LES OGSÅ: Det beste fra Trygdekontoret på radio!

Se episode 1 av Trygdekontoret på tv. Gjester: Sigrid Bonde Tusvik og Harald Eia

Se episode 2 av Trygdekontoret på tv. Gjester: Linnea Myhre, Svein Østvik

Se episode 3 av Trygdekontoret på tv. Gjester: Ida Maria og Christian Valen

Trygdekontoret med blant annet Kristian Valen. (Foto: NRK)

Trygdekontorets siste sending dreide seg på mange måter om akkurat denne artikkelen, hvor flere av de involverte i den nye kultureliten var på plass.

Last ned Trygdekontoret på podkast

Maktelite eller vennegjeng

Det kan virke som om den nye kultureliten har et avslappet forhold til stemplingen som nettverksbyggere og mannfolka som “vet å dytte hverandre opp og fram i norsk kulturliv”. Likevel vil Fredrik Skavlan få klarhet i dette.

– Det som er den store misforståelsen her er at man ser på det som kanskje er et vennskap som nettverk, og et nettverk er med en gang mer suspekt, sier Fredrik Skavlan.

Fredrik Skavlan,forlagsredaktør Aslak Nore, Sigrid Bonde Tusvik, mannebladredaktør Magnus S Rønningen, og samfunnsgeograf Karl Fredrik Tangen var gjester under Trygdekontorets siste sending på søndag. Her ble temaet “makt” ble diskutert av de som visstnok skal besitte mye av den kulturelle makta i underholdnings-norge.

Dette er i følge Dagbladet den nye kultureliten: (Faksimile fra Dagbladet.no)

Kjenner Skavlan “alle”?

Noen trakk kanskje på skuldrene og sa “so what”? til den tidligere nevnte Dagbladet-artikkelen. Ja, vi har en gjeng mannfolk som er sentrale i kultur-norge, mange av dem kjenner hverandre, og mange av dem bruker hverandres kjendisstatus til å kaste glans over sine respektive arenaer innenfor kulturen. Men hva gjør vel dét?

– Det er veldig lett å si at et bekjentskap er et nettverk. Hvis man har et nettverk av profilerte personer blir det med én gang en elite, og da er man veldig langt ifra det at folk kjenner hverandre fordi de bare jobber sammen. Jeg opplever at man i offentligheten møtes i forskjellige sammenhenger fordi man for eksempel intervjuer hverandre.

– Mange tror jo at jeg er personlig venn med alle mine gjester fordi jeg har en jovial og avslappende tone i de ti minuttene den relasjonen varer, sier Skavlan.

Lanseringskongen

Fredrik Skavlans program har flere ganger blitt omtalt som en av de beste arenaene for å lansere nye artister, og P3s musikksjef Mats Borch Bugge har tidligere uttalt følgende til P3.no.

– Skavlan-effekten er helt enorm, i hvert fall om man ser på salgstall. Uten unntak har alle de albumaktuelle artistene som har gjestet Skavlan oppnådd økte salgstall, sier Mats Borch Bugge.

Les om Skavlan-effekten her: Kongen av musikknorge

Til-pynt-makt?

Noen av de som uten tvil jobber med lansering om dagen er Kaizers Orchestra, en av gjestene i fredagens Skavlan-sending. Selv om ikke Kaizers er blant artistene som trenger mest promotering, skader det jo ikke å få komme på Skavlan og snakke om den nye plata si. Selv mener ikke Fredrik Skavlan at han har noe reell makt.

– Jeg føler at jeg har ganske mye sånn til-pynt-makt. Makt som ikke kan brukes til noe, men som ser bra ut, sier Fredrik Skavlan.

– Føler du at folk har villet stille opp i programmet ditt for å utøve en eller annen form for makt?

– Det skjer jo hele tiden. Alle som stiller i media har jo noe de vil med det. Man snakker mye om “lanseringsjournalistikk”, men man snakker jo aldri om hvor vidt dette begrepet er. Alt er jo lanseringsjournalistikk, sier Skavlan.

Aslak Nore mener at programmet er et godt vindu for å vise folk hvor vanlige maktpersonligheter egentlig er, slik at de igjen får styrket makten sin.

