Pyro-stereoen, oktober 2011
Publisert 11:00 10 October, 2011
Hva har Pyro hørt på de siste ukene? Mye mer om det får du her.
Vi lytter oss gjennom masse musikk for at du skal bli presentert det beste av det beste i de to timene vi har til rådighet hver uke på P3, men det er mye bra som aldri blir spilt i Pyro. Derfor kjører vi i gang en ny spalte som forteller deg litt om det vi har hørt på i det siste. Både det fantastiske og det ikke fullt så engasjerende. Noe vil du høre mer fra på radioprogrammet, annet hopper vi over. Ærlig og ekte, rett fra bunnen av hjertet; dette er det Pyro har hatt på stereoen i det siste. Med låt-eksempler og album-cover og det hele. Kom gjerne med innspill om du er enig eller helt uenig i mine små beretninger om albumene.
Rwake-Rest
Med sanger som gjerne tikker inn på over 10 minutter er ikke amerikanerne i bandet med det mystiske navnet Rwake (som ikke betyr noe som helst) veldig radiovennlig. Men det betyr ikke at de ikke er bra. Tvert imot. Har du noensinne blitt trukket langt inn i den atmosfæriske verden til eksempelvis Neurosis har du mye å hente ved å sjekke ut dette bandet. Hardere og mer bråkete enn nevnte Neurosis, men med samme innstilling til stemning og lydlandskap. Sjekk låten An Invisible Thread:
Vanskelig å ta denne av stereoen i det hele tatt denne måneden. Fordi albumet er så fordømt bra. Skjønner at de som liker det lange og vanskelige Mastodon er skuffet, men jeg er henrykt. Kjappe og konsise låter med riff sendt ned fra himmelen på et sølvbrett. Årets album så langt. No doubt. Men det visste du sikkert fra før. Sjekk låten Stargasm uansett:
Airbag-All Rights Removed
Med sin poppete prog ligger norske Airbag et par hakk unna Pyro-land, men siden det er samme karen som gir ut band som Taake og Helheim som slipper dette (dog på en annen etikett), så fortjener de internetplass. Liker du det mest fengende Pink Floyd har gitt ut, og eksempelvis Clutching At Straws-æra Marillion, kan dette definitivt være noe for deg. Nydelige gitarføringer, god lyd og lange fine låter. Andre plate i rekken, og debuten er minst like bra. Anbefales alle med hjerte for det pene. Lytt til White Walls:
D’Accord-Helike
45 minutter. 2 lÃ¥ter. Del 1 og del 2. Ja, det er prog. D’AccorD er ogsÃ¥ norske, og utgitt av samme folk som gir ut Airbag. D’AccorD sier de er inspirert av den gamle 70-tallsrocken, og det er det bare Ã¥ tro pÃ¥. Ikke noe for radioen, men gjerne noe for de som har tid og lyst til Ã¥ sette seg inn i lange lÃ¥ter som tar deg bÃ¥de hit og dit i løpet av sin eksistens.
Tsjuder-Legion Helvete (utgis 14. oktober)
Det norske black metal-bandet med Anti-Christian på trommer, som vi hadde som gjest i Pyro for noen uker siden, er ute med første album på aldri så lenge. Et par tekster på engelsk, men mest på norsk, og full pinne fra start til slutt. Visstnok med tekster hentet fra en mappe som forsvant på 90-tallet og dukket opp igjen nylig. Heldigvis ikke fullstendig nekro sånn at også en melodi-elsker som meg kan trampe takten og bange med. Heseblesende og flott album. Velkommen tilbake. Lytt og elsk The Daemon Throne:
Wolves In The Throne Room-Celestial Lineage:
Kritikerrost amerikansk rural undegrunns-metal. En slags svevende black metal som bÃ¥de er bra, men ogsÃ¥ litt for svart for meg. Ingen fløte i kaffen der i gÃ¥rden. Ikke helt min greie, men gi dem en sjanse om du liker musikken din svart som i graven. Godt mulig at dette albumet vil vokse seg inn i himmelen (eller nedover til helvete) ved flere lytter. Lydverket likte albumet godt, sjekk deres anmeldelse her, og sjekk lÃ¥ten Astral Blood under. Jeg skal prøve videre….
