Turnèrapport fra Sahg i India
Publisert 8:58 24 November, 2008
De norske Pyro-favorittene i Sahg kom nylig hjem fra konserter i India. Les alt om opplevelsen her.
Olav fra Sahg sendte oss en lang beretning fra India. Den er gjengitt i sin helhet under. Sahg finner du på Myspace og de har også sine egne nettsider. Bandet spiller også på Garage i Bergen fredag 28. november.
Ti dager på planeten India
Vi landet i New Delhi onsdag 29. oktober og fikk straks oppleve dette mystiske landets mangfold. Flyplassen og folkene der virket ”vestlige” nok, men med det samme vi kom ut i indisk friluft, hang tiggerne seg etter oss. Opptil flere fillekledde beinrangel insisterte på å bære flightcaser som var tyngre enn de selv, i bytte mot noen rupier. Hadde vært interessant å la de få en sjangs, men vi ble rådet til å takke nei av de lokalkjente. Gir du penger til én, henger resten seg på deg som klegg. Lydmannen vår prøvde, bad idea. Dessuten gir det korrupte politiet deg ”bot” for å gi penger til tiggere. Dette er bare én av tingene de tar seg betalt for. Vi skulle senere få erfare at de ganske enkelt tar seg betalt for det som måtte passe dem.
Bilturen inn til sentrum av New Dehli fikk oss virkelig til å våkne etter ni timer i lufta og mye billig vin. I India har de bare to trafikkregler. Den ene er at hornet skal brukes mye. Helst hele tida. Den andre er at du skal kjøre som et svin. Vi kom nå utrolig nok fram til hotellet. Hotellet var bra det, men over gata bodde en liten familie på tre under helt andre forhold. Hjemmet besto av et slags telt og et skur av bølgeblikk.
Første konsert var på en liten klubb i New Delhi, med knapt plass til 200 stykker. Det elektriske anlegget hadde store problemer med å takle PA-anlegg og forsterkere, og sikringer røk i hytt og pine under lydsjekken. Etter at de lokale hobbyelektrikerne hadde satt livet på spill og gjort diverse tvilsomme omkoblinger inne i sikringsskapet, kom vi oss til slutt gjennom det. Utrolig nok gikk det ikke liv tapt. Konserten ga oss en myk start på turneen, med en liten, intim scene og moderat stemning.
Dagen etter fløy vi til gigantbyen Mumbai for å gjøre den første store konserten under Great Indian Rock Festival. Den fant sted på en diger, nedslitt idrettsarena, og i 35 graders varme og steikende sol satte vi i gang med lydsjekk. Etter bare noen minutter ble vi avbrutt av en delegasjon fra det lokale politiet. De hevda at vi hadde begynt lydsjekken to timer for tidlig ifølge bestemmelsene. Etter å ha forhandlet med arrangørene i noen minutter, kom de fram til at vi kunne fortsette mot en ”kompensasjon” på 10000 rupi, ca 1400 kroner. Arrangørene betalte gladelig og lovens lange arm traska fornøyd videre for å ta seg av andre forbrytelser. Omtrent 3500 av de 13 millioner innbyggerne i Mumbai tok turen til konserten senere på kvelden. Konserten gikk strålende og publikum ga bra med lyd fra seg, men vi gikk likevel med følelsen av at det var mer og større ting i vente.
Neste dag bar det tilbake til Delhi og turneens andre store arenashow. Det er vel en kjent sak at det hører med litt magetrøbbel når man reiser til India, og denne dagen måtte enkelte bandmedlemmer stå over lydsjekk pga litt hyppige toalettbesøk. Men formen bedra seg noe før showtime og vi var fulltallige da vi entret scenen i Hamsadhwani Theatre senere på kvelden. Det var 4500 på tribunene denne kvelden og her fikk vi virkelig svar på desibelene som pumpet ut av PAen. Stemningen var meget bra og vi gikk av scenen sikre på at vi hadde levert varene og vel så det.
Etter en fridag og fylla på New Delhis feteste rockebule, Morrison Café, tok vi fatt på den mest perifere etappen på turneen. Byen Shillong ligger langt inne i de dype skoger i høylandet i Nordøst-India, ikke så langt fra Tibet og Bangladesh. Turen omfattet først noen timer på fly og deretter en tre timers biltur på kronglete veier gjennom jungelen. Og FOR en biltur. Som nevnt tidligere, eksisterer det ikke trafikkregler i India. Men her oppe eksisterte det tilsynelatende heller ingen frykt for liv og helse. Vi suste avgårde på svingete, smale veier i et heidundrandes tempo og dødsangsten var til å ta og føle på idet vi kjørte forbi den ene lastebilen etter den andre i svinger, tettbygde strøk og det som verre var. Til og med etter at vi hadde bedt sjåføren ta det litt rolig, hadde vi nok med å klamre oss fast og håpe på det beste. Lettelsen var stor da vi endelig kom fram og vi så ikke akkurat fram til tilbakereisen et par dager senere.
Shillong var et kapittel for seg sjøl. Totalt kultursjokk. Det var som å reise femti år tilbake i tid. Bygninger, biler, klær – alt var slitt og utdatert. Folk solgte fisk, kjøtt, grønnsaker og håndverksgjenstander fra trange, primitive plankeboder langs gatene. Men til vår forundring fikk vi vite at folk her ikke er spesielt fattige. Det eksisterer bare en helt annen kultur når det gjelder forbruk av materielle ting. Her bruker de ting til de er ødelagte og lever ikke etter Vestens bruk-og-kast-prinsipp. En wake up call som sikkert mange andre kunne hatt godt av å oppleve. Menneskene i Shillong var om mulig enda vennligere, høfligere og mer serviceinnstilte enn i de andre byene vi besøkte og byen ga virkelig følelsen av å oppleve et stykke ekte indisk kultur.
Konserten fant sted på en åpen slette midt i byen. Sceneriggen var håndbygd i bambus(!) med håndsydde scenetepper. Publikum var stort sett unge ekstremmetalfans og vi gjorde vårt beste for å bøte på høylydte ønsker om ”Norwegian black metaaaal”, sjøl om det rett og slett ikke var det vi hadde å by på.
Dagen etter gikk turen sørover til Bangalore, hvor siste festivaldato skulle gå av stabelen. Vi passet på å fortsatt være dritings når vi kjørte fra Shillong, så bilturen tilbake til flyplassen virket ikke like jævlig. I Bangalore lå det i lufta at denne siste konserten ville bli noe spesielt. Allerede på lydsjekk og før portene åpnet lå det noe elektrisk i lufta, og stemningen var meget høy allerede mens de første lokale indiske bandene spilte. Atmosfæren var magisk da vi banket showet i gang med ’Godless Faith’. Vi ble vi møtt med enorm jubel fra 6500 mennesker og magien bare tiltok utover i settet. Det ble den perfekte finalen på turneen.
Olav.
Sjekk videoen til Pyromancer av Sahg her: