Pyros 10 plater du må høre fra 2010

Det har kommet mange bra rockeplater i år, men disse ti er det som har fenget Pyro mest i 2010.

Under har Pyro listet opp de ti platene vi tar med oss flest gode minner fra i året som gikk. Ikke nødvendigvis i rangert rekkefølge, for da hadde vi aldri blitt enig, men likefullt ti plater du må gi en sjanse fra 2010.

Kvelertak-Kvelertak

Vanskelig, om ikke komplett umulig, å overse Kvelertak i år. Demoene fra i fjor, som vi jo spilte først av alle i Norge vil jeg tro, bar lovnad om noe bra. Men det Kvelertak kom opp med på debuten, med hjelp av deilig amerikansk produksjon, overrasket oss enormt. Alt låt bedre og større og mer profesjonelt. At Kvelertaks drøye form for rock har endt på P3s spillelister og i mainstream media er både fortjent og gledelig. Turneen i Norge viste også at bandet har nådd ut til publikum, og at utlandet også har hengt seg på kan bare sees på som en bonus. Overkjøring.

Iron Maiden-The Final Frontier

Hva skal en si om Maiden da? De har blitt det største metalbandet i verden, de fenger stadig nye generasjoner, de leverer så det ljomer live, og de gir saktens også ut gode plater fremdeles. Selv om de ikke trenger å gjøre det. The Final Frontier er tung kost i starten, med en rekke lange låter, men tar du deg tid til å gå inn i den utenomjordiske materien vil du bli belønnet. Belønnet med deilig rock. Episk.

Enslaved-Axioma Ethica Odini

Enslaved blir bare bedre og bedre etter vår smak. Det har nok med å gjøre at vi ikke er så veldig glad i den drøyeste ekstrem-metalen der ute. For Enslaved beveger seg stadig lenger vekk fra det de startet som, og stadig lenger inn i våre hjerter. Den nyeste platen er en reise i progressiv metal som alle bør ta seg tid til å oppleve. Med klare inspirasjonskilder i den gamle progen, med mer clean vokal enn tidligere, med stadige nikk til sin egen bakgrunn, og med formidable riff og låter har Enslaved nok en gang toppet seg selv. Noe som blir vanskeligere hver gang de gir ut så fordømt gode plater. Skjeggete.

Accept-Blood Of The Nations

Hvem skulle trodd at gode gamle Accept skulle lage et av årets album med sin gjenforeningsplate? Og det uten gallionsfigur og gneldre-vokalist Udo? Tyskerne dro inn den ganske ubeskrevne Mark Tornillo på vokal, smelte sammen et knippe låter om krig, heavy metal og finanskrisen, og vips laget de årets største overraskelse. Det låter som vintage Accept, og det føles like bra. Gamle gutter finner opp kruttet på ny. Rørende.

The Sword-Warp Riders

Som om Black Sabbath hadde ligget med ZZ Top og fått dette bandet som avkom, pleier Asbjørn å si. Vanskelig å være uenig. The Sword debuterte med et knallalbum for noen år siden, fulgte opp med en liten skuffelse, og slår trippel home-run med tredjeplaten Warp Riders. Egentlig et konseptalbum om noe sci-fi-greier som ingen skjønner noe av, minst av alt bandet selv. Men skit i det. Hør på riffene. Hør på tyngden. Hør på en av årets definitive høydepunkt. Tyngde.

Airbourne-No Guts, No Glory

Av og til skal hardrock bare handle om å ha det gøy. Airbourne har det gøy hele tiden. Og setter du denne inn i spilleren på fest, så får du det gøy du også. Boogierock fra Australia som handler om damer, sprit og gode tider. Vi liker det. Så får du heller lese filosofi to dager etter. For dagen etter har du vondt i hodet. Ekte rock dør aldri. Festlig.

Bring Me The Horizon-There Is A Hell, Believe Me I’ve Seen It. There Is A Heaven, Let’s Keep It Secret

Asbjørns favoritter i engelske Bring Me The Horizon kan med fordel roe ned titlene sine litt, men har skapt furore i hjemlandet, og nå har folk her hjemme også begynt å få ørene opp for dette bandet. BMTH blander metalcore, punk, death metal og allsangvennlige refreng til du bare må gi opp, og medgi at dette faktisk er bra. Ja, de ser emo ut, men musikken er langt fra sippete. Her fyres det løs fra alle sylindre. Ungdommelig.

Audrey Horne-Audrey Horne

Audrey Horne har lenge vært et lovende band, men da de i vår slapp sin tredje plate som også heter Audrey Horne løsnet alt. Med solide doser 70-tallsriffing og hammond-orgel forandret de lydbildet sitt, ble mer rocka, dog uten å miste det emosjonelle aspektet, og laget et mesterverk av en plate. Live har de også blitt ti ganger bedre enn tidligere, og Audrey Horne fremstår utvilsomt som et av landets aller beste band i år. Fortjent.

Deftones-Diamond Eyes

De har vært gjennom mye, men returnerte i 2010 med et vanvittig statement av en plate. Diamond Eyes er Deftones som skriker til deg at de er tilbake i manesjen. Like svevende og tunge som tidligere, men kanskje hakket bedre enn de noensinne har vært. Det føles litt som om denne platen har blitt oversett av de fleste, men dette er den platen som en samlet Pyro-redaksjon har blitt mest glad for å høre i år. Ektefølt.

Purified In Blood-Under Black Skies

The boys are back in town. Endelig kom Purified In Blood tilbake, bare for å knuse hælen og avbryte turneen med Kvelertak. Noen har all den uflaksen som finnes. Men jäklar som comeback-platen leverer. Hårreisende deilig metal, med litt mindre hardcore enn vi er vant til fra den kanten. Et monster. Et totalt monster. Viktig.

Tags: Accept, Airbourne, årets album 2010, Audrey Horne, Bring Me The Horizon, Deftones, Enslaved, Iron Maiden, Kvelertak, Purified In Blood, Pyro, The Sword