Effektmakeri og publikumsfrieri midt i Bergen

Rammstein, Alice In Chains og Hatebreed på en scene. Det kunne ikke gå gale.

GÃ¥rsdagens lange kveld pÃ¥ Koengen i Bergen ble en reise gjennom forskjellige mÃ¥ter Ã¥ forholde seg til publikum pÃ¥. Og det hele startet med publikumsfrieri i front da Hatebreed bruste inn pÃ¥ scenen til tonene av det velkjente Rocky-temaet. Vel var solen høyt pÃ¥ himmelen, vel var lyden ullen, og vel tok vinden resten av lyden, men Hatebreeds vokalist Jamey Jasta kan triksene for Ã¥ fÃ¥ folket i godstemning. For det var en høyst oppegÃ¥ende reise gjennom nye og eldre Hatebreed-bangers som kunne nytes i Bergen i gÃ¥r. Til tross for at klokken knapt var passert 19 kom publikums hender opp, mange hoppet i takt, og Jasta fikk til og med startet en pitteliten circlepit. Ikke dÃ¥rlig. Etter en halvtimes tid avsluttet bandet med klassikerne (i Hatebreed-sammenheng…) Live For This og I Will Be Heard, og alle untatt en del hoderistende foreldre nikket anerkjennende med.

Alice In Chains er alt Hatebreed ikke er når det kommer til publikumsfrieri. Der Hatebreed gjør sitt ytterste for å få publikum til å bli en del av konserten, går Alice In Chains den andre veien og konsentrerer seg hundre prosent om det som kommer ut rent musikalsk. Og det fungerte ganske så bra i går. Lyden var blitt betraktelig bedre da sjef Jerry Cantrell og den nye vokalisten William DuVall styrte kveldens andre konsert trygt i havn. Og trygt er ordet som beskriver det hele best. Trygge låtvalg og trygg stemning. Ingen utagering, kun levering. Kanskje noe småkjedelig for de som ikke har noe forhold til bandets lange karriære, men hyrdestund for fansen som har ventet lenge på å få se Alice In Chains live vest i Norge. Låtene fra comeback-albumet passet for øvrig veldig godt inn blant klassikerne, og Check My Brain og Lesson Learned var faktisk blant høydepunktene.

Så var det tid for tyskerne i Rammstein. Et band som har gjort karriære på et iskaldt sound og et sceneshow uten sidestykke i rocken. Og der Hatebreed og Alice In Chains velger to forskjellige måter å gjøre konsert på, og to forskjellige måter å forholde seg til publikum på, kjører Rammstein på sin helt egen måte. Her er det ikke noe publikumsfrieri fra selve bandet. Det overlater de til sprengstoff, raketter og svære ildkuler. Rammstein er alt det Marilyn Manson vil være, men som han ikke helt får til. Og Rammstein er det Kiss var for oss som vokste opp på 70- og 80-tallet. Mystiske og spennende. Med et show som gir fullstendig valuta for pengene.

Lyden er god, scenen er bygget opp som et skittent svar på Saw-filmene, og effektene sitter løst. Fra koreografert pyro, via gnistregn og nær henretting av keyboardisten, til litt mer cheesy ting som surfing på publikum med gummibåt (gammelt Gartnerlosjen-triks) og spruting av hvit masse fra en kjempepenis under showets kalkun-låt Pussy. Og der har du Rammstein. Aldri kjedelige, alltid monumentale, og stort sett veldig gode. Med et arsenal av perfekt og kynisk rock som heller ikke skal underkjennes på noen måte.

Bergen Calling kalte arrangørene denne lille festivalen. Jeg håper de roper igjen neste år. Og at de snart får orden på de forrykte øl-køene. Hvor vanskelig kan det være?

Nrk godtok ikke Rammsteins foto-kontrakt, så derfor har vi ikke bilder fra selve konserten.

Tags: Alice In Chains, Hatebreed, Koengen, Rammstein