– Det programmet spiller også en rolle for de som allerede har makt. Det å få komme på tv og være vanlig, sånn som at Jonas Gahr Støre kan komme å prate om vanlige ting, viser at også han er et vanlig menneske. Der ligger det en maktlegitimerting ved at du ikke er der bare fordi du er voldsomt mektig, men fordi du er en av oss andre, bare med litt spesielle begavelser.

Vil du vite mer? Last ned Trygdekontorets podkast!

Hos Skavlan får Jonas Gahr Støre vise alle hvor vanlig han er. (Foto: Erlend Aas / Scanpix)

Hør Trygdekontorets konklusjoner her:
[audio:https://p3.no/trygdekontoret/files/2011/02/kultureliten-trygdekotoret.mp3|titles=Kultureliten]

Sjekk ut de tidligere sendingene
1. Homo vs Lesbe – Else Kåss Furuseth, Per Sundnes og Mia Hundvin.
2. Politi VS Kjeltring – Johnny Brenna, “Petter R”, Nicolai Lillin.
3. Motespesial – Lars Fredrik Svendsen, Fam Irvoll, Baron Von Bulldog.
4. Mann VS Kvinne – Janni Winterbauer, Aslak Nore, og Elisabeth Skarsbø Moen
5. Tutti frutti-spesial – Anne-Kat Hærland, Odd Magnus Williamsson.
6. Fortid VS Fremtid – Hans Petter Sjølie, Lilli Bendriss og Andreas Falkenberg
7. Konspirasjonsteorier – Øystein Sørensen, Marius Tobiassen.
8. Kreativitet – Petter Schervjen, David Lynch

David Lynch har blitt utpekt som en av vår tids mest kreative filmskapere og regissører, og i denne ukens Trygdekontor-sending har Thomas Seltzer intervjuet den anerkjente filmskaperen. Dette er mannen som skapt episke scener som dette, og har levert episke replikker som dette.

Han regnes som en av de mest originale og innflytelsesrike regissørene i moderne filmhistorie, og har bidratt med regi på filmer som Mulholland Drive, Blue Velvet, og Lost Highway, for ikke å glemme kultserien Twin Peaks.

Last ned podkasten her!

David Lynch var nylig i Norge på for å holde foredrag, og for å snakke med kunnskapminister Kristin Halvorsen om å teste ut meditasjonsteknikker i norske skoler og fengsler.

Dette er jo en utrolig kreativ fyr, og man kan jo spørre seg hvor en mann som David Lynch får kreativiteten sin fra? Lynch er opptatt av positiv energi, og hvordan man kan bruke positiv energi for skape noe. Rett og slett: Hvordan får man mest mulig ut av kreativiteten sin?

David Lynch var i Norge og snakket om bruken av meditasjon i Norske skoler og fengsler. (Foto: Erik Johansen/Scanpix )

Hør intervjuet med David Lynch her:

Thomas Seltzer var en av de få som fikk møte Lynch. Her kan du se hva han spurte ham om:

– Mange assosierer arbeidet ditt med noe mørkt og kanskje til og med noe truende. Er det ikke et paradoks at du bruker positiv energi til å skape karakterer som Frank Booth i Blue Velvet?

– Det kan jo virke slik, men jeg tror alle historier har elementer av lidelse i seg. Det gode og det onde, liv og død. Det har med kontraster å gjøre, og jeg tror alle gode historier må ha kontraster. Den som dette kommer fra trenger jo ikke å lide for at han skal vise lidelse i historiene sine, sier Lynch.

Lide for kunsten

Og heldigvis for det. For hva slags verden hadde dette vært om kunstnere var like gærne, morderiske, utspekulerte og forøvrig jævlige som de karakterene de skapte i sine universer? Jeg tror hverken Karin Fossum eller Jo Nesbø er pedofile massemordere selv om personer med slike karaktertrekk dukker opp i bøkene deres.

David Lynch ser jo ut virkelig ut som en trivelig mann som (såvidt vi kan se) ikke besitter noen av egenskapene han gir de gærneste karakterene sine. Men man kan jo begynne å lure når man ser filmer som Inland Empire, for eksempel.

