September blir en fest

Etterlengtede utgivelser fra Lynyrd Skynyrd, Megadeth og Porcupine Tree på vei. Pyro har kost seg med alle tre platene i helgen.

Roadrunner Records slipper tre meget store utgivelser i september. Jeg skal ikke drive med noen form for anmelderi her, det får andre ta seg av senere, men et par små kommentarer er på sin plass etter at jeg har hørt alle tre platene et par ganger denne helgen.

Mest i Pyro-land befinner vel Megadeth seg med sin Endgame. Som debatten om Megadeth kontra Metallica viste, så får bandet fremdeles frem følelsene i folk. Og United Abominations var for min del en gedigen opptur da den kom i 2007. Endgame starter med noe så vilt som en instrumental kalt Dialectic Chaos (kjør høy gitarsolo-føring), før Mustaine på resten av platen bobler over av sitt sedvanlige sinne på en rekke god-låter. Endgame sitter etter en gjennomhøring, og fansen der ute kan bare glede seg til 15. september. Thrash-metal-extravaganza, baby!

Asbjørn har forresten lovet Ã¥ poste en lÃ¥t-for-lÃ¥t-sak om noen uker, sÃ¥ stay tuned som de sier…

En annen plate som er etterlengtet er The Incident fra prog-heltene i Porcupine Tree. Forrige plate kom i 2007, og hovedmann Steve Wilson slapp en flott solo-plate kalt Insurgentes tidligere i år. 14. september skal The Incident være i butikkene, og her er vi kanskje litt vekke fra Pyro-land. Det handler alltid om progressiv rock når Porcupine Tree slipper plate, så også denne gang. Du får både rockelåter, instrumentaler og rolig pop på The Incident, alt velprodusert og flott levert fra fremragende musikere. I god prog-ånd er låt nummer en på platen, tittel-sporet, delt opp i intet mindre enn fjorten deler. Dermed er det bare plass til fire låter til. Nå er ikke jeg noen stor fan av bandet, så jeg skal ikke uttale meg så mye om kvaliteten på låtene, men en hyggelig time var det foran stereoen. En progressiv time, mildest talt.

Helt sist i september kommer sÃ¥ sørstats-heltene i Lynyrd Skynyrd med sin nye plate, herlig nok titulert God & Guns. Og da snakker vi legender. Det er ikke akkurat mange orginalmedlemmer igjen i bandet, men historien til bandet og deres stilling som sørstatsrockens store sønner gjorde at jeg virkelig gledet meg til Ã¥ høre hva Skynyrd har Ã¥ tilby i 2009. Seks Ã¥r har gÃ¥tt siden forrige plate, sÃ¥ ventetiden for fansen har vært lang. Og for Ã¥ skrive det med en gang. Lynyrd Skynyrd leverer. Visst er de farlig nær Creed til tider, visst er de fremdeles voldsomt pro USA, og visst er de fleste lÃ¥tene ganske rolige, men gÃ¥sehuden kryper oppover ryggen nÃ¥r lÃ¥ter som Southern Ways, That Ain’t My America og Still Unbroken ruller ut av stereoen. Det hele er sÃ¥ ekte at det er fryd. God & Guns er vakker pÃ¥ en veldig mandig mÃ¥te. Og det er svært godt Ã¥ høre at Lynyrd Skynyrd fremdeles er kongene av sør. Rob Zombie bidrar visstnok vokal pÃ¥ en rolig lÃ¥t som heter Floyd, men ettersom det ikke stÃ¥r noen info pÃ¥ min forhÃ¥ndskopi, sÃ¥ kan jeg ikke med sikkerhet si om dette stemmer.

Det er altså bare å glede seg så mye du klarer. Bring on september!

Tags: Lynyrd Skynyrd, Megadeth, Porcupine Tree