Metal Hammer Norway endelig på gatene

I forrige uke ble omsider første utgave av Metal Hammer Norway sluppet, og i kveld møter du redaktøren i Pyro. Men er debuten noe bra?

Jeg plukket opp mitt eksemplar av Metal Hammer Norway på Narvesen fredag, og har brukt helgen til å lese nummer 1 fra start til slutt. Og for å banke det i bordet med en gang; Metal Hammer på norsk innfrir forventningene og vel så det. Coveret satte standarden skyhøyt med et stilisert Dimmu Borgir foran et vaiende norsk flagg i tett skylag, og det er ikke mange sidene som skal til før jeg tar meg selv i å tenke at Norge har fått et nytt metal-magasin som virkelig kan bli en opplevelse fremover.

Den lille redaksjonen leverer generelt pÃ¥ et greit kultur-journalistisk nivÃ¥, de tværer ikke intervjuene sine ut i det uendelige (i motsetning til diverse andre metal-publikasjoner), de unngÃ¥r for mange skrivefeil (selv om det finnes en del…), og de presenterer saker med alt fra storheter som Slayer, Dimmu Borgir og Mastodon, via Pyro-favoritter som Crowbar, Protest The Hero og Primordial, til norske band som Ulver, Dunderbeist, Blood Command og mange flere. I tillegg har Metal Hammer hanket inn vÃ¥r favoritt Ivar Peersen fra Enslaved til Ã¥ ha egen spalte (lurt), og de har ogsÃ¥ en egen skribent i Los Angeles, noe som kan bli spennende fremover.

De som har lest den engelske utgaven av Metal Hammer vil fort finne ut at mye er det samme i den norske utgaven. Selve layouten er helt likt, og mange av spaltene gÃ¥r ogsÃ¥ igjen, noe som definitivt ikke er negativt. Ã… lese “the spanish inquisition” med Kvelertak er kanskje ikke like “saucy” som i den engelske utgaven, men det blir nok drøyere etter hvert som publikum der ute leverer tøffere spørsmÃ¥l til bandene. Det er høyst underholdende Ã¥ lese om “mÃ¥nedens foto” nÃ¥r det faktisk er tatt pÃ¥ norsk jord, og likesÃ¥ moro Ã¥ lese om tatoveringene til Toschie fra Audrey Horne, som selvsagt er førstemann ute i tatoverings-spalten. En ekstra bonus er et knippe veldig bra fotografier til sakene som løfter debuten enda et hakk.

Den norske utgaven henter ogsÃ¥ proff hjelp utenfra. Vi fÃ¥r en sak om Big 4 skrevet av Mick Wall og en god historie om Danzigs debut-album skrevet av Malcolm Dome, metal-journalister hentet fra øverste hylle. SÃ¥ langt kun positivt, og det er fortjent, for bladet er svært lesverdig. Men jeg finner ogsÃ¥ diverse aspekter som kan forbedres. En del av sjargongen er litt smÃ¥corny. At plater suger “mammutballe” og slikt stinker av skoleavis, men er heldigvis uttalelser som er i mindretall i første nummer. Noen av intervjuene hangler ogsÃ¥ litt fordi en del av journalistene ikke klarer Ã¥ formidle annet enn akkurat det intervju-objektene har fortalt dem. Noen av sakene mangler pÃ¥ et vis litt sjel, men ogsÃ¥ dette er noe som jeg kan se at vil forbedre seg i takt med utgivelsene. Det hadde ogsÃ¥ vært fint med live-anmeldelser fra andre steder enn Oslo i Norge. Det spilles spennende konserter i alt fra Kristiansand til Tromsø (og overalt ellers), og dette bør gjenspeile seg i Metal Hammer om bladet tar mÃ¥l av seg Ã¥ dekke hele landet. Men det er vel alt jeg har Ã¥ utsette, og det er strengt tatt veldig lite i et blad som rommer 80 sider (hvorav veldig fÃ¥ faktisk er dekket av reklame, fantastisk!).

Tiden vil vise om Norge rett og slett er for lite for en satsing som dette. Det er ikke enkelt å overleve i magasin-bransjen, men jeg må si at jeg krysser rockefingrene for denne gjengen. Jeg har allerede blitt abonnent. Det sier vel det meste. Gratulerer med første nummer. Det var en glede å lese.

Tags: Metal Hammer Norway