Nest siste rapport fra Enslaveds turnè i Europa

Skrevet av: Totto Mjelde
Publisert 9:30 17 December, 2008

Del

(foto: Kåre Ivar Skjørestad)

Guttene er på vei hjem, men skriver like godt som før. Anbefales. Nok en gang.

PYRO-BLOG 5: 16. november – Stockholm, Sweden

Bloggen skrives av Ivar Bjørnson (gitar i Enslaved).

Ja, så var det mandag og vi er på vei over havet mellom Turku, Finland og Stockholm, Sverige. Vi har med andre ord på begynt vår siste uke på turne, noe som gjør denne bloggen til nest sist i rekken. Vi prøver å få til en avslutnings-blog fredag, dagen før den store finalen i Bergen, på USF Verftet. La oss se på hva som har skjedd siden sist først…

Vi var i Berlin, med fridagen tilbakelagt var det tid for ukens første konsert. Klubben het Kato, noe som er rasende festlig siden trommisen i Enslaved heter Cato. Når dette gikk opp for oss lå vi alle 18 og skrek av latter utenfor bussen i minst en halvtime. Eventuelt var det ikke så enormt vittig; og det førte til et annet skuldertrekk og noe som kan ha vært et smil i munnviken på lys-guru Kåre Ivar Skjørestad. Kato (klubben altså) var et meget trivelig sted, og det kom greit med folk også denne tirsdags ettermiddagen i Berlin. Forrige giget i Berlin var temmelig glissent, så dette ble en opptur! Det var en god del svært dedikerte fans til stede, så det ble heftig signeringsvirksomhet etter konserten. Hardt å være internasjonal stjerne. Dette markerte slutten på Tysklandsdelen av turneen, noe som ble markert med noen glass Cognac og tysk pils mens vi la av gårde østover. Noe særlig med søvn skulle det ikke bli. Polske veier er rett og slett helt utrolig elendige. De har visstnok fått en haug med penger fra EU til å bygge bedre veier, men det ser kanskje ut som om de har brukt de til noe annet. For eksempel å gå Teletubbies nærmere i sømmene for å se om Tinky Winky (han med damevesken) er homo. Dette er ramme alvor; det polske barneombudet fryktet at det her dreide seg om homopropaganda. Men veiene har de ikke fått tid til å kikke på helt enda.

(foto: Kåre Ivar Skjørestad)

Med tid og stunder kom vi noe mørbanket frem til klubben i Warszawa. Den så langt fremgangsrike foreningen L.S.T.Ø.E. (Litt Skeptisk til Øst-Europa) fikk seg en kraftig knekk i møte med denne klubben. Her var det pusset opp siden sist. Ny backstage med dusjer og toalett og det hele. Forrige gang her dusjet vi i noen hull i veggen i kjelleren, stående i 20 cm sølevann. Det viste seg også at å trekke ned i naborommets toalett parallelt med at noen dusjet ikke var noen kjempeide; mye av det som gikk ned der kom dessverre opp i dusjen. Men dette var altså utbedret noe så voldsomt. De nye promotørene Metal Mind hadde tatt skikkelig tak. Maten var strålende og vi gjorde klart for kveldens konsert. Krakow flesket til med live-premiere på en lang Isis-aktig instrumental som slo meget godt an, og Audrey Horne leverte varene helt frem til døren. Når det var vår sin tur var publikum i gang med taktfaste “Enslaved-Enslaved” rop fra før introen, noe de faktisk fortsatte med gjennom hele konserten. En knallkonsert ble avsluttet med det vi hadde av ekstranummer. Etterpå ble det signerings-session, henging med fansen og mer fest (å du store så slitne vi begynner å bli her). En god del skepsis må kunne sies å ha forduftet etter dette prakteksemplaret av en polsk dag.

Neste stopp på ruten var Vilnius i Litauen. Her var veiene mye bedre. Noen i de litauiske myndighetene synes å ha kommet på genistreken å faktisk bruke vei pengene fra EU på nettopp utbedring av veier. Det som slo oss først med Litauen var parkeringskulturen. Absolutt alle sto dobbelparkert, og alle helst ulovlig midt i veien eller på tvers av fortau. Noe som førte til en bussen duret i en stolpe med tilhengeren, og vi måtte parkere et godt stykke unna inngangen. Kjekt for crewet som skulle bære 2 tonn backline til og fra. Selve klubben var enormt fet, med en lyd- og lys som imponerte oss alle. Dagens bonus viste seg å være en tungt mugginfisert backstage, noe som ga enda tyngre pust for noen og enhver. Tror du ikke Cognac viste seg å være løsningen på dette også? Jeg gir meg ende over. Konserten ble, som seg hør og bør, en dundrende suksess. Det var flust med folk og en helt sinnsyk stemning. Frode fra Krakow og Maiden Norway mente det hele var så vilt at det minnet om en bra Iron Maiden konsert. Det får vi kalle kompliment. Fansen var helt ville og vi møtte mye bra folk etter konserten. Turens første signeringer av kvinnebryster fant også sted. Som sagt; hardt å være stjerner. En del av guttene tok turen til den lokale puben, og noen av de klarte til og med å komme tilbake til rett tid (julegavetips til Krakow-guttas familier: klokker med gode bruksanvisninger).

