Deftones РKoi No Yokan: l̴t for l̴t!
Publisert 9:35 7 November, 2012
Denne uken slipper Pyro-favorittene i Deftones ny plate. Vi har lyttet oss intenst gjennom Koi No Yokan, låt for låt.
Forrige gang Deftones ga ut plate, laget de årets album i 2010 med Diamond Eyes, en svevende og vakker plate om vennskap, smerte, sex og skarpe kniver. Nå er de tilbake med Koi No Yokan, som ved første gjennomkjøring låter akkurat slik vi vil ha Deftones. Storslagne og sexede.
10 plater du må høre fra 2010
Her har du våre tanker om Koi No Yokan, låt for låt. Mine, hvert fall:
01 – Swerve City
— For et Ã¥pningsriff! Jeg kan ikke huske et riff som røsker sÃ¥ tungt og bredt siden Korn slengte ut Here To Stay for ti Ã¥r siden. Og med Chinos englesang og drømmeaktige tekster (“She breaks her horses/with strange distant voices/that travel through the…aaaaaaaaair!”) oppÃ¥ er dette ren perfeksjon av en Ã¥pningslÃ¥t.
02 – Romantic Dreams
— Denne begynner litt mer nedpÃ¥ enn Swerve City, og selv om refrenget er ganske umiddelbart, sitter ikke Romantic Dreams helt etter fire-fem runder.
03 – Leathers
— Leathers var første smakebit fra platen, og er blant platens hardeste kutt. Minner meg litt om den første lÃ¥ten de slapp fra forrige platen, med skrikingen av GUNS! RAZORS! KNIVES! Det var vel Rocket Skates den het. Leathers er feeeeet lÃ¥t, en slik som gjør at Deftones lÃ¥ter annerledes fra alle band pÃ¥ planeten. GÃ¥sehud nÃ¥r Chino roper “This is…your chance! Revolt! resist!” i Ã¥pningen. Litt skummelt ogsÃ¥. Mystisk Metal er kategorien, om noen spør.
04 – Poltergeist
— Kanon tittel, ikke minst. Poltergeist skulle pÃ¥ papiret være litt vanskelig Ã¥ fÃ¥ tak pÃ¥ med sine snurrete riff og lite inviterende arrangement, men det er noe voldsomt deftonesque over den som gjør lÃ¥ten uimotstÃ¥elig. Det er slike lÃ¥ter som gjør at jeg savner Piega-høyttaleren min som er inne til reparasjon. Den skal fÃ¥ smake pÃ¥ pisken til gitarist Stephen Carpenter nÃ¥r jeg fÃ¥r den tilbake fra butikken.
05 – Entombed
— Navnet til tross, Entombed er en klassisk Deftones-ballade, men den kommer ikke helt opp mot Sex Tapes fra Diamond Eyes. Du vet den med de herlige badebildene i videoen. Lekkert gitararbeid fra Steph, dog.
06 – Graphic Nature
— Stephen Carpenter fortsetter med gitararbeid slik bare han kan. Han jobber med en rar akkord, plukker strenger og fÃ¥r etter hvert god hjelp fra resten av bandet. Chino skriver som vanlig tekster om mørke, fascinerende stemninger: “Your poison is glowing/against the night/how can you lose/just show them tricks we like”.
07 – Tempest
— Tempest er den første offisielle singlen fra Koi No Yokan, og er ogsÃ¥ en av de beste lÃ¥tene. Rolig Ã¥pning, følsom sang fra Chino, hvor et godstog av et riff kommer rullende gjennom lerretet og ut i salen. Ser helt klart for meg denne pÃ¥ festival neste sommer, klemt inn mellom Minerva og You’ve Seen The Butcher og dekket i lavt blÃ¥tt lys og mengder scenerøyk.
08 – Gauze
— Tilbake til metalriffing, før et stort refreng avløser. FÃ¥r ikke helt tak pÃ¥ denne lÃ¥ten, virker som en fort hørt/fort glemt Deftones-lÃ¥t.
09 – Rosemary
— Rosemary, derimot, er en av de beste lÃ¥tene pÃ¥ platen. Ikke sÃ¥ fryktelig ulik Tempest, kanskje, men sÃ¥ smellvakker, iskald, beinhard og overveldende som bare Deftones kan være. Ã…pningen med gitarplukkingen som fÃ¥r en Tool-aktig bassing som kompanjong er perfekt setup for Chinos myke purring. Og sÃ¥ kommer gullstøvet i kraft av et riff som kunne gÃ¥tt rett inn pÃ¥ slektstreffet til Motorpsycho og kalt seg søskebarnet til The Wheel. Chino messer “Time shift/we discover the entry/to other planes/our minds bend/and our fingers fold/entwined we dream of unknown” som om MDMA-en har grodd fast i hjernebarken hans, mer tÃ¥kete (pÃ¥ en god mÃ¥te!) og atmosfærisk enn dette blir ikke musikk.
10 – Goon Squad
— Fett riff pÃ¥ Goon Squad, men lÃ¥ten som helhet føles ganske uforløst. FÃ¥r rett og slett litt demovibber av den, som om den ikke er ferdig arrangert.
11 – What Happened To You?
— Tilbakelent, finfin lÃ¥t som avlsutning, uten at den er noe stort høydepunkt. Og det mÃ¥ sies avslutningsvis at jeg er kanskje litt skuffet over atdet er en del middels lÃ¥te pÃ¥ Koi No Yokan. Rosemary, Leather, Tempest, Poltergeist og Swerve City er alle kickass Deftones-sanger, men disse to avslutningslÃ¥tene pluss et par til er ikke enormt minneverdige. I hvert fall ikke foreløpig, det kaaaaan jo være at det vokser? Satser pÃ¥ det.
En liten albumteaser traff nyss nettet:
Tags: Deftones, Koi No Yokan