Enslaveds turnè-blogg, del 2

Andre del av Ivars blogg på tur rundt i Europa. Nok en gang mer enn anbefalt.

PYRO-BLOG 1: 16. november – Deventer, Nederland

Bloggen skrives av Ivar Bjørnson (gitar i Enslaved) med ymse gjestebloggere fra turen.

Ja, hvor var vi? Vi sluttet med at vi var klar for gig i Vosselaar, Belgia. Den kveldens konsert gikk overmåte fett – bra med folk; band og teknikere gliste fra øre til øre. Så dukket Kjetil Greve fra Audrey Horne opp, etter et døgns reise fra India – Bekkis sto klar i døråpningen ved taxien med sine siste tanker, og så var vi fulltallige igjen. Turen gikk i retning den engelske kanal. Gutta (en benevnelse brukt av enhver samling folk som befinner seg rundt Bekkis) holdt hoff i loungen mens resten prøvde å få en blund. De prøvde å holde koken på fergen fra Calais, men både Frode og Grutle sovnet med drinken på bordet. Sterkt.

EU-kjørereglene forlangte at sjåføren fikk sine 9 timers hvile på vei til Glasgow, så de tok vi i Oxford med et besøk hos merchselskapet vårt PHM. Silje (ex-Octavia) og Steve (eier av PHM) bor sammen der, og holdt åpent hus. Meg selv, tur manager Tonje, Torkjell og Arve var smarte nok til å benytte oss av tilbudet – spiste oss halvt i hjel, dusjet så huden rant av, og fikk sprengtrent magemusklene til ny-innkjøpt sesong av ”Family Guy”. Takk Silje og Steve. Middag ble inntatt på Kings Cross Thai-restaurant, før det ble pub-til-pub runde i Wallingford; dvs to puber. Jukeboksen var loadet med diverse juveler – her ble det Motörhead, Bowie, The Cure, AC/DC og så videre. Beste Jukebox-innsats går til lydmann Hinkel. Undertegnede fikk sågar tilegnet ”Winds of Change” (Scorpions) av nevnte Hinkel; tårene var ikke langt unna for å si det mildt. Det ble en kveld i Magner’s tegn – en sinnsykt (!) bra irsk cider, før sjanglings tilbake til buss og i retning Skottland. Glasgow skulle bety fett forsalg, fet venue og vektløfting i kjelleren. Nok en dag i metallens navn. Folkene virket veldig hyggelige der, men vi skjønte muligens ikke så mye av hva de sa, om vi skal være ærlige. Vaktmesteren fra The Simpsons sto på gjesteliste, men dukket aldri opp.

(foto: Marius Løbø Fimland)

Å jauda – så var det på tide å ose sørover i Storbritannia igjen. Neste stopp var Leeds – her hadde vi aldri spilt før, ikke verst bare det etter snart 18 år på veien (ekte). Igjen ble vi minnet på hvor bra vi har det i Norge, og enkelte andre land, med tanke på standard på klubbene. I England er folkene hyggelige, for all del; men hvor kommer dogmet om at steder man ikke bor selv må være maks bombet? Da døren til Leeds-klubben gikk opp, sto eimen av tre år gammelt spy mot oss. Nå hjalp det nok ikke at Sham 69 spilte kvelden før oss heller. Nok syt; igjen ble det en absolutt pang-aften med topp oppmøte, og en helt framanifrå konsert om jeg får være så ubeskjeden. For ikke å snakke om middagen jeg og Larsen jeg inntok på den indiske restauranten rett over gaten; metal. Gutta på klubben flesket like godt til med en halvannen-liter Cognac for å toppe av aftenen – den fikk bein å gå på for å si det mildt.

Så var turen kommet til sjølvaste London, en av de viktigste gigene på turen. Dette skulle bli en dag i heseblesingens tegn. Vi ble hentet av promogutta rett fra bussen halv elleve om morgonen. Det ble først intervju på BBC Radio 1; faktisk to – et ”vanlig” intervju om Enslaved og så et intervju som skulle være en del av en serie om skjegg og rock. Sjelden har vel Enslaved kommet mer til rette enn i den settingen. Så ble det intervjuer med Metal Hammer, Terrorizer og intervju inkludert fotoshoot med Kerrang! Så var det bare å kjøpe en ny runde ciders og glede seg til konserten. Og hvilken konsert! Vi fikk mye flott besøk backstage og feiret så vi holdt på å stryke med. Jeg og Grutle endte på en rørt konklusjon om at dette giget muligens var karriærebeste, intet mindre! Så var det i bussen igjen, hvor festen fortsatte helt til ferja gikk over til Frankrike. Også fortsatte vel egentlig festen på ferjen også. Jeg, Grutle og Frode vant muligens ferjeturen. Toppen/bunnen ble nådd med en svært så sveiseblind Grutle som mer eller mindre småtruet seg til en gratis kopp kaffe i kafeteriaen. Han hadde kjøpt seg en stor engelsk frokost, og mente at han dermed skulle ha en kaffe inkludert. Fyren i kassen var heldigvis sliten nok til å skjønne at det var like greit å gi vekk en kopp til fire kroner i stedet for 10 sekund videre diskusjon med Grutle. Fornuftig fyr egentlig.