(Beklager fransk teksting)

Hardt arbeid

Hva skal man så gjøre for å bli kreativ? Noen er kanskje født kreative, men andre mener at man virkelig må jobbe hardt for å sparke i gang kreativiteten. Petter Schervjen var en av gjestene i ukas Trygdekontor-sending og er kjent som både programleder og forfatter. Han mener at man må jobbe for kreativiteten.

– Jeg vet at det er forsket på at kreativitet innebærer hard arbeid, altså slit, i det at man må ofre mye, man kan ikke bare sitte på en stol og være kreativ, sier Petter.

Hør hva Trygdekontoret mener om hva som må til for at kreativiteten må blomstre:
[audio:https://p3.no/trygdekontoret/files/2011/01/Ha-det-vondt-for-å-være-kreativ-trygd.mp3|titles=Kreativitet er vondt]

Ja, for man må faktisk jobbe hardt for kreativitet og suksess. Den amerikanske journalisten Malcolm Gladwell har skrevet en boken “Outliers” som blant annet forklarer 10.000-timers regelen. Hvis du skal bli flink til noe, må du øve eller jobbe i 10.000 timer.

Den beste kreativiteten springer ut fra 10.000 timer med øving. The Beatles og Bill Gates trekker frem som eksempler der kreativiteten kommer fra hardt arbeid. (Foto: Scanpix/Ap file)

Han trekker frem eksempler som for eksempel Bill Gates, som fiklet med datamaskiner allerede som barn, og The Beatles som spilte samme sett sanger i en strippeklubb i Hamburg åtte timer om dagen over en lang periode før de slo gjennom i USA.

Se Malcolm Gladwell snakke om 10.000-timers regelen, og hvorfor den er en så viktig forutsetning for å få det meste ut av kreativiteten sin.

Uggent

Hva tenker vi egentlig når vi hører ordet kreativ? Reklamebransje? Kunstnere? Vil du høre hva Trygdekontoret tror? Klikk under for å høre.

Men nå går vi fra de som bare ser kreative ut til noen som faktisk er kreative. Torgny, en av gjestene i ukas Trygdekontor, vant nylig pris for Skandinavias beste musikkvideo med videoen til The Only Game, regissert av Emil Trier. Videoen viser det som kulturfiffen kaller for den eksotiske kulturen i bygdenorge. For alle som har stukket nesa utenfor ring 3 er dette strengt tatt hverdagsliv.

Kunst eller hverdagsliv: Kul er den jo uansett, men er den kreativ? Torgny selv mener at folka i musikkvideoen skal ha all æren for videoen, for de er de virkelige kreative.

Les også: Skandinavias beste?

Enklere å vise kreativitet

Mellom Youtube, bloggere, hjemmesider, og myspace ser vi hvordan folks kreativitet lettere kan spres til allmennheten. Et av temaet i Trygdekontoret denne uken akkurat var hvorvidt internett har demokratisert muligheten til å vise kreativitet.

– Produksjonsmidlene har jo blitt demokratisert. Mange platestudio har jo gått dukken fordi man kan lage ting hjemme, man kan publisere som man vil, så vi trenger ikke forlag lengre, sier Thomas Seltzer.

Platesalget går dårligere enn noensinne, og filmselskapene ber stille bønner for at folk ikke skal slutte å gå på kino. Men samtidig som internett dreper enkelte ting, gir det liv til mange andre. Hvor hadde vel Justin Bieber vært i dag uten Youtube? For ikke å snakke om han stakkars hjemløse mannen med den flotte radiostemmen. Hva med Lasse Gjertsen som fikk 25 millioner views på videoen “Human Beatbox” i Youtubes spede barndom?

Petter Scherven på sin side, mener fortsatt at erfaring er viktigste på tross av alle mulighetene man nå har.

– Jeg mener det har også noe med erfaring å gjøre. Det er noe med håndverk og kunnskap som gjør at du forløser de største ideene, og selv om man har flere midler må man fortsatt ha noe å komme med, sier Petter.

Hva tror dere? Hvor kommer kreativitet fra, og hvem er de mest kreative folka?

Vil du ha mer av Trygdekontoret? Last ned podkasten her!

Last ned hele sendingen om Konspirasjonsteoriene her

– En konspirasjon er at to eller flere mennesker rotter seg sammen i hemmelighet og planlegger og utfører noe som går ut over andre, sier professor og historiker Øystein Sørensen, som var én av Trygdekontorets konspirasjonseksperter denne sendingen.

