Min drømmedag med Steel Panther

Verdens beste band fra Los Angeles var i Oslo i går. Da ble det intervju og konsert. Steel Panther, altså.

Dette superdeilige Los Angeles-bandet som begynte sine forsiktige dager som mandagscoverband på Key Club på Sunset Strip, før de sakte og sikkert overtok verden med egne låter om chicks, coke og en god dose rock.

I går gjorde de sin første konsert i Oslo, og med bandet tilgjengelig in the flesh i byen, var vi mildt sagt veldig klare for å klappe panteren.

Her i Pyro-redaksjonen regnet vi med at hver eneste underholdningsjournalist i Oslo kom til å renne ned dørene til plateselskapet og tilby både det ene og det andre i bytte mot intervju, så vi var tidlig ute med å legge inn en forespørsel om et møte med panteren.

Les Totto sin innføring i Steel Panther

Siden Steel Panther TROSS ALT er et av verdens største og beste band (i vÃ¥r verden, ja, men fremdeles), sÃ¥ spurte vi om TV- og radio-intervju og en jamsession for Pyro og Lydverket og P3 generelt, og fikk til slutt hele to timer med Steel Panther. To timer! Bitchin’!

Først var det til Studio 19 på Marienlyst for å gjøre en eksklusiv akustisk session, og da vi møtte Satchel, Michael Starr og de andre var de hyggeligheten selv. Høflige og klar for å spille deilig akustisk L.A.-metal. De påpekte at de gjerne heller ville bli intervjuet av Lydverkets kvinnelige vaktsjef, men etter en kjapp diskusjon tok de til takke med meg.

En kjapp lydsjekk, og så kjørte de gjennom If You Really Really Really Love Me og Girl From Oklahoma, med fullt standup-show, pitch perfect koring og tegnspråk så grovt at en blind mann ville rødmet.

(Saken fortsetter under bildet)

Etter akustisk session var det sitdown-intervju i 30-45 minutter, hvor Steel Panther belyste seriøse temaer som om marihuana er en upper eller downer (it’s a medium, i følge Michael Starr), hvorfor kvinner er mer attraktive etter menopausen, hva som er best av sex/drugs/rocknroll, hvem som kjører hvems mor hjem, og ikke minst: hvorfor prøvde Satchel Ã¥ stjele et bilde av A-ha?

Alt dette skal du få se på Lydverket på NRK2 (25 prosent)  eller høre på Pyro (25 prosent), og det som ble for radikalt for TV (30 prosent), det skal vi legge ut på internett, der slikt hører hjemme. De siste 20 prosentene av intervjuet må vi låse ned i et hvelv som er gravd ned i Nordmarka midt på natten. For der blir det sagt ting som gjør at Steel Panther blir arrestert av sedelighetspolitiet neste gang de kommer til N0rge.

Kanonintervju, med andre ord!

Senere på kvelden bar det ned til Rockefeller, hvor jeg (asian)hooket opp med konsertkompis Sverre for halvannen time Steel Panther på scene i Norge for aller første gang. Lokalet var smekk utsolgt, og det var åpenbart at publikummet var a) hengivent b) drita c) disponert for allsang og d) klar for å flashe tits.

(saken fortsetter under)

Etter introen fra platen kom Lexi, Stix, Starr og Satchel på scenen for å blaste i gang Supersonic Sex Machine, og derfra og ut var det egentlig aldeles fantastisk stemning. Mye superfunny mellomprat om groupies, drugs og Norge, uthenging av dumme bassister, og perfekt standup-kjemi mellmo Satchel og Michael Starr, de to åpenbare stjernene i Steel Panther.

Av lÃ¥tene var allsang pÃ¥ Asian Hooker et voldsomt høydepunkt, sammen med powerballaden Community Property, en vakker akustisk versjon av Girl From Oklahama, mens det nye albumet – Ball’s Out – viste seg fra sin beste side med Gold Digging Whore og It Won’t Suck Itself. Underlig nok spilte de ikke If You Really Really Really Love Me, men siden de spilte den for NRK tidligere pÃ¥ dagen kunne jeg overleve det.

Men om jeg skal trekke frem en lÃ¥t som oppsummerer Steel Panther pÃ¥ Rockefeller, mÃ¥ det bli Bon Jovi-hyllesten Party All Day (And Fuck All Night). Ikke bare er det en poesiperle av de sjeldne innenfor L.A.-metal, men den er sÃ¥ fengende at jeg vil tro Dokken, Mötley Crüe, Ratt og Poison skaller hodet i veggen av irritasjon over at de ikke skrev denne lÃ¥ten. Morsomt OG allsangvennlig, what’s not to like?

Publikum var uvanlig klar for fest på Rockefeller, noe som førte med seg flashing fra både han og henne, pikekyssing på scenen, et ubetalelig spagatopptrinn fra en lykkelig publikummer (du måtte ha vært der for å forstå), og ikke minst en vill respons fra hele Rockefeller. Enten det var avdankede rockere, hipstere fra Platekompaniet, unge emopiker eller hardbarkede bransjefolk.

Dersom jeg hadde hatt min egen festival og litt ekstra penger på lur før sommeren, hadde jeg booket Steel Panther med en gang. Det hadde blitt sommerens vakreste eventyr.

Tags: Steel Panther