Killswitch Engage på Rockefeller: oppsummert

På søndag var vi på Rockefeller og sjekket Killswitch Engage. Hvordan er metalcore-legendene live nå som Jesse Leach er tilbake med nytt materiale?

For med Disarm The Descent er Killswitch Engage ikke bare gjenforent med sin gamle vokalist Jesse Leach, nå er han medkomponist på nytt materiale. På plate fungerer det helt aldeles strålende, og her er vår kjappe oppsummering av KsE på Rockefeller søndag.

1. Solid settliste. 16 låter fordelt jevnt på fire album. Det vil si fire fra hver av Alive Or Just breathing, The End Of Heartache. As Daylight Dies og den nye. Det betyr også at forrige studioalbum, bandets andre selvtitulerte, er stråket fra katalogen. Dette var også Adam D inne på da jeg intervjuet bandet før gigen. Jeg kunne gjerne tenkt meg en låt eller to derfra, men det får være så.

Les også: Vinn deluxe-utgaven av nye Killswitch Engage-platen

2. Jesse bar litt sliten i pipene, men han er en energibunt som tar alt igjen i ren skjør innsats, og etter hvert som stemmen varmet seg leverte han hele konserten så deilig som man kunne håpe på. Emosjonelt, supersint, sårt, beinhardt, Jesse tar alle stemningene. Han er en latterlig god frontfigur, sympatisk og på hugget.

3. Når det er sagt, er Adam D underholdning nok i seg selv. Han leverte ingen standup-umiddelbare klassikere i går, den beste var da han dedikerte The Arms Of Sorrow til noen ivrige jenter og sa de skulle få seg en Night Of Sorrow, men han kjører full aerobic og mimikktrening gjennom hele konserten. Samtidig som han flekker frem de røffeste riffene metalverden har sett på 2000-tallet, perfekt koring, growlejokes og litt flexing av biceps.

4. Jeg likte at bandet på en søndag knuste kjapt og effektivt gjennom settet. 16 låter nesten uten pause, bare rett i strupen på første riff og breakdown, og så in-your-face metal. På en fredagskveld kunne jeg tålt mer fjas og prating, men på en søndag vil man ha business.

Les også: Videoen til In Due Time

5 Høydepunkter? Take This Oath var sjukt storslagen, In Due Time er et popmetalmesterverk, åpningen The Hell In Me ga meg bakoversveis, og tittelsporet fra A Bid Farewell ga meg troen på menneskeheten. Samtidig må man trekke frem Life To Lifeless og de andre Jesse-originalene fra Alive Or Just Breathing.

Tags: Adam D, Disarm The Descent, Killswitch Engage, Rockefeller