Thomas Seltzer hadde også besøk av Marius Tobiassen, også kjent som “DJ Ribz”, men som også er over gjennomsnittet interessert i konspirasjonsteorier.

Sammen diskuterte de flere av de største konspirasjonsteoriene som handler om alt fra hvem som drepte Kennedy, til såkalte “chemtrails“, og til de mange mytene om Illuminatus-ordenen.

Øgler og mektige folk

En av sprøeste konspirasjonsteoriene er kanskje reptilianer-teorien, som går ut på at det sitter utenomjordiske skapninger i store maktposisjoner i verden, hvor blant annet dronning Elisabeth skal være sjefs-reptilen. Disse skapningene som kan skape seg om til mennesker, og venter ifølge de “troende” bare på det rette øyeblikket å slå til.

Hør hva Øystein, Thomas, og Marius konkluderer med om reptilianer-teorien i Trygdekontoret:

David Iche er en kar som går god for teorien om reptilene. Han har stålkontroll på konspirasjonsteoriene sine, og de har han mange av. Han mener det er hans jobb å “expose the dreamworld we belive to be real” som det står på nettsiden hans, og han har teorier om det aller meste fra politikk, til helse, illuminati og ufoer.

I videoen under snakker han blant annet om hvordan vi mennesker blir styrt i dag, og blant annet hvordan vaksinering av barn bare er et ledd i stor utryddelsesplan.

Tv-serien V gjør underholdning av konspirasjonsteorien om at reptilianere er blant oss.

Gassingen av folket

En annen stor konspirasjonsteori handler om såkalte “chemtrails”. Den går ut på at mennesker blir sprayet med kjemiske gasser for å kontrollere befolkningen gjennom svekking av immunforsvaret og spredning av virus, kjemiske stoffer og annet snacks for å ta knekken på folk. Det foregår visstnok i stor grad i Norge også, og ifølge Nyhetsspeilet.no kommer disse utslippene fra “NATO etter ordre fra høyere ikke demokratisk hold” og med “stilltiende samtykke fra Norges regjering, øvrige politikerstand og musestille media”. Ikke nå lengre nei!

Hør hva Thomas, Øystein og Marius tror om Chemtrails[audio:https://p3.no/trygdekontoret/files/2011/01/skyer-konspirasjon.mp3|titles=Chemtrails]

Skjermdump fra Nyhetsspeilet.no

De virkelige sjefene

En av de aller største teoriene om maktfordelingen i verden er mytene rundt Illuminatusordenen. De skal visstnok stå bak den franske revolusjonen, første og andre verdenskrig, og så og si alle historiske begivenheter av betydning. Vietnamkrigen, drapet på John F. Kennedy, 11 september-angrepene, kommunismen, sionismen, AIDS, FN. Bring it on. Illuminatusordenen står bak ALT.

– Ifølge den vanligste teorien stod de bak den franske revolusjonen, bare under litt forskjellige navn. Noen vil ha det til at man kan følge dem tilbake til gamle Egypt, noen vil ha dem tilbake til Atlantis, og noen mener de stammer fra andre planeter, sier historiker Øystein.

Regissør og skuespillere i filmen Angels and demons snakker om Illuminati.

Teoriene om Illuminati-gutta og ikke minst frimurerne fikk en stor oppblomstring da Dan Browns Da Vinci koden hadde sin farsott over hele verden.

Den tok i hovedsak for seg Sionordenen og satte en rekke spørsmålstegn ved bibelhistorien og ikke minst Leonardo Da Vincis plass i historien. Boka Engler og demoner tar for seg Illuminati-ordenen, og deres hevn på den katolske kirke. Alt dette krydret med symboler, gåter, og koder som må knekkes av hovedkarakteren Robert Langdon. Med ett ble konspirasjoner massiv populærkultur.

Det er nok av konspirasjonsteorier som handler om hemmelige organisasjoner. History Channel har tatt for seg noen av dem i dette klippet.

Finnes konspirasjoner?

Både Øystein, Marius og Thomas ble til slutt enige om at det faktisk er mange konspirasjonsteorier der ute som faktisk stemmer, men at de nødvendigvis ikke dreier seg om å ta over verden.

