Back with a bang; første reisebrev fra Enslaveds Europa-turné

Rocke-professor Ivar Peersen fra Enslaved melder hjem til sine egne fra turneen de er på sammen med Sahg og Dimmu Borgir. Ekte vare. Merk at bildet er av band-kollega Grutle. Kunne dog like gjerne vært Ivar.

TURNEDAGBOK 1:
København 11. oktober 2010

Jauda, da var det tid for turnedagbok igjen. Orkesteret mitt Enslaved har for ikke lenge siden gitt ut nytt album, Axioma Ethica Odini, og tiden er kommet for promotering på veien. Denne gangen starter vi med å være direct support for Dimmu Borgir i Europa, mens vi kommer til å gjøre vår egen headliner-turne ikke så altfor langt uti 2011.

Turneen begynte egentlig med to kjappe show i London og Paris 21. og 22. september. Begge disse showene var oppturer, selv med enkelte tekniske problemer som fulgte av nytt crew i backline-avdelingen. Første support på Europa-delene er Pyro-favorittene Sahg. De gjorde det klart med en gang at de kom til å vinne enhver fest, noe som vel egentlig ikke har blitt bestridet siden.

Uansett, etter de to kjappe konsertene var det på tide å komme seg hjem for å gjøre en liten Norgesturne før neste del av Europa-turen. Forresten så hadde trommeslager Cato Bekkevold bursdag på hjemreisedagen 23. september, vårt eget fiskegeni ble den nette sum av 42 år menneskeår. Det er kjent i psykologien at valg som tas lenge i forveien fortoner seg annerledes når det faktisk skal utføres. I vårt tilfelle dreide det seg om at Cato, som skulle til Oslo, ville reise ugudelig tidlig eller nokså seint tilbake fra Paris. Stilt ovenfor valget en måned eller to i forkant fortonte en hel dag i Europas Tromsø som et helt ok alternativ. Da slapp han i alle fall å stå opp klokken halv fire om natten.

Valget falt altså på en dags venting i Paris og sen retur til heimlandet. Men når selve dagen kom og en av historiens mest dramatiske bakruser holdt sin klamme hånd rundt halsen hans var det ikke så gøy å være stuck i Paris likevel. At han ikke ville klart å ta det tidlige flyet var ikke så nøye, det viktige var å få ytret misnøye ovenfor management og bandkollegaer som hadde ødelagt bursdagen hans med denne forferdelige fly-bookingen. Hans eksakte ord var: ”Jeg ville heller tilbrakt bursdagen i irakisk fengsel med diare enn å være her. Takk skal dere ha, hele bursdagen min er ødelagt”.

Ok, så ble det jo enda litt verre takket være fransk generalstreik denne dagen, så det ble heller ikke noen reise inn til sentrum for stakkaren. Orly flyplass er jaggu meg triste greier, så i retrospektiv lurer jeg vel på om det kanskje ikke var så dumt å ha valgt det irakiske fengselet likevel. Og la meg få gratulere franskemennene for nok en gang å bevise at streiking er en livsstil. Regner med de protesterte mot noe kjempe-urettferdig igjen. Nå skal vel staten tvinge de til å jobbe etter fylte 37 år, som sikkert er pensjonsalderen der nede. Helt på høyde med grekerne er de dog ikke. Voldelige demonstrasjoner tidligere i år mot at bensinstasjoner og drosjesjåfører må gi kvitteringer til kundene er fortsatt i en helt egen klasse.

(lydmann Hinkel aka Downs Duck oppdager internet)

Jada, jada. Norgesturen gikk fint den og, takk til de av Pyro-lytterne som møtte opp der! Rett og slett kjempestemning i alle fire byene: Trondheim, Oslo, Drammen og selvsagt Bergen. Oppi det hele kom plata ut i Europa og tilbakemeldingene har vært helt enorme. Faktisk så har vi aldri fått så mange og så positive anmeldelser før, men aller viktigst er reaksjonene fra fansen. De har også vært enorme. Det er et privilegium å kunne holde på i snart 20 år, men fortsatt være i stand til å engasjere og tenne musikklidenskap i folk.

Etter miniturneen i Norge var det på tide å hooke opp med Dimmu Borgir igjen, som i mellomtiden hadde fullført sin support-tur for Korn rundt i Europa. På veien ned stoppet vi innom Oslo for å gjøre en opptreden i Håvard Lilleheies Showman-program. Først et svært trivelig intervju, og deretter fikk jeg realisert en gammal drøm. De rigget til med en vegg av kabinett på taket av TV2-bygget på Karl Johans, og jeg ble bedt om å fyre løs med diverse riff (eller med Lilleheies ord; ”nå skal Ivar Bjørnson spille det Asbjørn Slettemark ville kalt ”feite licks””). Og det gjorde jeg jaggu meg. Ikke så reint litt corny, men jæklig gøy.

