PiB РUnder Black Skies: l̴t-for-l̴t

Fuck yeah! Endelig er Purified In Blood ute med Under Black Skies. Pyro analyserer låt-for-låt.

Purified In Blood er tilbake, og på baklommen har de albumet Under Black Skies. Hvordan det gikk for seg under innspillingen, kan Kristin Winsents fortelle i denne saken, og etterpå pløyer du gjennom Pyros guide/analyse av platen. Nu kör vi:

01. Summoning Storms
Intro laget av Ulver. Skummelt og stemningsfullt, men ikke veldig overraskende.

02. Thunderheads
Rett på sak! Fett riff som signaliserer umiddelbart at Purified In Blood har beveget seg fremover og sidelengs siden Reaper Of Souls. Et litt proginspirert tema midt inni viser at Opeth har presset seg inn på stereoanlegget i bandbussen.

03. Death Priest
Pyro spilte en demo av denne for lenge siden, og den har vokst seg stor og feit siden den tid. Åpningsriffet river flenger i den bekmørke himmelen, og de grooveorienterte riffene som vi håpet skulle dominere Under Black Skies banker på i rad og rekke. Her kommer den tørre, men samtidig feite produksjonen fram. Lurer på hvor mye Matt Bayles har hatt å si, for gitarlyden her minner om Mastodon.

04. Under Den Svarte Himmel
PiBs første forsøk pÃ¥ norsk er meget vellykket. Faktisk synes jeg de grelle, seminekro sidene til bandet kommer enda bedre fram pÃ¥ norsk. Tekstene om død og elendighet og undergang og helvetes porter kan bli litt generiske pÃ¥ engelsk, men pÃ¥ norsk blir det mer fargerikt (i hvert fall nyansert innenfor sort/grÃ¥-skalaen), sjekk bare “Under den svarte himmel/flyr en stille ravn/Eg trekker mitt siste pust/dÃ¥ eg ligger i dødens favn”. Grelt og sterkt, og det minner meg om Sherlock Holmes-filmen jeg sÃ¥ pÃ¥ Blu-ray i gÃ¥r, hvor en dyster svart ravn dukker opp hver gang noen trekker sitt siste pust.  Her fÃ¥r vi ogsÃ¥ for første gang pÃ¥ Under Black Skies (Under den svarte himmel, gettit?) en bredt anlagt kombinasjon av alle bandets sider. Det Ã¥pner veldig Reaper Of Souls med hardcorethrash, før det avsluttende verset med gjengvokal (Kvelertak er med, mÃ¥ vite) over et sylskarpt rockeriff er bandets beste 40 sekunder noensinne. Fra 2:20 til 03:00 er det rockesjokk og metalmania over hverandre. Albumets beste lÃ¥t.

05. Beneath the Pyre
Feita opplegg med Hammond-orgel pÃ¥ Ã¥pningen her, igjen gir det Opeth-vibber. Mens selve verset gir mer assosiasjoner til kraftklassikere som Lamb Of God allmektige Pantera. Vi fÃ¥r ogsÃ¥ doom-referanser pÃ¥ refrenget, bÃ¥de med et sleipt, dragende riff og tekster om Ã¥ drikke sjøen tom og knuse fjellene i fillebiter med bare hendene. “We drank the oceans dry/We crushed the mountains”. Manndig.

06. Mouth of Doom
Litt Slayer-aktig åpning, kanskje? Før doomrefrenget om å bo i dommens munn og begrave små barn tar over. Denne har allerede blitt en konsertfavoritt.

07. The Covenant Fall
Dette er en av låtene jeg ikke får helt taket på. Det er åpenbare forsøk på å mastodonifisere låtskrivingen, men bortsett fra et ok versriff er jeg i mørket på The Covenant Fall.

08. End is Now
Mer doooooom fra Purified In Blood. Dommedagen er nær, og moralen er klar: ikke stirr på solen. Da blir du blind.

09. Flesh and Frost
Denne åpner med mer mastodonske tendenser, før det kjapt er over på tung grooveriffing. Etter halvannet minutt kommer et lekkert arrangert riff som sklir over i refrenget. Gitarene spiller både solo og litt streite rytmegreier, mens kompet maler og grinder under.

10. Scavengers
Storslagent og hissig, og perfekt samspill mellom vokalistene Hallgeir og Glenn. Gitarene riffer ganske tett, men varierende tromming bidrar til Ã¥ Ã¥pne lÃ¥ten opp. Herlig mørk tekst, selvsagt: “The Shepher has turned on its horde/comsumed and disposed/Scavengers/dripping with blood”. PiB stÃ¥r ikke for Positiv In Blood, det er sikkert.

11. Blood Drenched
Det er alltid betegnende for et kvalitetsalbum når det avslutter med et killerspor. Tenk South Of Heaven med Spill The Blood eller The Number Of The Beast med Hallowed Be Thy Name og så videre. Blood Drenched var ikke den låten jeg la først merke til på Under Black Skies, men den har vokst til å bli en av favorittene på platen.Først åpning med et atmosfærisk, småpsykedelisk riff, før monsterriffing går over til blastbeats og åpningen av satans porter. Og når basstrommen slår inn på 02:20 er det bare å finne fram nakkestøtten, for da er det mosh-o-rama. En episk avslutning på Under Black Skies.

Hva synes du om albumet, fått tid til å høre skikkelig på Under Black Skies? Kommenter i vei under albumcoveret: