Carlos og klassikerne

Santana gjør gamle rockeklassikere om igjen. Er det nødvendig da?

 Carlos Santanta, en av tidenes mest overvurderte gitarister, har nettopp gitt albumet ”Guitar Heaven: The Greatest Guitar Classics Of All Time”. Carlos gjør rett og slett cover-versjoner, slik tittelen indikerer, av det han mener er tidenes beste gitarlåter. Til dette får han hjelp av mer eller mindre kjente vokalister. Grunnen til at vi i det hele tatt bryr oss, er at blant disse låtene finnes det selvsagt et knippe tungrocksklassikere man ikke kommer utenom, som “Whole Lotta Love” og “Smoke On The Water”. Ekstra hyggelig er det at Def Leppard sin monsterlåt ”Photograph” er med. På høy tid at denne får stempelet ”Classic”.

Faktumet er likevel at utgivelsen er totalt unødvendig. Det eneste Santana får til er å sause kjente og kjære låter inn med sin egen middelmådighet. Intetsigende gitarspill og masse unødvendig perkusjon. Lavmålet blir totalt når ”Back in Black” med AC/DC gjøres med rap-vokal og damekor. (Ingen grunn til å slenge seg ned i grøften norske Brothers gravde i ’93.) Alt kjøres gjennom Carlos sitt grovmaskede filter av endeløs gitar-gnikking (Smoke On The Water) og latino-tromming (Dance The Night Away).  Resultatet er som å tømme en halv flaske Jack på nachspiel: Ikke direkte dårlig, men totalt unødvendig.

 Sjekk ut versjonen av ”Photograph”. Den taler for seg selv.

Så kan man selvfølgelig spørre seg: Hvor er låter av ”gitarband” som Kiss, Thin Lizzy og Guns N’ Roses? Hvilke låter synes du  hører hjemme på en “Verdens-beste-gitarlåter”-plate?

Tags: AC/DC, Carlos Santana, Def Leppard, gitar, Led Zeppelin