En blodfans forventninger til GNR

Folk blir fort rasende nÃ¥r man sier noe kritisk om Guns N’ Roses og Axl Rose. SÃ¥ vi tar en dags pause fra diskusjonen, og gir ordet til en blodfan.

NÃ¥r man snakker om Guns N’ Roses og Axl Rose, ender det ofte i høylytte diskusjoner (sjekk bare her). Den harde kjernen av fans overvÃ¥ker internett og hugger til nÃ¥r man sier noe kritisk eller – Gud forby – unøyaktig om Axl Rose. Siden Axl og hans leiesoldater er pÃ¥ vei til Oslo, og vi strengt har kranglet og diskutert oss tomme, gir vi ordene til en ivrig fan.

Arve Nytun har alltid fulgt nøye med på hva Axl driver med og hva vi skriver om ham (sjekk for eksempel denne diskusjonen om Chinese Democracy), og her får du hans forventninger til kveldens konsert. Eksklusivt for Pyro, selvsagt:

Mine forventningar til Guns N Roses
av Arve Nytun

Eg har vÃ¥re fan av Guns N’ Roses sidan musikkinteressa tok meg i 6-7 Ã¥rs alderen, dÃ¥ Use Your Illusion-albuma kom i 1991. PÃ¥ dette tidspunktet var Axl og Duff verdens kuleste musikere. Dette antageligvis for at dei stod for vokalinnslag saman med Izzy. Eg lærte meg raskt Ã¥ sette pris pÃ¥ Izzy dÃ¥ eg vart noko eldre, og forstod kor viktig brikke han hadde spelt i lÃ¥tskrivinga i Guns N’ Roses.

Det skal seiast at ventetida på Chinese Democracy var lang fra 1994 til 2008, men eg var alltid fast bestemt på vente på denne plata, da fraværet av Axls si stemme fra musikken skapte eit sakn i musikkverdenen. Da hjula begynte å rulle med enkelte konsertar i 2000-2002 perioden var dette umåtleige spennandes tider, og først i 2006 skulle eg bli vitne til mine fyrste konsertar med bandet. Eg var alltid 100 prosent oppdatert på besetninga i Guns N’ Roses, og sette meg inn i musikaranes historie innan tidligare band og prosjekter. Ofte vart eg svært overraska da eg såg at mange av dei nye medlemmane hadde relasjonar til andre band eg hørte på frå før, Tool, A Perfect Circle, Nine Inch Nails etc.

Mine forventningar til konserten i kveld er store, og eg gledar meg vel so mykje til dei nye sangane som dei gamle klassikarane. Eg er fullt inneforstått med at bandet kan komme seint på scena, dette er noko som Guns N Roses har gjort sidan starten, og for min del gir det berre ekstra spenning og hjartemassasje. Spelar det eigentleg nokon rolle?
Dette er rock’n’roll. For meg er det viktig at dei nostalgiske følelsane ikkje tek overhand for interessa for det nye materiale. Guns N’ Roses er eit innovativt band som tek sjansar for å utvikle musikken. Sjølvsagt er det greit å ikkje like alt, men eg sett pris på objektive diskusjonar om musikken, og ikkje alltid det fokus på myter og situasjoner rundt. Eg gledar meg vanvittig til konserten og ikkje minst til å sjå kva bandet gjer i framtida.

Kos dykk alle på konsert, og når dykk stend i spektrum og begynner å bli utolmodige, trøst dykk med det mannen sjølv seier: just a little patience.

Tags: Arve Nytun, Axl Rose, GNR, Guns N' Roses