Sterke følelser for nabokalven? Glad i å spise babymat fra et bur i hagen? Da er dette plassen for deg!

Typiske innbyggere i Nutabuland med sine respektive bedre halvdeler.

Selv om man synger “for i Bakvendtland der kan alt gå an” så er det slettes ikke tilfellet. Det er regnspikka løgn! Prøv å dra med deg islandshesten din på en finere restaurant for en bedre middag i Bakvendtland. Du blir møtt av en kald skulder og nekta adgang. De er hyklere er de!

Men det finnes én plass, én myteomspunnet plass der alt du kan drømme om er lov. Nutabuland. Ingenting er tabu – alt er normalt. Undertegnede er en meget begavet gravende journalist, på lik linje med Gunter Wallraff.  Utstyrt med løsbart og parykk fikk mitt alias,  stalldrengen Bernt,  innpass i Nutabuland.

Jeg tok på meg skjult mikrofon og tok opp tilfeldige situasjoner i Nutabuland, blant annet landets nasjonalsang:

Ordføreren i Nutabuland, Ruth Olsen, stilte velvillig opp til fotografering.

Jeg hadde mange spørsmål på min reise. Hvordan var disse menneskene? Hva spiste de? Hva likte de å gjøre?  De visste seg at den gjennomsnittlige Nutabulendingen ikke er så veldig ulik deg og meg.

De kommer for sent på jobben, liker å ta seg en pils i godt lag, gleder seg til fredagen og går selvfølgelig på søndagstur som folk flest.

En dag jeg var ute på tur som mitt alias, stalldrengen Bernt, traff jeg på en kar i 40 åra, ved navn Kåre Hansen.

Kåre jobbet på den lokale bensinstasjonen, var en ivrig tilhenger av Nutabukameratene (Nutabulands fotball-lag) og likte Phil Collins.

Hør da jeg møtte Kåre og kona på søndagstur her:

Litt senere traff jeg på to karer i sin beste alder (velg den alderen du synes er best!) som hadde vært ute på byen dagen før.

Medtatte og fyllesyke slappet de av på en av Nutabulands mange utsøkte restauranter, hvor de nøt hver sin Pandaburger med bambus-frites.

Latteren satt løst da gutta fortalte om gårsdagens fangst ute på dansegulvet. Ei riktig purke!

Noe for deg, eller?