Clutch og Sahg i Tyskland

2
Skrevet av:
Publisert 16:55 21 June, 2014

5

Ingenting er så stas som når våre lyttere/lesere/venner sender inn reisebrev fra konsert-turer. Håvard Wien har vært på tur for å se Clutch og Sahg i Tyskland, og har skrevet en fin rapport her.

Når jeg skal på utenlandstur i forbindelse med jobb pleier jeg alltid å sjekke ut om det er noen fete konserter der jeg skal. Denne gang skulle jeg på kurs i Nürnberg, og Clutch skulle spille i Stuttgart dagen før. Det er er bare en halvannen times togtur ekstra. Det er peanuts for å se Clutch. Særlig når man vet at de ikke kommer tilbake til Norge med det første… En uke før konserten fant jeg ut at Sahg skulle være support også. Jeg har aldri sett sett dem før, og det er alltid gøy å se norske band i utlandet.

Lufthansa til Frankfurt gikk smertefritt. Litt tight connection til toget videre, men etter planen skulle det gå sånn omtrent akkurat… Men så var toget over 40 minutter forsinket, og jeg tenkte at jeg ikke fikk så veldig god tid før konserten da toget skulle være fremme 17:26, og jeg skulle sjekke inn på hotell, finne en indisk restaurant for å spise, finne konsertstedet og ta noen øl før gigen. Liker å ha god tid til det siste.

Men hva har skjedd med Deutchland? Trodde dere kunne dette med ordnung….? Det var det reneste kaoset ved togavgang i Frankfurt. Fra toget kom inn på perrongen tok det 20 min til det kjørte avgårde…

Forrige uke så jeg Iron Maiden på en webcast fra Rock am Ring. Nicko hadde bursdag nettopp denne dagen så publikum begynte å synge bursdagssangen for han. Men så brøt Dickinson av: What the FUCK! This is fucking Deutchland isn’t it. Sing in fucking time! Tyskerne har begynt å gi litt f… Bra eller dårlig?

I og med at jeg fikk dårlig tid måtte jeg droppe å lete etter indisk. Tok det første og det beste jeg fant. Tvers over gata for Stuttgart Hauptbahnhof lå det en biffrestaurant som reklamerte med at de hadde beste biffen i byen siden 1968. Litt skeptisk til slike restauranter rett ved jernbanestasjoner, men er jo glad i biff. En rump steak og to Stuttgarter Hoffbrau gjorde susen. Veldig bra levert av den selverklærte beste biffrestauranten i Mercedes-byen.

På t-banen fikk jeg nok en Stuttgarter Hoffbrau av en hyggelig tysker som hjalp meg på riktig t-bane. Alt vel. Så ut til å rekke det.

Klubben LKA Longhorn er et avlangt tidligere industrilokale. Det blir litt som om de skulle laget en rockeklubb på Alna i Oslo. LKA har plass til ca. 1500 mennesker. Ikke utsolgt denne kvelden tror jeg, men ikke veldig mye om å gjøre. Bardisk langs mesteparten av den ene langsiden gjorde at det så og si ikke var ølkø. Mye skjegg blandt publikum var ikke overraskende, men dameandelen var gledelig overraskende i positiv forstand.

Jeg misset desverre første låta til Sahg. Litt irriterende ettersom jeg hadde gledet meg til å se dem også. Har fulgt bandet siden de ga ut første skiva, men av en eller annen grunn aldri sett dem live. Sahg tok tyskerne (og meg) med storm. “We are Sahg from Norway!”. Dødskult å se norske band imponere i utlandet! Vekslet et par ord med dem i det de var i ferd med å laste ut backline. De kunne fortelle om bra tur gjennom Tyskland sammen med Clutch, som nå var slutt for Sahg sin del.

7

Sahg har skrevet en turnedagbok for Metal Hammer Germany som du kan lese her.

9

Første gang jeg så Clutch var på John Dee i 1997. Jeg jobbet på Rockefeller og John Dee den gangen som stagehand og med vakthold under konsertene. Jeg hadde aldri hørt om Clutch før, men var med å laste utstyret inn på John Dee og pratet litt med bandet. Jeg skjønte det var et rockeband, men hadde overhodet ingen forventninger.

