.

Inferno-festivalens ledelse har gått gjennom alle svarene vi har fått inn til denne konkurransen, og de har trukket ut Kenneth Brun som vinner. Her er Kenneths lange vinner-historie:

I mai 2009 skulle Line og jeg feire at vi hadde vært gift i 10 år. Vi bestemte oss for å ta med oss sønnen vår Robert, som da var 15 år, til England og Liverpool. Det vi ikke fortalte til Robert var at vi også hadde bestilt billetter til Slam Dunk Festival i Leeds. På denne festivalen skulle bl.a. Anti-Flag spille. Noe som er favorittbandet til hele familien.

Billetten ble printet ut hjemme og pakket trygt ned i kofferten og ute av syne for sønnen vår. Vi skulle være i England fra fredag kveld til mandag morgen.

Etter en strålende lørdag med sightseeing rundt omkring i The Beatles hjemby kom endelig søndag 24. mai, vår bryllupsdag! Første plan var fotballkamp på Anfield med Liverpool mot Tottenham. Men før vi dro dit måtte vi ordne med transport til Leeds.

Løsningen ble at hotellresepsjonen kontaktet en person som kunne kjøre oss tur/retur Leeds for en absolutt akseptabel pris. Etter kampen (som Liverpool vant 2 – 1!), fortalte vi Robert at vi ville en tur til Leeds pÃ¥ festival, men at vi ikke visste hvilke band som spilte. SÃ¥ bar det rett ned til hotellet for Ã¥ gjøre oss klar til festival. Avtalen var at vi skulle vente utenfor og bli plukket opp av sjÃ¥føren. Men etter Ã¥ ha ventet i en time uten Ã¥ ha sett noe til bilen, begynte vi Ã¥ fÃ¥ dÃ¥rlig tid.

Leeds ligger ca 15 mil unna Liverpool. Og det var nå en time til det startet. Vi begynte å få litt panikk, ettersom vi hadde gledet oss så veldig til å se reaksjonen til Robert når han skjønte at Anti-Flag sto på scena. Etter noen telefoner frem og tilbake viste det seg at sjåføren hadde ventet inne i lobbyen hele tiden. Han hadde fått beskjed om å hente tre ungdommer, ikke et ektepar og sønn! Jeg spurte om vi hadde mulighet til å rekke til Leeds på en time og han sa at han i hvertfall skulle gjøre sitt beste. Kjøreturen skal jeg ikke si så mye om. Annet enn at vi kom til Leeds på 55 minutter!! Helt sykt!

Ved inngangen til festivalområdet viste vi billetten i døra. Da fikk vi beskjed om at vi var på feil sted! Vi skulle til universitetet i Leeds, og det var et kvarter å gå hvis man var kjent. Så de praiet en taxi for oss som fikk beskjed om å kjøre oss frem uten omveier (noe som tydeligvis var vanlig). Det gikk heldigvis smertefritt. Klokken var nå 21.45 og vi visste at Anti-Flag skulle på omtrent samtidig. Så vi finner frem billettene igjen og viser de stolt frem i døra. Da kommer sjokket!

“Beklager, men disse billettene skulle vært byttet inn i gyldig festivalpass senest kl. 21.00. Og det kontoret er nÃ¥ stengt”. Kona mi og jeg ble helt fra oss. Vi tryglet og ba om at de godkjente de papirene vi hadde. Jeg var nesten nede i knestÃ¥ende og fortalte at vi hadde reist helt fra Norge bare for Ã¥ fÃ¥ med oss denne festivalen. Sønnen vÃ¥r skjønte ikke hvorfor vi var sÃ¥ fortvila. Det var jo bare en festival. Han foreslo at vi heller kunne finne en restaurant og sitte oss ned og slappe av. Han visste jo fortsatt ikke at Anti-Flag faktisk sto pÃ¥ scena der og da. Jeg hørte musikken langt i bakgrunnen og kjente igjen lÃ¥ta de pleier Ã¥ Ã¥pne med.

Til slutt sa vakta at vi kunne prøve å spørre de ved den andre døren om de hadde noen løsning. Vi løp det vi kunne og fikk tak i en vakt. Jeg fortalte historien nok en gang, med klump i halsen og tårer i øynene at vi kom helt fra Norge og hadde bevis på at vi hadde bestilt billetter på nettet. Han skjønte tydeligvis alvoret og forsvant inn for å finne en person. Tre usedvanlig lange minutter senere kommer det en dame med en perm. Hun finner navnene våre der, krysser oss av, peker inn i lokalet og sier: Run! Vi løper alt vi kan og finner riktig scene med en gang. Og DER står Anti-Flag og spiller!!! Robert blir helt ekstatisk og roper: ANTI-FLAG!! Hva er oddsen for at de spiller her! Dette er jo helt sykt!. Line og jeg ser på han og må til slutt innrømme at vi visste det.

Vi kommer oss helt foran og får en helt enormt bra konsert. I løpet av konserten hiver jeg meg inn i en circle-pit, får ved et uhell en albue i tryne, men merker det knapt siden jeg er så glad og lettet over at vi faktisk kom inn. Etter konserten fikk vi hilse på vokalisten, slo av en prat og fikk et plekter. Så denne opplevelsen var en berg og dalbane tur i følelser. Det var alt fra himmel til helvete til himmel igjen. Dette er mitt bidrag til å være med i trekningen av Inferno festivalpass.

Inferno og Pyro sier gratulerer, og ønsker godt hotellopphold, og ikke minst god festival!

Tags: Inferno, konkurranse