Tarjei versus Gwar

Vår mann Tarjei Strøm har sett Gwar i USA. Slikt blir det selvsagt reisebrev av.

Torsdag 6.november hadde jeg gleden av å se det legendariske bandet GWAR live for andre gang da de besøkte House Of Blues i West Hollywood, L.A. på sin 52 datoer lange GWAR Eternal US Tour. Her er min lille reportasje fra galskapen.

Det satiriske thrash metal bandet GWAR har holdt det gÃ¥ende i sine elleville kostymer i over 30 Ã¥r, men har hatt det forholdsvis røft de siste Ã¥rene. I november 2011 døde gitarist Cory Smooth av en medfødt hjertefeil midt under GWAR sin USA turne, og i mars i Ã¥r døde bandets fronfigur Dave Brockie aka Oderus Urungus av en sÃ¥kalt “accidental heroin overdose”.

Da Smooth døde, fortsatte GWAR turneen de var i gang med, og når Brockie gikk bort i mars valgte bandet også å fortsette, uten bandets eneste orginalmedlem. Jeg var derfor svært spent på hvordan det hele ville utarte seg, men det skulle vise seg at GWAR hadde kontroll. Full kontroll.

House Of Blues er sÃ¥ godt som stappfullt denne kvelden, og 80 prosent av publikum har kledd seg i hvitt. Det har seg nemlig slik at GWAR spruter alskens væsker pÃ¥ publikum under store deler av konserten; falskt blod, spy, slim og eh… det som verre er sprutes jevnlig og kraftig utover publikum. Som elsker det. Du blir truffet uansett hvor du stÃ¥r i lokalet, men de i fremste rekke blir fullstendig dynket og skifter raskt farge fra helt hvitt til finfin batikk-stil.
Morro.

GWAR publikummet er dessuten SVÆRT entusiastiske, og allerede i det introen dras i gang over høytalerne (Black Sabbath -War Pigs) blir det TOTALT kaos på gulvet. House Of Blues sin security (noen av de største og barskeste i bransjen) må bare gi opp. GWAR-publikumet er rett og slett det villeste jeg noensinne har sett, og i tillegg til moshing, poging, crowdsurfing og væsker i alle verdens farger (fra scenen) bryter det jevnlig ut en og annen slåsskamp som sørger for ekte blod, svette, tårer og utrevet hår (!) i den fra før ganske herlige miksen.

Nuvel, tilbake til konserten.

Bandet har altså valgt å fortsette uten sin svært viktige og karismatiske frontfigur, og har løst dette med å ta inn to nye frontpersoner. Kim Dylla (tidligere vokalist i Kung Fu Dykes og skredder av sceneklær fra alle fra Machine Head til Dimmu Borgir) og Mike Bishop (tidligere bassist i GWAR, nå professor og lærer). De portretterer karakterene Vulvatron og Blothar, to fantastiske scenepersonligheter i klassisk GWAR stil.

Etter War Pigs-introen vises en video der GWAR-manager Sleazy P. Martini informerer publikum om at Oderus Urungus har blitt borte, og at GWAR nÃ¥ leter etter ham. Første lÃ¥t ut er like magisk som den er rørende, Oderus vises i levende live pÃ¥ storskjerm mens han forsvinner ut i verdensrommet syngende pÃ¥ lÃ¥ten “Fly Now” mens bandet komper live i mørket pÃ¥ scenen. Sterkt Ã¥ høre Dave Brockie sin vokal fra “den andre siden”.

Deretter dukker det opp en tidsmaskin pÃ¥ scenen, og ut av den kommer da denne Blothar som er sendt fra en annen tid og galakse for Ã¥ hjelpe GWAR med Ã¥ finne Oderus. Det er altsÃ¥ dette som er premissene for GWAR sitt 2014 show. At Blothar og Vulvatron trÃ¥r til som “midlertidige” vokalister mens de hjelper GWAR Ã¥ finne Oderus Urungus, samt Ã¥ sile ut andre “karakterer” fra GWAR sitt univers som ogsÃ¥ vil prøve seg som vokalister.

Showet er dønn helstøpt, enormt moro og generelt et svært imponerende skue. Bandets kostymer, og alle karakterene som er innom i løpet av kvelden, ser ut som de er tatt rett ut fra en hvilken som helst Hollywood produksjon. Og dette er GWAR gode på. De ser nemlig ikke på seg selv som ett band, men som et kunstnerkollektiv som jobber året rundt med å lage kostymer, sceneprops, storylines og det hele, og resultatet er så vanvittig bra gjennomført. GWAR-konseptet er rett og slett større enn alle sine medlemmer, og det viser seg at det går helt fint å bytte ut Oderus Urungus.

The GWAR show must go on, og alle pÃ¥ House Of Blues denne kvelden er godt fornøyd med dette. Konserten er en audiovisuell nytelse fra start til slutt, høydepunktene er mange, men favorittøyeblikket er nÃ¥r Blothar tidlig i konserten melder “…some people will accuse GWAR of milking it (sikter til at de fortsetter uten Oderus), but check THIS shit out” og gnir seg pÃ¥ sine 4 jur (jepp, jur) som han spruter litervis med “melk(e)” med. Vulvatron spruter sÃ¥klart ogsÃ¥ “melk” fra sine to “jur” underveis i showet.

F – A – N – T – A – S – T – I – S – K.

Bandet prøver ogsÃ¥ Ã¥ bruke tidsmaskinen til Ã¥ fÃ¥ tilbake Oderus, men i og med at Oderus trodde tidsmaskinen var et gloryhole, er det bare hans gigantiske penis “the cuttlefish” som nÃ¥r frem til House Of Blues denne kvelden. Den fÃ¥r (u)heldigvis sprutet kraftig i fra seg, for Ã¥ si det sÃ¥nn. Nok en gang blir publikum dynket.

Mot slutten av showet viser det seg desverre dog at det er bandets evige nemesis Mr. Perfect som har tatt livet av Oderus, og etter at Mr. Perfect har blitt nedkjempet og “drept” pÃ¥ scenen avholdes det en (faktisk ganske rørende) minneseremoni for Oderus før Blothar sier “enough of this wimping, you pussies” og drar i gang en helt nydelig cover av Pet Shop Boys-hiten West End Girls, som glir pent over i Jim Carrolls “People Who Died” der de har modifisert teksten og hyller sine egne falne medlemmer Smooth og Brockie. Nok en gang ganske rørende.

Det var både lettende og godt å se at GWAR kan holde det gående i evigheter, og herlig å se med egne øyne at ikke engang døden kan knekke bandet. Oderus vil være savnet, men Blothar og Vulvatron er kommet for å bli. Jeg gleder meg vilt til fortsettelsen, og anbefaler alle som har muligheten til å se bandet å gjøre nettopp det!

Hali Oderus!
Hail Gwar!

Tarjei

Tags: Gwar, Pyro, Tarjei Strøm