Four Finger Death Punch i Oslo

En amputert dødshånd sto på scenen på John Dee sammen med Shadows Fall i kveld. Men moro ble det uansett.

En lang uke med konserter ble avsluttet med Shadows Fall og Five Finger Death Punch i kveld. Brian Fair kom med sitt to meter lange rastahår og resten av Shadows Fall, og leverte et knallhardt sett med shredfokus, streng Testament-riffing og et godt utvalg av låter fra bandets katalog.

For den uinnvidde blir kanskje Shadows Fall litt mye å svelge en onsdags kveld. Begge kameratene som var med meg på gigen nådde metningspunktet halvveis, men personlig synes jeg det var feiende flott tter å ha spilt bandets tre seneste album sønder og sammen de siste årene. Still I Rise og My Demise fra Retribution var tidlige høydepunkter, mens What Drives The Weak fra The War Within (bandets beste plate?) viste hvor bra Shadows Fall er når rockeriffene blandes med episke melodier og thrashhimmel som enhver herremann med Bay Area i fødselssertifikatet ville vært stolt av. Aller best var likevel King Of Nothing fra Retribution, som noen lyttere kanskje har hørt på Pyro for et par uker siden.

En interessant detalj var forresten at de dro de første taktene av Pantera-slageren A New Level. Da jeg traff vokalist Brian Fair før konserten, fortalte han at Shadows Fall spilte festivalsupport for Pantera på det som skulle bli den aller siste konserten Dallas-bandet spilte. Shadows Fall var også med på Damageplan-turneen som endte så tragisk da Dimebag ble skutt i Ohio.

Publikum så ut til å kose seg på Shadows Fall, men det var åpenbart at de fleste var kommet for å rocke ut til Five Finger Death Punch. Denne fengende blandingen av Slipknot-riff og Disturbed-refrenger med Crazy Town-inspirerte frisyrer har solgt en halv mill av sine to album i USA, og har åpenbart fått seg en del fans her hjemme også.

Men da bandet skulle begynne, kom vokalist Ivan på scenen og forklarte at gitarist Zoltan var blitt syk og kjørt til sykehus. Han spurte så publikum om de skulle spille som kvartett eller komme tilbake å spille med full bestning en gang senere. Det ble selvsagt et rungende ja til kvartett-løsningen, og etter noen minutter var bandet på plass til stormende jubel.

Jeg har ikke sett/hørt Five Finger Death Punch før, og var skeptisk til at de skulle spille uten bandsjef Zoltan, men de leverte overraskende bra. White Knuckles, Never Enough og Dying Breed var blant låtene som slo best an, mens singlen Hard To See ble møtt av rungende allsang fra en entusiastisk moshpit.

I løpet av konserten ble jeg stående og lure litt på hva som feiler Zoltan. Han så frisk og fin ut da jeg traff ham såvidt noen timer før konserten. Jeg intervjuet gitarist Jason Hook (hyggelig kar, stor Kiss-fan), mens Norway Rock Magazine satt ved siden av og pratet med en snakkesalig Zoltan. De fire friske bandmedlemmene på scenen gjorde da også minimalt med referanser til Zoltan, men smilte og koste seg på scenen, og først på slutten ga de en skål for bandkollegaen. Vi får håpe det ikke er noe alvorlig, for neste gang 5FDP er tilbake spiller de garantert for flere enn 250 nordmenn i kjelleren på John Dee. Sentrum Scene, kanskje? Hove?

Tags: Five Finger Death Punch, Four Finger Death Punch, Ivan, Jason Hook, Shadows Fall