Purified In Blood РFlight Of A Dying Sun: l̴t for l̴t

Mystisk strupesang, Mastodon, Judas Priest, og riff nok til å åpne tyske slott: Purified In Blood er ute med sin tredje plate, og vi går gjennom Flight Of A Dying Sun låt for låt.

Yes! Et av våre desiderte favorittband er tilbake med ny plate. Denne gang heter den Flight Of A Dying Sun (fet tittel!), og det er tredje fullengder fra Hommersåks fineste. Siden sist har 50% av vokalistene sluttet, det vil si at Glenn Reaper er ute og Hallgeir Skretting Enoksen står igjen med mikrofonen. Ellers er det ved det samme: metal fra alle retninger.

Men nok prat, la oss gå rett på sak. Her er førsteinntrykket av platen, låt for låt:

1. The Absolute
Intro. Dronete, mystisk. Strupesang fra Albert Kuvezin. Klassisk stille-før-stormen.

2. Storm Of Blood
…eller rettere sagt stille før blodstormen. Forrige PiB-plate Ã¥pnet med den umiddelbare klassikeren Thunderheads, og denne gang er det Storm Of Blood som fÃ¥r æren. Trommebrekket i Ã¥pningen minner om Lamb Of Gods feiteste brekk, deretter og ut gÃ¥r det mest i midtempo-grooverytteri. Purified In Blood startet som hardcoreband, ble thrashband, nÃ¥ surfer de i kjølvannet av de streiteste, mest metalorienterte eskapadene til Mastodon. Det er et kompliment.

3. Mot Grav
Og siden vi snakker om Mastodon, åpningsriffet på Mot Grav kunne utmerket godt vært med på Mastodons siste plate, The Hunter, kanskje som en potent b-side til Curl Of The Burl? Erlend fra Kvelertak er med på vokalhjelp, og det låter så bra som norsk metal kan gjøre i 2012. Aldeles fantastisk låt. Purified In Blood funker finfint på norsk, noe de også viste på Under Den Svarte Himmel fra forrige plate.
Hør Mot Grav på denne linken

4. Iron Hands
Flere gjester! Denne gangen får Hallgeir besøk av PiB sin eks-vokkis Glenn, som skriker og hyller om apokalypse og død og fordervelse. Igjen er det midtempo thrashing det handler om. Enormt fete gitarriff og en solo som ville fått Ron Burgundy til å cream his pants i ren rockeglede.

5. Mind Is Fire
Se der var det slutt på midtempo! Full pinne fra første tone, og tankene går tilbake til Reaper Of Souls-debuten til Purified In Blood. Makan til trommis denne Anders. Enormt fett moshtema på slutten der, regner med dette blir liveklassiker.

6. Escape To Solace
Mystisk tittel, minner om James Bond-filmen Quantum Of Solace. Hva betyr det egentlig? MÃ¥ google. Vent litt…skal vi se, her er en definisjon: “Solace: comfort in sorrow, misfortune, or trouble; alleviation of distress or discomfort.” Betyr det at Purified In Blood har blitt emokids som ligger i fosterstilling og grÃ¥ter mens de egentlig digger at alt er litt trist? Neppe. LÃ¥ten er blytung og seig, funker bra etter utblÃ¥sningen Mind Of Fire. Kult med orgel mot slutten.

7. Void
Igjen groovebasert. Litt anonym åpning, før tromme-Anders legger ned en beat Judas Priest kunne brukt som klikktrack til rifføving.

8. Flight Of A Dying Sun
Tittelsporet og avslutningen, massivt og langstrukkent. Begynner med litt gjøglete skurreorgel (tenk Kaizers!), før det kommer et kjapt tema som sender tankene ti Deep Purples bilklassiker Highway Star. Det varer i noen sekunder, så er det rett på hissig, svart thrashing. Hallgeir viser at han kan bære bandet alene (til tross for to gjestevokkiser på platen), og melodiene er så full av power at de kunne åpnet samtlige slott i Sør-Tyskland.

Oppsummert etter noen runder i iPod/CD-spiller? Solid, hardt, intrikat, spennende, energisk og digg. Purified In Blood har kanskje variert litt vel mye fra plte til plate, men samtidig er det variasjonen som gjør dem til et interessant band å følge. Nå gleder jeg meg bare latterlig mye til å se dem live i nærmeste fremtid.