Wolves In The Throne Room-Astral Blood
Brutal Truth-End Time
Vi har enorm respekt for Dan Lilker som menneske og metal-legende, men akkurat i Brutal Truth blir han altfor vill selv for oss. Brutal og knallhard galskapsmetal i hundretusen kilometer i timen. Slitsomt for meg. Kan være fint for deg. Sjekk selv på låten med den brillefine tittelen Fuck Cancer:
Nunfuckritual-In Bondage To The Serpent
Dan Lilker får flere sjanser i stereoen. Denne gang herlig nok sammen med en bande med nordmenn du kanskje kjenner igjen. Bandet med det litt vel drøye navnet består nemlig, i tillegg til den gamle Nuclear Assault-bassisten, av Teloch fra Nidingr/Mayhem, Espen Hangård fra Kill/NoPlaceToHide og svenske Andreas Johnson fra Tyrant. Musikken er svart som et gigantisk svart hull av svarthet, men ikke faretruende nekro. Det går sakte fremover med Nunfuckritual, og det kler bandet godt. Droneblackmetal? Okkult, mystisk, forlokkende. Slikt din mor ikke vil at du skal høre på. Eksempelvis In Bondage To The Serpent:
Nunfuckritual-In Bondage To The Serpent
Dominanz-Dominanz
Dominanz er et norsk band som vi tidligere har postet en video fra her på Pyronettet. Denne promoen fikk jeg stukket til meg da vi spilte plater på vip-en på Hole In The Sky, og nå har jeg endelig fått tid til å høre på den. Det handler om halv-industriell metal med et gotisk tilsnitt. En blanding av Rammstein, Marilyn Manson og Sisters Of Mercy? Slett ikke ille. Smakebit i Agony And Domination:
Solstafir-Svartir Sandar (utgis 14. oktober)
Jeg ble oppmerksom pÃ¥ dette islandske bandet pÃ¥ forrige plate Köld, og har siden vært fan. Lange lÃ¥ter med umÃ¥telig mye stemning, og ikke minst trøkk der det bør være trøkk, gjør dette til et av de hyggeligste nye bekjentskapene de siste Ã¥rene. Da de spilte pÃ¥ Hole In The Sky i fjor hadde de tredve minutter til rÃ¥dighet, og rakk gjennom to lÃ¥ter… Svartir Sandar er intet mindre enn et dobbeltalbum, og takk for det. Stemningsfull drone-metal pÃ¥ islandsk (ja, jeg vet jeg bruker ordet stemning hele tiden nÃ¥, men alle band insisterer jo pÃ¥ Ã¥ lage lange stemningsfulle lÃ¥ter for tiden…). Ny-de-lig. Sjekk det ut. Do it for daddy. Fjara:
Cyco Miko-The Mad Mad Muir Musical Tour (utgis 14. oktober)
Mike Muir er vokalisten i legendariske Suicidal Tendencies, som nylig snudde Oslo opp ned med sin konsert i Gamlebyen Skatepark. NÃ¥ er det en stund siden ST har gitt ut noe annet enn samlere, men Mike Muir lager ogsÃ¥ musikk med diverse andre prosjekt. Blant annet Infectious Grooves, og det er nettopp uutgitte sanger fra det bandet det handler om her, samt nye lÃ¥ter fra prosjektet Cyco Miko, og visstnok ogsÃ¥ noen gamle Suicidal-lÃ¥ter som aldri kom ut. Vanskelig Ã¥ følge med…. Det handler litt om funky metal i god Infectious Grooves-Ã¥nd, det handler litt om sint Suicidal-metal, og det handler litt om jam-lignende ting. Noe er helt strÃ¥lende og annet ganske sÃ¥ sidrumpa. Eller veldig sidrompa faktisk. En vente-plate til Suicidal endelig skal gi ut nytt album igjen? Det ryktes 2012. Vi hÃ¥per. Gjesteopptredener fra Rob Trujillo (Metallica og ex-Suicidal-bassist) og Fletcher Dragge fra Pennywise. NÃ¥ skal det ogsÃ¥ sies at jeg aldri var noen stor tilhenger av Infectious Grooves, sÃ¥ om du er det kan dette være midt i blinken for deg. For meg er det de fÃ¥ sporene som minner om Suicidal som funker best. Som i All The Way:
Madina Lake-World War III
Madina Lake serverer en lapskaus av voldsom stadion-emo og saftig hardrock som balanserer akkurat på grensen, og faller ned på feil side av tallerkenen. Litt mykere enn The Used. Litt tøffere enn 30 Seconds To Mars. Med litt Buckcherry blandet på toppen. Vi takker pent nei, men du kan høre åpningskuttet på platen som heter Howdy Neighbour! her:
Primordial-Redemption At The Puritans Hand
Jeg kjøpte endelig denne etter Primordials mesterlige konsert pÃ¥ Ã¥rets Hole In The Sky. Har bare hatt den pÃ¥ brent promo-kopi tidligere, men det er ikke godt nok for en fan… Greit Ã¥ støtte Alan med noen slanter ogsÃ¥. Han er tross alt en av metalens aller edleste soldater. Primordial fortsetter i samme spor som ved forrige suksess, og gir oss lange, svevende og mesterlige lÃ¥ter som innehar mer kraft enn et kraftverk. Om du ikke har falt for Primordial ennÃ¥ er det pÃ¥ høy tid. Sjekk tittelkuttet:
Evile-Five Serpent’s Teeth
Englands thrash-helter mistet et medlem da bassisten døde på turne for noen år siden, men kjemper videre med en flott ny plate. Har du hjerte for en moderne versjon av de tidlige Metallica-klassikerne, så bør Evile være noe du kan kose deg med i høstmørket. Og så kan du sjekke Evile-platene som kom tidligere. Mye bra der også. Hør Descent Into Madness.