– De virkelige konspirasjonsteoriene er kanskje ikke så store, og de dreier seg om andre ting enn å styre hele verden. Det er mer kapitalister som rotter seg sammen, om statskupp, eller om attentater eller om andre trivielle ting.

Gutta mener at mordet på John F. Kennedy uten tvil var er resultat av at “noen hadde snakka sammen”,

– Et par uker før han ble drept sa han at det var en organisasjon i skyggen av staten i USA som trekker i spakene, og det ville han få slutt på, så han ville legge ned The Federal Reserve og stoppe Vietnamkrigen, opplyser Marius.

Dette skulle tydeligvis få fatale følger for presidenten, som ble drept i 1963 i Dallas. Warren-kommisjonen fastslo at det Lee Harwey Oswald sto bak drapet, men mange har stilt seg tvilende til dette i ettertid. Forskjellige teorier går blant annet ut på at CIA spilte en viktig rolle i drapet på JFK.

Det er fortsatt mange teorier om hvem som drepte John F. Kennedy, her sammen med kona Jacqueline. (Foto: AP Photo file)

Historiker Øystein kaster seg på, men mener at det ifølge flere teorier kunne være langt flere som stod bak drapet på presidenten.

– Jeg skjønner ikke hvorfor det bare skulle være CIA som drepte presidenten. Hvis man ser på teorien i Oliver Stones JFK, så er det ikke bare CIA, men det er også ledelsen i FBI, Lyndon B Johnson, Pentagon, mafiaen, og hele politiet i Dallas som står bak drapet.

Hør hele sendingen om konspirasjonsteoriene i Trygdekontorets Podkast
Last ned til Itunes
Last ned via RSS

Sjekk ut de tidligere sendingene
1. Homo vs Lesbe – Else Kåss Furuseth, Per Sundnes og Mia Hundvin.
2. Politi VS Kjeltring – Johnny Brenna, “Petter R”, Nicolai Lillin.
3. Motespesial – Lars Fredrik Svendsen, Fam Irvoll, Baron Von Bulldog.
4. Mann VS Kvinne – Janni Winterbauer, Aslak Nore, og Elisabeth Skarsbø Moen
5. Tutti frutti-spesial – Anne-Kat Hærland, Odd Magnus Williamsson.
6. Fortid VS Fremtid – Hans Petter Sjølie, Lilli Bendriss og Andreas Falkenberg

Ukas Trygdekontor

Både Magnus, Camilla og Christopher burde ha god nok peiling på denne typen folk som vi i all seriøsitet interesserer oss stort for, selv om vi ikke lengre husker hva de ble kjent for.

Camilla Bjørn ble først kjent gjennom serien “Fete Typer” etter noe luftig info om hva konseptet egentlig var, mens Magnus tente lunta i den norske uskyldige folkesjela etter intervjuet i bladet hans Alfa, med norske soldater som syntes krig var bedre enn sex. Utnevnt tegneseriegeni Christopher Nielsen er i grunnen mest bitter fordi han aldri har fått komme inn i den klamme kjendis-varmen.

Magnus Rønningen, Christopher Nielsen og Camilla Bjørn. (Foto: Privat/Scanpix)

– Jeg er jævla sur for at jeg aldri har kommet dit. Jeg har faktisk spurt Se og Hør flere ganger, og i forbindelse med et teaterstykke ville de ha billetter. Det fikk de ikke, men jeg gav dem muligheten til å komme på en “hjemme hos reportasje”, hvorpå de snøftet, sier Christopher.

Å være Gud

Intet Trygdekontor uten Trygdebeistet, som denne gangen serverte sine klare oppfatninger om kjendiseriet i dagens Norge.

Det å være kjendis er det nærmeste man kommer å være gud.

– Jeg tror ikke noen norske kjendiser er guder, men i utlandet hvor det er lang avstand mellom kjendisene og vanlige folk er det kanskje det, sier Magnus.

– Det er jo ikke noe vanskelig å treffe på dem, det kan føles som om det er stor avstand, men det er det ikke. Det har aldri vært flere kjendiser enn det er nå, sier Christoffer.

