Chinese Democracy: låt for låt

Da var de første gjennomkjøringene av Chinese Democracy unnagjort, og Pyro guider deg gjennom albumet.

Inntrykkene spriker fra det geniale til det håpløse, og det som er helt sikkert er at denne platen kommer til å skape debatt lenge etter Santa Lucia er unnagjort.

Det må understrekes: dette er et førsteinntrykk basert på fem-seks gjennomlyttinger, og ikke noen endelig dom over Chinese Democracy. Full anmeldelse kommer i Bergens Tidende på lørdag eller tirsdag, og jeg er sikker på at jeg kommer til å høre mye på dette albumet i månedene som kommer.

Men nok om det, mer om de 14 låtene på Chinese Democracy.

1. Chinese Democracy
– Etter at Chinese Democracy-singlen har gÃ¥tt pÃ¥ P3 en god stund, har den vokst centimeter for centimeter. Riffet er enkelt og naivt og produsert med litt vel skarp lyd, men det fungerer bra sammen med Axls sinte tekst. Kule fraseringer pÃ¥ vokalen, og god dynamikk mellom bridge og det som er et slags refreng. Antydninger til gÃ¥sehud nÃ¥r Axl frekker seg til og snerrer “even with an iron fist”. Chinese Democracy fungerer veldig bra som Ã¥pningslÃ¥t.

2. Shackler’s Revenge
– Whoops, her kommer første bevis pÃ¥ at dette albumet er spilt over en lengre periode. Shackler´s Revenge sender tankene til Korn-innspillinger fra tidlig 2000-tall, fra albumene der Korn ikke helt viste hvor de kom fra eller hvor de skulle, men hadde usunne mengder penger tilgjengelig til Ã¥ betale for dyre studioer og fancy programmeringsteknikere. Den industrielle produksjonen og de kliniske gitarene lÃ¥ter statisk. Rob Zombie og Marilyn Manson fÃ¥r industriell metal til Ã¥ høres organisk ut, Axl Rose sliter med Ã¥ fÃ¥ personlighet inn her. Teksten fortsetter temaet fra Ã¥pningen, bare kjedeligere. “I got a wicked demon/his hunger never fades/I got an empty feeling/I won´t be home today” osv. Refrenget har en viss allsangappell.

3. Better
– Axl Rose fortsetter med en bitter fortelling om hvor mye han misliker en person som bare omtales som “you”. “Replay the part/you stole my heart/I should have know (sic) you´re crazy” er en av de mange tekstlinjene Axl letter hjertet sitt for, uten at vi blir noe klokere pÃ¥ hvem han egentlig snakker om. Ã…pningen pÃ¥ lÃ¥ten er grusom, Axl klynker og nynner forsiktig over en trommeloop og fislete gitarer, mens selve verset er vintage Axl med sÃ¥r melodilinje.

4. Street of Dreams
– En ballade om en gate fylt av drømmer. Axl overanstrenger seg voldsomt pÃ¥ vokalen, og den intensiteten som av og til kommer nÃ¥r han drar skikkelig pÃ¥, sklir her over i komplett parodi. Ã…pningen er en ren invitasjon til Saturday Night Live og Mad TV om Ã¥ gjøre narr av en godt voksen mann som anstrenger seg som en liten gutt pÃ¥ potta. Axls stemme lÃ¥ter faktisk ganske bra gjennom hele albumet, men her tipper det over.

5. If The World
– Fra vondt til verre. If The World er den verste lÃ¥ten som er laget under Guns N´Roses-banneret. Lissom-funky runkegitar legges over et klissete synthteppe Kjetil Bjerkestrand kunne vært stolt av, og Axl synger for en gangs skyld noen positive ord om kjærlighet. Men fra mannen som satte seg ned med penn og papir og skrev Sweet Child ‘O Mine, er denne teksten knapt nok verdig bakerste side i en skoledagbok. “I never knew the way that you looked at me/would ever mean so much to me”. Og hva er det med disse programmerte trommene? Det lÃ¥ter slik The September When gjorde midt pÃ¥ 90-tallet da de desperat prøvde Ã¥ breake det engelske markedet med “moderne produksjon”.

6. There Was a Time
– Endelig en skikkelig opptur. There Was A Time har klassiske fraseringer fra Axl: unike, flytende og helt pÃ¥ høyde med November Rain og Estranged. LÃ¥ten har god dynamikk, og et overraskende refreng som man fÃ¥r lyst Ã¥ høre gang pÃ¥ gang. Avslutningen med episke gitarsoloer kler lÃ¥ten veldig bra, og viser hvor godt leiesoldatene Robin Finck og Buckethead kan fungere. Albumets klart beste lÃ¥t, fra den magiske Ã¥pningen med “Broken glass and cigarettes/writin’ on the wall/it was a bargain for the summer/and I thought I had it all” til det storslagne allsangstemaet som slÃ¥r inn før gitarsoloen.

