Gutta på tur fikk endelig feire jubileum med Metallica

(Metallica med Marianne Faitfull)

Metallica feirer 30 år som band i San Francisco denne uken med fire klubbkonserter. Viktor og Torgeir har tatt turen over for å delta i festen, og onsdag fikk de endelig se Metallica i lite format. Pyro takker og bukker for flott rapport og ditto bilder. For en kveld det må ha vært… Les om alt fra Viktor her.

OK, noe sen oppdatering fra onsdagens deilige show, men nå er den her!!!

Da var endelig den store dagen kommet. Metallica på legendariske The Fillmore!!!! Og for en dag det ble. Vi var ute i god tid og begynte showet på en mindre konsert-plass rett ved som heter The Boom Boom Room. Det stedet kan varmt anbefales! Der ble det en drink mens et korps (eller brass-band som de nok kaller seg) øvde på For Whom The Bell Tolls og Sad But True. Dette er jo ikke akkurat tradisjonell korpsmusikk, men helt på sin plass i denne sammenheng.

(A Whole Lotta Metallica)

Etter en drink der, kom vi oss over gata og stilte oss i kø for å hente billettene. Med en pris på USD 6 per stk er det tydelig at det ikke er profittmotivet som står i fokus denne uken. Vel inne gikk vi rett opp i andre etasje hvor Metallica hadde rigget til et lite museum, med bilder og ulike gjenstander fra Metallicas karriere. I samme etasje var også VIP-avdelingen som gikk langs en av langveggene i salen. Her tilbrakte Metallica-medlemmene en del tid mens andre ting foregikk på scenen nedenfor.

Også andre nordmenn var på plass. Ingen av oss er vel for gode ambassadører å regne, men her er nå et lite utvalg av gjestene.

Kl 19.45 braket det løs. Med ingen ringere enn korpset fra The Boom Boom Room!! De holdt show med låtene vi hadde hørt under øvingen og skapte god stemning. Litt som Louis Armstrong møter Lamb of God, altså tunge rytmer, men ikke all verdens tempo.

Etter dette kom bandet på scena og preiket litt til å begynne med, før komiker og konferansier Jim Breuer tok over med mer preik. Hans hovedjobb var å lede to runder med quiz, ”crash course trivia” og ”name that riff”, hvor tre heldige fans deltok i hver runde. Det var imponerende å se hvordan enkelte kun trenger to nanosekund riff for å identifisere Fade to Black.

(Quiz!)

Litt senere dukket Scott Ian opp på scenen sammen med Kirk Hammet for enda mer preik. Denne gangen om Cliff Burton og en nokså morsom arresthistorie fra London. Uheldigvis spilte han ikke sammen med Metallica før på avslutningsnummeret. Kveldens første tunge musikalske innslag var Armored Saints med John Bush på vokal. Mr. Bush ble for 30 år siden spurt om å synge for Metallica, men på det tidspunktet hadde han etter eget utsagn bedre ting fore. Vi antar han har angret jevnlig siden.

(Armored Saint, le-gen-dary)

Metallica kom omsider på scenen (med instrumenter), og begynte showet med To Live Is To Die. Spesielt. Det skulle vise seg å bli førende for set-listen denne kvelden. Mange utradisjonelle valg, men det var da også en utradisjonell forestilling. I dette bildet passet det for så vidt at Lou Reed dukket opp. Overraskende nok ble det ikke fulgt av 1200 forulempede fans som stormet scenen for å rydde hele fyren bort fra denne verden. Selv etter tre låter. Når Kid Rock noe senere dukket opp som gjestevokalist ble det lange køer på toalettet.

Men disse små skuffelsene var på ingen måte beskrivende for kvelden som sådan. Av gjestene er det liten tvil om at King Diamond var høydepunktet. Og da mener jeg ikke bare Danmarks svar på Thor Heyerdahl hva angår aksenter, men hele bandet (med unntak av trommisen, den jobben var opptatt) samlet for første gang på 17 år. KONGE!!! Der fikk jeg endelig låten Killing Time. En høydare!!!

(Mercyful Metallica-enda mer le-gen-dary)

Ok, så må vi nevne Andrew fra LA også. Aner ikke hvem han er, men antakelig den Metallica-entusiasten som har øvd mest på gitar den siste uken, for han ble invitert på scenen for en låt med bandet. Han fikk også velge låt – Breadfan – Endelig fikk jeg den låten live. Takk Andrew!

Marianne Faithfull var også på plass for å hylle Metallica og synge med på The Memory Remains.  Hun var for det meste forvirret av publikums sterke allsang.
Også i kveld var Jason Newsted på plass. Den mannen har kolossalt med energi i kroppen – gode, gamle takter der, altså. Regner med han er med alle dagene.

For å oppsummere må man si det var en verdig bursdagsfest, både for fans og band. For dem som deltar på alle fire konsertene kan det være lite tvil om at de får med seg et godt utvalg av historiske øyeblikk fra Metallicas 30 år med deilig metall. Mon tro om ikke  the almighty Lemmy stiller på lørdag eller kanskje Dave Mustaine? Alt kan skje…

(Pyro fikk ikke vite helt hva bildene som Viktor og Torgeir sendte var for noe, men dette må da være fra ekstranummer med både King Diamond, Jason Newsted og Scott Ian som gjester, litt av en gjeng…)

Tags: 30 år, King Diamond, Mercyful Fate, Metallica, reiserapport, San Fransisco