Pyro har lest Piratliv

(Anders Odden kan både lese og skrive)

Pirat eller byråkrat? God bok eller dvask lesning? Klikk og få min umiddelbare reaksjon etter å ha pløyet gjennom boken til Anders Odden.

Jeg brukte eksakt to kvelder på å lese Piratliv som består av 295 sider. Husk at jeg ikke er noen litteratur-anmelder, men jeg har definitivt lest min skjerv av rockebiografier av diverse kvalitet, og her er det jeg sitter igjen med etter de siste dagers sengelektyre:

Anders Odden har spilt gitar og bass med noen av de beste i norsk metal, og forlaget har på forhånd varslet avsløringer og historier som vil skape rabalder. Piratliv er fortellingen om musikerens liv sett gjennom musikken, fra hans første møte med Kiss til lanseringen av Oddens nåværende band Doctor Midnight And The Mercy Cult.

Og la oss ta dette med saftige avsløringer først. Slikt er det ikke så mye av, og bråket kommer knapt til å resultere i en og annen bar-krangel i hovedstaden. At en navngitt hetrofil herre har hatt snoppen sin inni en annen manns anus ,og at det sniffes kokain blant musikere er vel det drøyeste her. Samt Oddens tanker omkring Greven, Øystein Aarseth og norsk blackmetal-historie.

Men mangel på drøye historier fratar ikke Piratliv dens sjarm og kvalitet. Spesielt første halvdel av boken, som omhandler Oddens tidlige musikalske karriære innen norsk ekstrem-metal, er av stor interesse. Cadaver var blant landets aller første band innen death metal, og Odden har også førstehånds innsikt i starten på black metal i Norge. Brevene, bildene og fortellingene fra tidlig blackmetal-æra er historisk viktige for en av våre største musikksjangre, og her treffer forfatteren blink. Problemet er at dette temaet behandles for kort, og som leser føler jeg at det er langt mer under overflaten enn på sidene.

Piratliv er bedre skrevet enn jeg hadde forventet, og historiene om Oddens stadige turneer med band som Apoptygma Berzerk, Satyricon og Celtic Frost er svært lesverdige. Så også historiene fra hans mange verv innen bransjeorganisasjoner som GramArt og RIOS. Den store bøygen er dog det voldsomme fokuset på Oddens nyeste band Doctor Midnight And The Mercy Cult, som nesten tar halve sideantallet.

SÃ¥ viktig er definitivt ikke bandet i mÃ¥lestokk med forfatterens andre musikalske krumspring, og jeg fÃ¥r litt smak av pr-jippo, selv om veien fra idè til første konsert tar over fire Ã¥r. Her kan ogsÃ¥ mitt forhold til Doctor Midnight And The Mercy Cults musikk (ikke sÃ¥ bra…) og min personlige sans for musikeren Hank Von Helvete (stadig dÃ¥rligere) spille inn. Men nÃ¥r jeg tenker pÃ¥ kruttet Odden stadig mÃ¥ sitte inne med omkring norsk ekstrem-metals fødsel, føles det som om den nyere historien fÃ¥r for mye plass.

Som rockebiografi er Piratliv mer enn bra nok til du kan gi den en sjanse, men så spørs det om Anders Odden og hans mange band er store og populære nok til at folk flest vet hvem han i det hele tatt er. Jeg vet hvem han er. Og det ga meg to gode kvelder der ord trillet inn i hjernen. Jammen lærte jeg ikke en ting og fem om norsk metal også.

Jeg må også gi ros for det høyst moderne trikset med å ha koder inne i boken som kan scannes med Iphone/Ipad. Dermed kan du se live-videoer av mange av bandene som nevnes i boken, og du kan også se intervju med forfatteren. Fiffig.

Tags: Anders Odden, Piratliv, Pyro