The Final Frontier: låt-for-låt

I dag slapp Iron Maiden albumet The Final Frontier. Pyro peker, forklarer og analyserer låt-for-låt.

Lekkert cover, artig konsept med sci-fi, feiende flott tinnboks-utgave, smekker dobbel picture disc, det kan bare bety en ting: Iron Maiden har sluppet nytt album. Pyro har brukt helgen på albumet, og gir deg vår guide til albumet. Vi regner med at du har kjøpt det allerede, så vi vil GJERNE at du kaster deg på diskusjonen i kommentarfeltet. Skryt, slakt, hyllest, harsellas, alt må med. Og husk at ingen detalj er for liten til å gjennomanalyseres i Maiden-universet.

1. Satelite 15… The Final Frontier
Underlig åpning til Maiden å være. Folk har nevnt Pink Floyd etter å ha hørt Satelite 15, men selv synes jeg det minner mer om fremtidsdystopien Queensrÿche manet fram på Operation: Mindcrime. Teksten handler om en ensom astronaut som virrer rundt i rommet. David Bowie og Space Oddity, anyone? Og tittelen er jo hentet fra en Star Trek-film. Når selve låten kommer i gang for alvor er det klassisk Maiden, kanskje bortsett fra kassegitaren som ligger utenpå riffene. Kanonåpning.

2. El Dorado
Denne har de fleste av oss hørt mange ganger nå. El Dorado kan faktisk bety gullmakrell (også kjent som mahi-mahi), men jeg antar at Maiden snakker om byen av gull kjent som Eldorado. Låten fungerte bra live både i Stockholm og Bergen, og som en typisk Iron Maiden-låt passer den bedre i albumsammenheng enn isolert som single.

3. Mother Of Mercy
Messende Dickinson-intro over et gitartema som bygger seg oppover. LÃ¥ten eksploderer av episkhet nÃ¥r Bruce Bruce synger “I´m a soldier of war”, og trommemarkeringene slÃ¥r inn. Fete gitardetaljer over markeringene, før vi ender i et storslagent stadionrefreng. Teksten handler om hvor kjipt og døvt krig er, altsÃ¥ slik vi husker Maiden gjorde det pÃ¥ The Trooper og store deler av A Matter Of Life And Death-albumet. Elsker denne lÃ¥ten med hele mitt pumpende Maiden-hjerte.

4. Coming Home
Aiaiai, dette blir jo bare bedre. Den rolige delen av verset er supermelodisk Revelations-aktig, aldeles fantastisk. Man kan sikkert tolke teksten om hjemreise pÃ¥ mange mÃ¥ter, men jeg ser pÃ¥ det som en enkel lÃ¥t om Ã¥ turnere, for sÃ¥ Ã¥ ta flyet til Dickinson hjem. Det begynner med “When I stand before you shining/in the early morning sun/when I feel the engines roar/and I think of what we´ve done” og eskalerer pÃ¥ refrenget med “To Albion´s land/coming home when I see the runway lights”. Tematisk ikke ulikt Wasted Years, nÃ¥r jeg tenker meg om. Velarrangert, vanvittig fengende,, lekkert produsert og generelt en killer lÃ¥t.

5. The Alchemist
Typisk Maiden-låt om den underlige alkymisten og magikeren Edvard Kelly, en mann som var kjent for å være nesten forelsket i krystallkulen sin. Sitter ikke på de første gjennomkjøringene, blir litt for anonym sammen med de store, lange monsterlåtene. Kan være den vokser.

6. Isle Of Avalon
Her snakker vi Seventh Son Of A Seventh Son-action! Lang intro som domineres av fingerferdighetene til Steve Harris, mens mystiske gitarmelodier og buldrende markeringer sniker seg inn i låten. Teksten handler forresten om det mytiske stedet Avalon, som etter sigende skulle være en øy for hekser og den slags trolldom. Noen mener dette i dag er området som kalles Glastonbury. Der hvor de har festival, vet du. En av de beste og mest umiddelbare låtene på The Final Frontier.

7. Starblind
En ting som irriterte meg på den ellers så smellperfekte A Matter Of Life And Death, var alle de unødvendige introene og outroene. Har Steve Harris ikke et eneste nei-menneske rundt seg? Tydeligvis ikke. Det er for mye av det også på The Final Frontier, og Starblind er typisk eksempel på det. Hvorfor ikke begynne rett på det fete gitarriffet og sparke i gang umiddelbart? Liker låten veldig godt, men synes Dickinson stresser litt på pre-refrenget. Han har sunget sinnssykt bra på de seneste turneene, så ingen grunn til at han skal slite.

8. Talisman
Igjen lang intro, men her bidrar den mer til oppbyggingen av låten. Gers har vært med på låtskrivingen. Låten har ikke helt sunket inn ennå, men det er mange som regner dette som en favorittlåt.

9. The Man Who Would Be King
Da jeg var bittebitteliten, sÃ¥ jeg en film som het The Man Who Would Be King. Det handlet om to karer (Sean Connery og Michael Caine) som ble konger og etter hvert utnevnt til guder av det eksotiske landet Kafiristan. Filmen gjorde et voldsomt inntrykk, og jeg har sett den jevnlig opp gjennom Ã¥rene. Synes egentlig det var pÃ¥ høy tid at Maiden tok tak i tittelen og skrev en lÃ¥t med samme navn. Supernerdebonus-for-Maiden-fans: I filmen blir Sean Connerys figur forsøkt drept med en dolk, men en medaljong med Sikander pÃ¥ stopper dolken. Sikander er det urdiske navnet for… Alexander The Great! Hvordan det lÃ¥ter? Dødsbra.

10. When The Wild Wind Blows
Stopp meg sakte og vekk meg tilbake til livet, for et monster av en låt! Dickinson åpner forsiktig med et småcheesy, men enormt fett vers som er så fengende at det kunne vært en barnesang, og så smeller Maiden i gang med det ene monsterriffet etter det andre galopphøydepunktet, påfulgt av klassiske gitardueller og gud-vet-hva. Saaaaaklig låt. Den er for øvrig basert på en historie om et par som tror verden skal gå under, faktisk en slags bildebok fra 1986 av samme navn. For en gangs skyld fungerer det maksimalt med både intro og outtro. Om Maiden spiller denne live, noe de garantert gjør, så blir det allsang og dans til morgengry.

Oppsummert: jeg var litt skeptisk til albumet, spesielt siden de jeg kjenner som hadde vært på forhåndslytting mente det var en nedtur etter A Matter of Life And Death (samtlige av dem har sagt at albumet har vokst seg inn i himmelen etter det). Albumet er langt og massivt og vanskelig å fordøye, men det tar ikke lang tid å innse at Maiden har levert nok et klassisk album. Nå gleder jeg meg bare til å høre på The Final Frontier flere ganger hver dag fram til jul.

Tags: Final Frontier, Iron Maiden