White Wizzard-Flying Tigers
Fra L.A. og fulle av retro-magi. White Wizzard driver og skifter medlemmer hele tiden, men pÃ¥ siste plate Flying Tigers er de akkurat sÃ¥ inspirert av Judas Priest og tidlig Iron Maiden, og gjør sin versjon akkurat sÃ¥ bra, at det bare er til Ã¥ hengi seg. Ikke alt pÃ¥ platen er gull, men det som er gull er av høy karat… En av de bedre lÃ¥tene er Fall Of Atlantis. Lytt og kos.
White Wizzard-Fall Of Atlantis
Absu-Abzu
Knallgod og rockete black metal fra USA. Ikke for nekro, ikke for snilt, bare herlig perfekt. Overraskende bra. Jeg vet ikke hva mer jeg kan fortelle. Hør heller selv. Dette er Earth Ripper:
Revocation-Chaos Of Forms
Kompleks metal fra Boston. Man får assosiasjoner til alt fra Mastodon til dødsmetal til thrash og alt innimellom når Revocation peiser på. Og det er svært positivt ment. Asbjørn har anmeldt platen for Lydverket. Les mer der. Låten under heter Harlot.
Machine Head-Unto The Locust
Du har sikkert fått det med deg allerede. Dette er en kjempeplate. Hard, myk, vill, rolig, fin, stygg. Unto The Locust har det meste. Til og med covere av Judas Priest og Rush på deluxe-versjonen. Som ikke passer inn i selve verket, men som er kule likevel. Dette er en plate som kommer til å bli stående som en av de store, både i år og resten av tiåret. Toucher nesten Mastodon. Nesten. Be Still And Know under.
Taake-Noregs Vaapen
Hoest er tilbake med en voldsom oppvisning i norsk black metal. Hardt, mørkt, spisst, men også underlig fengende. Hoest har med seg gjester fra Immortal, Darkthrone og Mayhem, men det er likevel Hoest selv som stjeler showet. Med en lekenhet, og samtidig en old-school innstilling, som man sjelden hører i en så bra versjon som dette. Det er morsomt med litt banjo og mandolin i black metal, og dette har blitt trukket frem av mange ved denne utgivelsen, men det er helheten som imponerer aller mest. Hør Helvetesmakt under.
Alice Cooper-Welcome 2 My Nightmare
Alice er tilbake. Som mange vet er dette oppfølgeren til Welcome To My Nightmare fra 1975, som har blitt Coopers mest kjente plate. OgsÃ¥ denne platen er produsert av Bob Ezrin, og pÃ¥ sitt beste er det nydelig Ã¥ høre Alice i knallform. BÃ¥de som den Alice vi kjenner (When Hell Comes Home), men ogsÃ¥ som pop-punker Alice (Ghouls Gone Wild) og pop-Alice (What Baby Wants). Problemet er at halve platen ikke er spesielt bra. Det er ikke godt nok nÃ¥r man skal følge opp en av tidenes mest omtalte album… Sjekk singelen I’ll Bite Your Face Off under. Visstnok en homage til selveste Rolling Stones.
Alice Cooper-I’ll Bite Your Face Off
Enslaved-Thorn 7″
Enslaved har blitt hemmelige i det siste. Først ga de ut ep-en Sleeping Gods som kun kom digitalt her hjemme (fysisk i USA), og nå dukker det opp en vinyl-singel på Soulseller Records som kun slippes i 1000 eksemplarer. På denne singelen går Enslaved litt vekk fra den progressive utviklingen vi har sett derfra de siste årene, og presenterer to ganske knallharde metal-låter. Den ene hører du under. Den heter Striker. Enslaved er alltid bra uansett om de er harde eller myke.
Takk for oppmerksomheten. Innsigelser?
Neste utgave av Pyro-stereoen vil forhåpentlig inneholde ord om blant annet Sebastian Bach, Chickenfoot, Warbringer, Skeletonwitch og mye annen moro.
Tags: Absu, Airbag, Alice Cooper, Brutal Truth, D'accorD, Dominanz, Enslaved, Evile, Hva Er På Stereoen, Machine Head, Madina Lake, Mastodon, Nunfuckritual, Primordial, Revocation, Rwake, Sòlstafir, Taake, Tsjuder, White Wizzard, Wolves In The Throne Room