Security jobben gikk ut på stå/sitte mellom barrikadene og scenen, og ta i mot stagediverne samt hindre folk i å ta seg opp på scenen. Denne kvelden fikk jeg høre og oppleve Clutch for første gang fra en (1) meters hold. Fy faen så fett det var. Uka etter kjøpt jeg The Elephant Riders, som da var nyutgitt.

Min siste Clutch konsert før denne i Stuttgart var på Parkteateret i Oslo i januar 2013. Det var jo også dødsfett, men jeg hadde enda ikke hørt de nye låtene fra Earth Rocker. Og alle vet jo hva som hendte natta før gigen. Det har nå gått 1 1/2 så det er desverre fortsatt 3 1/2 år til vi får se dem i Norge igjen.

Siden Earth Rocker kom ifjor har jeg hørt den minimum en gang i uka. Når dette tiåret er over er jeg ganske sikker på at den skiva iallfall er på topp 3 for meg, om den fortsatt ikke rager aller øverst over alle plater fra 2010-2020. Jeg tror ikke jeg har gledet meg til en konsert på denne måten siden jeg var 13 – 14 år og skulle se datidens store metallband i Drammenshallen eller Skedsmohallen.

En drøy halvtime etter Sahg var ferdig gikk intro-tapen igang. Ikke noe pompøst klassisk som mange har som intro, bare en jævlig funky greie av Chuck Brown and the Soulsearchers med “We need money», som fikk publikum til å gynge før bandet hadde spilt en eneste strofe.

6

De begynte med Mob Goes Wild slik som på Parkteateret før de gikk over i Earth Rocker og Crucial Velocity. Det låt såå jævla bra! De spilte alle mine favorittlåter fra Earth Rocker, og ellers litt fra de fleste albumene, men jeg savnet noen fra Strange Cousins From the West og fra The Elephant Riders. Høydepunktene var nok Crucial Velocity, D.C. Sound Attack og en versjon av Gravel Road som er noe av det råeste jeg har opplevd på konsert. Det var så tungt, men likevel så sinnsykt funky.

3

Etter en supertung og funky Gravel Road gikk det rett i trommesolo. Selv om jeg er trommis selv synes jeg trommesolo er bortkastet tid, og ekstremt kjedelig. Det blir som regel tid for å kjøpe øl. Men for første gang siden jeg så Tommy Lee med roterende trommer i Skedsmohallen i 1989 ble jeg imponert. Soloen fikk tyskerne til å danse. JP Gaster  er den trommisen som kunne erstattet John Bonham i Led Zeppelin, og gjort Zeppelin bedre!

4

Dan Maines på bass og Tim Sult er det ikke så mye å si om. De har samme uttrykket gjennom hele gigen. Usikker på om de er steine eller bare veldig innadvente… Men der tar jo Neil Fallon igjen for dem begge. En av tidenes beste frontmenn når det gjelder å uttrykke det han synger om der han spretter rundt på scenen. Men jeg er fortsatt like i stuss om hva mange av tekstene handler om. Ellers er jeg ganske sikker på at Tim Sult kommer til å få en forferdelig pukkelrygg når han blir en gammel mann.

Clutch er rett og slett jævla bra håndverk. Det er et sykt bra liveband. Alle gutta kan virkelig spille. De gir ut bedre og bedre plater. De har en stil som de holder seg til, og som de fleste rock- eller metalfans liker. Derfor er det en gåte for meg at de ikke har blitt større enn de er. Men for all del, det er utrolig mye kulere å se dem på Parkteatret eller fra tredje rad sammen med 1500 tyskere en søndag kveld i Stuttgart enn i Spektrum eller i gymsalen på Fornebu.

Skuffende dårlig merch fra bandet denne gangen. Kjedelige skjorter, men bra med vinyl av de 5 siste skivene. En del nordmenn så dem sikkert på Copenhell for et par uker siden. Hvis ikke er nærmeste gig på Bråvalla-festivalen i Norrköping i Sverige fredag 27. juni.

2

I morgen blir det nok en tur. Iron Maiden i Polen. Behind the Iron Curtain. Tur-rapport kommer forhåpentlig her om ikke lenge.

Håvard.

Twitter: @hvard

1

Del "Clutch og Sahg i Tyskland"