Enslaveds Axioma Ethica Odini låt for låt

Pyro har i helgen hørt på Enslaved sin siste utgivelse. Lyttet og tenkt. Følt og fundert.

Ethica odini – Albumet starter med vind og knirk. Vi er pÃ¥ Enslaved-skuta, og stÃ¥r stødig med breie sjøbein nÃ¥r vi smeller inn i Ã¥pningslÃ¥ten. StorslÃ¥tt og melodiøst, samtidig enkelt og effektivt. Riffingen er repeterende, slik Enslaved gjorde til varemerke pÃ¥ sine tidlige utgivelser, men uten at det blir langdrygt. Standarden er satt.

Radiho – Følger i samme spor som Ã¥pningslÃ¥ten. Rett-pÃ¥-sak-metal. MÃ¥ten det veksles mellom growls og clean-vokal viser at dette nÃ¥ er en viktig del av lÃ¥toppbyggingen, og virker mer gjennomarbeidet enn pÃ¥ tidligere utgivelser, spesielt de rene vokalmelodiene. LÃ¥ten tar midtveis en artig vending innom et Motorhead-aktig parti, med drivende trommer og bass. Kanskje et planlagt vink til Lemmy?

Waruun – Tung og god riffing med orgel som følger gitarene. Gyngene og flott. Etterhvert kommer lÃ¥ten inn i temposporet med full kraft, med en veldig kul vokalmelodi over et drivende riff. Minner litt om mÃ¥ten Strapping Young Lad kombinerer svevende melodi med en vegg av gitarer og trommer.

The Beacon – Kan sees pÃ¥ som en musikalsk hyllest til norsk black metal, uten Ã¥ tillegge bandet den slags motiver. Tar man vekk innslagene av clean vokal, kunne denne lÃ¥ten vært gitt ut tidlig pÃ¥ nittitallet da norsk ekstremmetal ble definert.

Axioma – Synth og stemninger.

Giants – Seigt og dramatisk og veldig tungt. Vokalpartiene matcher Alice in Chains(!) i stemning og utførelse. Dette kombineres med flott death metal-riffing, og lÃ¥ten stÃ¥r fram som en av albumets høydepunkt.

Singular –  Perfeksjonering av det etterhvert så etablerte enslaved-uttrykket: RÃ¥ metal blandet med progressive riff-partier. Likevel ikke sÃ¥ umiddelbar som mange av de andre sporene pÃ¥ albumet.

Night Sight – Starter rolig og svevende i litt sÃ¥nn 70-talls-innpakning, men ren gitar og forsiktig synging. SÃ¥ kommer kor og orgel. Hvor bærer sÃ¥ dette hen? Det ender med metal, men her begynner det ogsÃ¥ Ã¥ føles litt drygt med tanke pÃ¥ lÃ¥toppbygging. Krever ekstra fokus av lytteren.

Lightening – Storslott avsluttning. Platens kanskje beste clean-vokal-partier som avløses av herlig metal-riffing.

Oppsummering: God plate. Enslaved klarer på en enda bedre måte en tidligere å blande sitt opprinnelige black metal-uttrykk med de nye, progressive elementene som kjennetegner bandets siste utgivelser. Rendyrking av soundet kaller man det, når det høres umiskjennelig Enslaved ut uansett hvilken låt fra platen man lytter til.

Tags: Enslaved