(foto: Kåre Ivar Skjørestad)

Neste morgen våknet vi opp rett utenfor sentrum av Riga i Latvia. Å, du verden for en østblokk-tristesse. Grå betong, søppel, rust og tåke. Bussjåføren mente å ha hørt pistolskudd rett borti hugget, bare for å toppe all koseligheten. Klubben var heldigvis finere på innsiden enn omgivelsene skulle tilsi. Det manglet bare et par detaljer a la møbler, vaskehjelp, ring på toalettet og litt sånt knask. Arrangøren var en meget hyggelig ung mann ved navn Sergejs (ja, flertall). Han hadde til alt overmål besøkt Bergen under årets Hole In The Sky Festival, og var hypp på å gjengjelde gjestfriheten. Vi fikk overmåtes bra behandling med god mat og nok gode ting å drikke. Konsertene til bandene før gjorde oss litt småskeptiske (igjen); det var ikke så mye som et øyenbryn som beveget seg blant publikum. Nå begynte også Toschie (vokal, Audrey Horne) sine stemmeproblemer å gjøre seg gjeldene. Forkjølelsen han har slitt med i ukevis synes ikke å ville slippe taket og det mistenkes at større problemer ligger bak. Når Enslaved går på scenen begynner det litt tamt; det etter hvert (heldigvis) økende publikummet virket noe tilbakeholdne. Her måtte virkelig kruttet tas frem, og rundt halvveis i settet må de gi etter for presset og plutselig var det helt metal-stemning her også. Stor suksess igjen med andre ord. Før vi oser videre fra Latvia må vi nevne dagens godbit; intervju med en lokal storhet innen metal-journalistikk. Fyren var helt sprengt, så det tok intet mindre enn absolutt alt av krefter å klare å ikke sprekke fullstendig under intervjuet. Det var for mange godbiter og for seig engelsk til å huske, men en favoritt stakk seg ut. Han lurte på, og husk at fyren har en helt absurd tung øst-europeisk aksent: “What do you think about Viking posers? You know, big viking men who only look viking but really just sing about different things”. Det var bare å begynne å snakke om alt mulig annet og prøve så godt man kunne å ikke bryte ut i latter. Når han med et lurt smil lurte på om hva Grutle syntes om at han og Lemmy har bursdag samme dag (24. desember), kombinert med at Grutle har Motörhead-tatovering og at Grutle bruker Rickenbacker bass akkurat som Lemmy. Men vent litt, her var ikke Grutle helt enig: “No, I am using a Gibson bass now”. Jo, det syntes han Grutle gjorde: “yes, yes – you play Rickenbacker!”. Grutle: “no, I play only Gibson”. Journalist: “yes, yes, Rickenbacker”. Og så var det bare å snakke om noe annet. På dette tidspunktet var det bare å stikke av under påskudd av et toalettbesøk, og Grutle ble sittende igjen med denne fantastiske ressursen.

(foto: Kåre Ivar Skjørestad)

Lørdag var turen kommet til Green Christmas Festival i Tallinn, Estland, en ganske så svær festival i en idrettshall. Vi skulle på som tredje siste band, med Volbeat og Lacuna Coil som headliners over oss. Nå viste det seg at Volbeat ikke rakk flyet fra Danmark (you don’t have to be a genius to be Danish), så vi rykket opp en plass under Lacuna Coil. Ventetiden gikk med til å høre på diverse estisk rock; ganske seig det meste for å være ærlig. Konserten gikk ganske så bra, vi fikk nok overbevist en god del av kidsene om at norsk metal var tingen denne festivalen også. Festen etter var grei nok, men bar preg av forsiktighet siden ferjen til Finland hadde tidlig avgang søndag morgen. Overfarten foregikk mens vi gikk amok på frokost-buffen; det var tydelig at finnene hadde skjønt dette med tung frokost søndag morgen. Så var vi i Helsinki; av mange kalt metal-hovedstaden i intet mindre enn verden. Klubben heter Tavastia, og var en perle på turruten. Til middag ble tacos, noe alle var storfornøyd med! Giget gikk knallbra for Enslaved, mens Krakow sleit litt med passivt publikum og Toschie (vokal, Audrey Horne) måtte gi tapt etter tre låter, da stemmen ga helt opp. Etter konserten ble det kjempefest for Grutle og Frode (og et par andre, som ikke kunne konkurrere i intensitet) på de lokale kneipene, noe de egentlig har fortsatt med i skrivende stund under overfarten.

Da kommer jeg uvanlig snart tilbake, forhåpentligvis klarer vi å få sendt blog fra Hamar. En spesiell takk til Heavy-Bård for forslaget han kom med til neste Enslaved album-tittel, etter å ha blitt inspirert av denne bloggen: “Pagan Bacon”. Takk!

Tags: Enslaved

Nest siste rapport fra Enslaveds turnè i Europa

Del "Nest siste rapport fra Enslaveds turnè i Europa"

Neste sending

Siste kommentarer

Pyro på Twitter

Hør Pyro om igjen!

Info

Kontakt

Besøk