Majestetisk, vakkert og ekte som faen: Machine Head

Skrevet av: Asbjørn Slettemark
Publisert 17:55 7 November, 2011

Del

Det er snart en uke siden Machine Head fylte Sentrum Scene. Vi har omsider fått summet oss, og laget en oppsummering. Bonus: lekkert billedgalleri fra Erik Valestrand.

Forrige tirsdag spilte Darkest Hour, Devildriver, Bring Me The Horizon og Machine Head på Sentrum Scene. Selv var jeg på jobb til noen låter uti Machine Head, så kompis og fast konsertsidekick Ole Johan Nedrelid leverer rapport fra starten av kvelden.

Sjekk også bildegalleriet nederst i saken.

Men da går ordet først til Ole Johan:

Darkest Hour
Første band ut var Darkest Hour fra Washington D.C. Selv om det var tidlig konsertstart (18:30) og lite plass på scenen pga. riggingen til bandene som kommer senere, var det en solid leveranse fengende melodiøs metal. En god del publikummere hadde fått med seg den tidlige konsertstarten, og første circlepit ble notert før Dagsrevyen var i gang kl 19. Vi kunne ellers registrere at baren nede ved parketten skuffende nok var byttet ut med sanitet, åpenbart at arrangøren var forberedt på at det kunne bli en hard kveld i moshpiten.

Devildriver
Der Darkest Hour var litt grumsete i lydbildet, tok det seg betydelig opp i lyd og stemning da Devildriver entret scenen 19:20. Devildriver kjører knallhard vokal og fete riff som svinger og er lett å like. I tillegg må det nevnes at den nye bassisten og tidligere tourmanager Aaron Patric ved siden av vokalist Dez Fafara den som tydelig stod frem. For en attitude, Patric var overalt på scenen og i de flotteste metalpositurer med bassen sin. Når låten “Clouds over California” ble introdusert var det deling av publikum på gulvet på midten, ogpåfølgende stor moshpit som avslutning av Devildriver sitt set.

Bring Me The Horizon
Bring Me The Horizon går på når klokken passerer 20:15, og publikum er begynt å bli varme i trøya. Jeg hadde store forventninger til å se BMTH på Sentrum Scene, et perfekt sted for å oppleve gode metal konserter. Oliver Sykes legger seg utover scenekanten på første låt og skriker ut “We will never sleep, ’cause sleep is for the weak” og kjører igang Diamonds Aren’t Forever. Bandet låter tight og er energiske på scenen. I tillegg er det kul effekt med innebygget lys i Peavey-forsterkerkabinettene. Låtene fra siste album There is a Hell.. fremstår som høydepunktene denne kvelden. Trikset med å få alle ned på huk på gulvet for så å hoppe opp igjen fungerer bra for de som er på parketten, og for oss som står litt lenger bak er det flott å se energien i moshpiten under konserten. Underveis i konserten klatrer også gitarist Jona Weinhofen opp på toppen av høytalerene på venstre side, imponerende.

Machine Head
Til tonene fra Ozzy-klassikeren Diary of a Madman kommer Machine Head på scenen. Gleden er stor når de åpner med I Am Hell fra det kritikerroste albumet Unto the Locust. Robb Flynn & Co kjører igang med vill trashing, og det låter fett og riffingen sitter som ett skudd. Tidligere i høst har Machine Head bare spilt låter fra siste album, men denne kvelden fikk vi verdenspremiere live på 2 låter til, Be Still And Know og This is the End…

…og omtrent her kommer jeg, Asbjørn, inn fra sidelinjen og overtar etter Ole Johans stødige rapportering…

For Machine Head er virkelig i storform på Sentrum Scene. Selv om jeg er bitter for at jeg ikke fikk høre Be Still And Know og I Am Hell – to av favorittlåtene fra Unto The Locust – er det en velsignelse å høre nye spor som This Is The End og Locust, to av hele fem spor fra nye platen.

I tillegg gjorde Machine Head bedre versjoner enn noensinne av gamle bangers som Old, Davidian og ikke minst Bulldozer, og i et overraskende tett sett (Machine Head har vært noe utflytende på Blackening-turneen) ble en langvarig låt som Halo så bra som det er mulig. Majestetisk, vakkert og ekte som faen. En av årets store konsertopplevelser så langt, og det i et år hvor Alice In Chains og Deftones også har vært i toppform.

Ekstra sterkt ble det da Robb Flynn fortalte at to låter fra platen, inkludert åpningssporet I Am Hell, i sin tid ble skrevet i Oslo. High five!

Hva blir neste konsert, da? Mmmmm, jo! Alter Bridge og Black Stone Cherry på onsdag, så Kvelertak torsdag. Snakkes der da.