(foto: Tonje E. Peersen)

Tilbake på kontinentet var fredagen lagt til Eindhoven i Holland. Dagen begynte med at vi fikk tilsendt ferdig redigert video til ”The Watcher” fra regissør Patrick Ulleaus, som ble premiert på storskjerm på venue. Vi var mildt sagt kjempefornøyde med videoen! Samme Ulleaus har mekket reklamefilmene for de mye omtalte svenske jagerflyene JAS Gripen. En fyr som lever av militærreklame og metal-videoer er temmelig ekte, for å si det mildt. Så ble det konsert igjen, gitt. Gårsdagens sementhjelm ble vippet av ved hjelp av en kjapp Cognag og to, og så full gass igjen. Nok en knallgig med masse herlige folk i publiken. Eindhoven, you rule. Etterpå-festen ble komplett galskap med 100% åpne ølkraner på klubben, masse brunt og hvitt i glassene og en god del ralling. Vi tok turen ut på pub, hvor de ivrigste ble værende til syv og åtte neste morgen, før turen gikk videre til Leeuwarden, også det i Holland. Oppstarten på dagen ble litt tung, ikke helt uventet, men stemningen steg i taket da vi så hvor fet venuen var. Dette var en ombygd kirke komplett med svær LCD-skjerm bakpå scena; noe som passer et omreisende psykedelia-viking-sirkustrupp som oss. Denne kvelden ble knall – giget kom nesten på høyde med London for oss; mens Krakow hadde klart turnebeste (på mer enn en måte, la oss nøye oss med det). Litt søvn ble det jo også til slutt, etter å ha smakt på noe forferdelige greier de kalte ”lokal spesialitet” – det het visst ”Croquette”. Vel, om den lokale spesialiteten er oppmalt skrap, kokt i brunt skvip og så fritert, så er det kanskje like greit å ikke flagge det for sterkt. Phew. Turen gikk så videre til Deventer, tredje og siste gig i Holland. Deventer var litt mer bygdemessig, men også her klarte de å trylle frem godt med folk og god stemning! For ikke å snakke om bra mat; denne gangen tror jeg nok Holland haler i land turneseier på middagsfronten. Etter en i overkant brutal helg ble denne kvelden roligere for de fleste; med unntak av crewet som endelig kunne ta’n ut før fridagen..

Fridagen ble tilbrakt utenfor Paris på camping. Etter noen timer med henging og trening (undertegnede, Kjetil + Toschie fra Audrey samt Herb & Ice fra Enslaved har klart å holde trening fire dager i uka gående så langt) gikk turen inn til selve Paris; Europas Tromsø. Her ble det en rolig tre-retters for to, med en god del rødvin og god stemning. Å finne tilbake til campingplassen var helt umulig. Franske taxisjåfører er like gode på logistikk som franskmenn ellers. Fett når du viser et kart over byen du er i til taxisjåføren og han trekker på skuldrene som for å si ”denne byen har jeg aldri sett”. Så må du peke ut i luften og rope ”this town! You live here! The map is THIS town, you french fucker! Please try to be not so French for some seconds!” og kjempe for å guide den “lokalkjente” ikke-engelsktalende sjåføren frem, og så til slutt betale for det. Genialt. Hadde det ikke vært for maten, vinen og erotikken hadde jeg opprettet et lite land og gått til krig.

Vel, nå er det showdag igjen, og vi sitter backstage på La Locomotive i Paris og er klar for rock. Heavy-Bård var innom, men baby-datteren reagerte såpass negativt på menn med skjegg at han måtte stikke ut igjen. Håper han dukker opp igjen så vi kan være ekte folk fra Bergens-distriktet sammen. Nå logger jeg av og går og gjør en haug med intervjuer.

-Ivar

Tags: Audrey Horne, Enslaved, Krakow