Megadeth TH1RT3EN – lÃ¥t for lÃ¥t

Megadeth TH1RT3EN – lÃ¥t for lÃ¥t

5
Skrevet av:
Publisert 8:22 27 October, 2011

Megadeth er klar med sitt trettende album. Det har jommen fått den usnedige t1tt3len TH1RT3EN. Pyro kjører gjennom albumet låt-for-låt.

Rar kar denne Dave Mustaine.  Sint og kristen, hard og melodiøs, snerrende og salig, yin og yang. Nå er Megadeth ute med sitt trettende album, TH1RT3EN, og mens jeg sitter og koker sammen den endelige Lydverket-anmeldelsen til fredag, får du her en kjapp låt-for-låt gjennomgang. Dette er altså førsteinntrykket av låtene, og ingenting er hugget i stein.

1. Sudden Death
– Rett pÃ¥ sak, i motsetning til introen som Ã¥pnet Endgame. Mustaine riffer kjapt og hissig, og nevner bÃ¥de “blitzkrieg” og “evil” i løpet av oen setninger. Sint.

2. Public Enemy No. 1
– Samfunnsfiende! Nummer 1! Rett i malingen ogsÃ¥ her, før det gÃ¥r over i en melodiøs bridge og et melodiøst refreng. Dave synger ogsÃ¥ om “roses on your grave”, med et bitt vi kjenner sÃ¥ godt fra katalogen hans.

3. Whose Life (Is It Anyways?)
– Igjen er det full pinne, etter et streit rockeriff har Ã¥pnet ballet. Det virker som Dave prøver Ã¥ punke seg til, alle lÃ¥tene sÃ¥ langt er rufsete i kantene og ganske kjappe, mens han pÃ¥ forrige plater (spesielt United Abominations) var mer progressiv og widescreen-anlagt. Whose Life (Is It Anyways?) er beste lÃ¥t sÃ¥ langt, men ingen av dem har utmerket seg slik for eksempel tittelsporet eller Sleepwalker gjorde pÃ¥ United Abominations.

4. We The People
– Megadeth roer det litt ned, og etter en Queensrÿche-aktig intro er det rett pÃ¥ et drivende riff. Ikke fantastisk, ikke krise, bare…helt sÃ¥ der. Queensrÿche-tematikken følges for øvrig fint opp med tekstlinjen “in revolution we die”. Her snakker vi Revolution Calling-vibber. Men litt kjedelig.

5. Guns, Drugs & Money
– Samfunnskritikeren Mustaine er pÃ¥ banen igjen. Vet ikke helt hva det handler om her, men antar det er kritikk av den amerikansk regjeringen eller noe. Riffet er streite greier til Ã¥ være Megadeth, og refrenget er sÃ¥ forutsigbart som det kan være.

6. Never Dead
– Woooah, der vÃ¥knet vi. Etter et mellomspill med noe grammofonlyder, er det over pÃ¥ en mørk intro, før Never Dead eksploderer i en kakafoni av riff og torden som sprenger seg ned fra himmelen. Parademarsj derfra og ut. Frekt refreng. Mustaine briljerer. Ekte ekthet. Bonus for setningen “…to the realms of the never dead”. Metal.

7. New World Order
– SÃ¥ utrolig forutsigbart av Dave Mustaine Ã¥ kalle en lÃ¥t for New World Order. Holder meg til Ministry sin tyve Ã¥r gamle lÃ¥t med omtrent samme navn. PS: dette er en gammel Youthanisia-demo.

8. Fast Lane
– Fra konspirasjon til bilkjøring. Mustaine overrasker minimalt, men 1.320 fra Endgame er bedre.

9. Black Swan
– PÃ¥ an igjen! Et av høydepunktene pÃ¥ første gjennomgang. Digg solo i Ã¥pningen, og riffet som gÃ¥r under refrenget puster fint og gir plass for klassisk Megadeth tromme/bass-løp. Refrenget er feiende vakkert.

10. Wrecker
– Mye lekkert gitarspill her. Pluss en god dose kvinneskepsis.

11. Millennium Of The Blind
– Rolig Ã¥pning, Dave grynter noe konspiratorisk…men nok en Youthanasia-demo.

12. Deadly Nightshade
– Litt kvinnegrÃ¥ting/klynking Ã¥pner, før et seigt riff rulles ut. Horror-inspirert tekst om en dude som vil at en dame skal gÃ¥ midnattstur med ham, mens han synger om en-eller-annen Gud. Kul lÃ¥t, egentlig.

13. 13
– Sjokk! LÃ¥t nummer 13 pÃ¥ Megadeths trettende album heter 13!

Tags: ,

Del "Megadeth TH1RT3EN – lÃ¥t for lÃ¥t"