7. Catcher in the Rye
– Axl Rose kan helt sikkert identifisere seg med forfatteren J.D. Salinger, som ikke har gitt ut en bok siden 1965 eller blitt intervjuet siden 1980. Axl Rose viser si respekt pÃ¥ en lite subtil mÃ¥te, nemlig Ã¥ oppkalle en lÃ¥t etter Salingers mest kjente bok. For dem som ikke kjenner til den fabelaktige boken, ble den bisart namedroppet av Mark David Chapman som inspirasjon for drapet pÃ¥ John Lennon. Selve lÃ¥ten Catcher In The Rye er en helt grei uptempo-ballade basert rundt keyboarddrønn fra Dizzy Reed og Axls tekst om at han skulle ønske han hadde et vÃ¥pen i hÃ¥nd.

8. Scraped
– Queen-aktig Ã¥pning med flerstemt koring, som sÃ¥ bryter over i albumet s tyngste riff. Axl fortsetter med uinspirerte tekster, her klarer han Ã¥ skrive konfirmasjonsdepping som “Sometimes I feel like/the world is on top of me/breakin´ me down with/an endless monotony”. Hvor er de lekre metaforene, de illsinte hatslagordene eller de smellvakre kjærlighetserklæringene? LÃ¥ten understreker ogsÃ¥ mangelen pÃ¥ riff pÃ¥ albumet. Scraped byr pÃ¥ den mest tydelige gitarriffingen pÃ¥ albumet ved siden av tittelsporet, men det er Ã¥penbart at Buckethead, Bumblefoot, Robin Finck og de andre ikke er visjonære gitarister som tar lÃ¥tene til nye plan. De gjør jobben sin superprofesjonelt, men har lite kreativ magi Ã¥ vise til. Soloene er ofte gode, men selve temaene de byr pÃ¥ er litt over midt-pÃ¥-treet.

9. Riad N’ the Bedouins
– Axl begynner Ã¥ bli varm i trøyen her. Her synger han om sand og beduiner og nomader og barbarer over flerrende gitarlyd og lekkert trommearrangement. En av albumets bedre lÃ¥ter, det gjelder ogsÃ¥ for gitarspillet som sender tankene til Jane’s Addiction.

10. Sorry
– En bekmørk, massiv ballade som river seg inn under huden. Sorry er messende pÃ¥ grensen til hypnotiserende, og den mørke gitarveggen viser hvilke retninger Axl har gÃ¥tt i under innspillingen. Den mørke stemmen til Axl setter en dyster stemning for lÃ¥ten, og det dukker opp bilder av en ustabil Axl som sitter alene i et mørkt rom og forbanner seg over de rÃ¥tne kvinnene i sitt liv. Teksten er naiv dystopi om andre menneskers (les: kvinner) elendighet. Dette er lyden av voldsalarmer som utløses i en symfoni av kaldt hat. For albumet sin del trekker det opp, fordi det uttrykker noe helt spesielt og intenst, selv om det er ubehagelig. Som Motorpsycho sa det: “It feels so good to feel again”.

11. I.R.S.
– Denne lÃ¥ten har versert pÃ¥ nettet i Ã¥revis i forskjellige versjoner, og nÃ¥ er I.R.S. endelig kommet pÃ¥ plate. Den fine Ã¥pningen med kassegitar og lekker solo blir forstyrret av en trommeloop, før det gÃ¥r over i et godt rockedriv. Tipper dette blir single etter hvert.

12. Madagascar
– Madagascar er en annen gammel traver fra demoene som har lekket fra Chinese Democracy, og Guns N’ Roses spilte da ogsÃ¥ denne live pÃ¥ en MTV-tilstelning for ganske mange Ã¥r siden. Axl Rose synger som om livet stÃ¥r pÃ¥ spill, og den personlige teksten fungerer langt bedre enn de mange platthetene som preger tekstarket. Axl har aldri snakket i smÃ¥ ord, og her sampler han Martin Luther King med den største selvfølgelighet.

13. This I Love
– Har noen av dere sett Forgetting Sarah Marshall? Da husker dere de ubetalelige scenene hvor hovedpersonen synger Dracula-musikalen sin. This I Love kunne hørt hjemme der med sødmefylte dramatikk, overdrevne pianospilling og ufrivillig komiske tekst. Man sitter og venter pÃ¥ at en halvfull Kate Bush skal kommende danse inn i rommet med piratskjorten til Seinfeld godt knyttet rundt midjen.

14. Prostitute
– Prostitute begynner som nok en uptempoballade med programmert trommeloop og Axl som synger om forstyrret kjærlighet, før gitarvegger slÃ¥r inn og vekker lytteren. Hele fem gitarister er kreditert pÃ¥ lÃ¥ten ved siden av trommer og bass, i tillegg til orkester, orkestersynth, bass og det noe kryptiske instrumentet sub-bass. En kjedelig avslutning, selv om Axl leverer en god vokalinnsats.

Hvem av Pyro-lytterne der ute har hørt albumet? Hva synes dere? KJØR DEBATT.

Chinese Democracy er i salg førstkommende lørdag.

Tags: Chinese Democracy, Guns N' Roses, låt-for-låt