For en gangs skyld var ikke Gardemoen flyplass et totalt mareritt (dette må jo være den verste flyplassen å reise ut på turne fra) og vi var på vingene onsdag morgen. Vel fremme i Berlin ble vi møtt av turnebussen og det ble besluttet at vi skulle vente i Berlin mens Dimmu Borgir gjorde avslutnings-giget med Korn i Colombiahalle. Som de gentlemennene gutta er fikk vi låne fasilitetene deres gjennom dagen, og etter konserten satte begge bussene og Dimmus lastebil med utstyr kursen rett mot Warszawa. Første giget på denne andre delen av Europaturen gikk betydelig bedre enn de to første; backlinetech var byttet ut, og ting gikk glattere enn noe som er virkelig glatt.

Publikummet vårt i Polen har også virkelig utviklet seg over årene. Fra litt tilbakeholdne ekte-metallere med armene over brystet og rynker i pannen går de nå mer eller mindre amok under setet vårt nå. Perestrojkaen har nådd inn i polsk metal, med andre ord. Litt lite festing så langt, sier du? Joda, det er vel kanskje det, og det er planen. Det er bare ikke mulig å holde koken med full fest slik jeg har holdt på siste par årene på turne. Når jeg merker at det går utover entusiasmen og ”sprudlingen” å være konstant i abstinens (eller ”bakrus” som det heter på folkemunne) var det på tide å ta det litt rolig. Betyr det at jeg har meldt meg inn i IOGT?  Neida, bare at det går litt lengre mellom festene. Men de kommer, skal dere se!

Apropos fest; neste by på programmet var Krakow, og denne byen er sannelig en fest for øyet (ka-ching). Masse gamle bygninger og en helt spesiell atmosfære. Jeg, Grutle og Dimmu-keyboardist Geir tok turen ned til sentrum hvor det ble smakt på litt polsk øl. Merket Okocim sin porter var for eksempel helt fortreffelig. Inner-tier! Vel tilbake på klubben ble det konsert, og igjen var det polske publikummet mer enn klar for litt alternativ ekstrem-metal av merke Enslaved. Stemningen var på topp og tok seg opp enda et hakk når Grutle lirte av seg gloser av typen ”kom dere til helvete ut av åkeren min” på perfekt polsk. Så god var stemningen at de fortsatte å rope ”Enslaved, Enslaved” lenge etter at vi var av scenen. Nå er det bare å glede seg til neste tur innom Polen.

(Enslaved med redaktøren i Classic Rock UK, usikker på hvem Mattias Tellez-lookaliken er, red.anm.)

Neste post på programmet var Praha i Tsjekkia. Igjen en by som kan ta pusten fra deg, med utrolig arkitektur og mye historie i veggene. Jeg og Grutle inntok dagens middag på en japansk restaurant med nydelig sushi. Det japanske ølet Sapporo var derimot litt av en skuffelse. Helt uten smak eller ettersmak, men med fin farge og flott skum. Det tok seg kraftig opp når vi fikk øye på en kneipe som solgte Paulaner Weissbier fra tapp! O glede. Da var limiten for inntaket før konsert nådd, og det var retur til klubben. Om ikke Praha-publiken nådde helt opp til polakkene i metal-dedikasjon og entusiasme, så var det fryktelig nære på. Festen etterpå ble ganske ellevill, og fortsatte i bussen på vei mot Danmark via Rostock.

Vel fremme i Rostock ble det en utflukt til havneområdet for meg selv, turmanager Tonje og merchandise-salgskvinne Vicky. Gnistrende vær og fantastisk kalvekjøtt på en italiensk restaurant konstituerte en pangåpning på dagen, selv om vi bare hadde spilt tre konserter på rappen var det likevel nydelig med en pause fra buss og klubb. Dagen ble avsluttet med enda mer italiensk snadder, denne gangen i form av lam og en god dæsj god italiensk hvitvin.

(merch-Vicky spiser italienske godbiter)

Så  var vi plutselig tilbake i Skandinavia med mandagens konsert på Vega i København (her er det vel Kaizers Orkester som har gjort mest suksess av norske band tidligere). Vi er vel mildt sagt ikke fra oss av positive forventninger til konserten. Danmark har liksom aldri vært i Enslaved sin klamme og småpsykedeliske hånd, og det er i tillegg mandag. Vi forventer vel at de blir stående og granske oss inngående, og er vi heldige får vi kanskje ristet dem av gjerdet og engasjert dem litt. Det gjenstår å se. Rapporten om hvordan det hele gikk får dere selvsagt neste uke her på samme kanal, samme program, samme blogg.

Ukens vits fra scenen: ”Hvor mange arbeidsløse dokumentarfilmskapere trenger du for å skifte en lyspære? To: en til å skifte pære og en til å lage nok en ubrukelig dokumentar om norsk Black Metal”.

Tags: Dimmu Borgir, Enslaved, Metal Hammer UK, sahg