– Kjendiser har ofte to sett venner. De som de drar fram i lyset, og de menneskene som dyrker dem og er JA-mennesker, sier Camilla.

Kan man gå fra å være kjendis til å være “ukjendis?”, spør Thomas.

Og ja, det kan man.

Ukjendis

Man kan jo nemlig bli fortere glemt enn tida det tok å bli kjent. Camilla mener det ikke er vanskelig å forandre statusen sin til “ukjendis” En av metodene er gjennom sosiale medier.

– Jeg mener sosiale medier for enkelte er veldig destruktivt fordi de avmystifiserer mennesker du tror er kule, også blir du så flau når du ser dem fordi de har sånn 42 album på Facebook med pinlige bilder. Jeg ser jo veldig annerledes nå på Maria Mena etter jeg begynte å følge henne på Twitter, sier Camilla.

Ja, for hvor har det blitt av mystikken? Det er en grunn til at alle digger Johnny Depp, og kanskje er det fordi vi ikke vet hva han spiser til middag, eller hvilken farge det er på det nye sengetøyet hans. Vi trenger ikke vite alt. Vi VIL ikke vite alt. Kanskje vil vi bare vite det vi egentlig ikke burde få greie på?

Likevel fortsetter vi å elske kjendisene, men de som kanskje er aller viktigst er at kjendisene elsker hverandre. Hør hva Camilla, Magnus og Christopher mener om norske kjendisers nettverksbygging.

Virkelighetens styggedom

I andre timen av dette forskrudde radioprogrammet handlet det i stor grad om realitykjendiser. For den stygge avsmaken som ordet “kjendis” har, stammer vel fra realitykjendisene?

Det er jo ingen kjendiser som er mer avskyelige enn dem. De har jo ingen talenter eller spesielle egenskaper som har gjort at de fortjener å skinne i offentligheten. De er jo bare seg sjøl. Ofte 110%, som de liker å påpeke.

Husker dere? Annemona og Ramsey var noen av de første realitykjendisene i Norge. De giftet seg etter å ha blitt sammen i Big Brother-huset i 2001 (Foto: TvNorge/SCANPIX)

De har det ikke alltid like greit disse nyutsprungne blomstene i kjendisverdenen, og Trygdebeistet kommer med følgende påstand: De som hater realitykjendiser mest er de andre kjendisene.

– Grunnen til at andre kjendiser hater realitykjendiser er at de vanner jo ut kjendisbegrepet, de blir også assosiert med de fordi de også er kjendiser slik at de kjemper om samme beinet, sier Magnus.

– Også mener de at realitykjendisene får altfor mye plass, det er så mye klaging. I tillegg har realityprofilene i ti år pusha på de eksponeringskriteriene som gjør at DE også må gi litt mer, sier Camilla.

– Er ikke realitykjendisene litt sånn demokratisering av det å være kjendis, sier Thomas?

– De som var kjendiser når de kun fantes NRK, de fikk jo en helt annen eksponering, og de var jo mye mindre tilgjengelige, sier Magnus.

– Jeg husker jo sjøl når vi så Pål Bang Hansen på kiosken, vi snakka jo om det i ei uke etterpå, sier Thomas.

Kjendis-dulling

For det er vel ingen tvil om at reality-tv har sådd frøene til en personlighetsetende plante som er vakker på utsida, men som kanskje egentlig er fylt med dritt og sykelige behov for oppmerksomhet. Men de får jo også denne oppmerksomheten fra et sted, og den kommer fra den alltid lydige medieverdenen.

Gir media kjendisene et falskt selvbilde? Hør Trygdekontorets debatt her:
[audio:https://p3.no/trygdekontoret/files/2011/01/dulling-kjendiser.mp3|titles=Duller vi for mye med kjendisene?]

For oss som ikke alltid klarer å henge med på alle kjendisene finnes det heldigvis en løsning: God kveld Norge har nemlig vært så snille og ordna en rangering av alle kjendisene i Norge. Og da mener vi ALLE. Rangert etter bokstaver.

Bare se: Badass korrupsjonskonstabel fru Eva Joly må se seg slått av Karin Jonassen, hvem nå i guds navn det er.

Fra Trygdebeistets siklende kjeft kom også påstanden om at folke elsker å se kjendiser lyve. For man vil jo se helten falle?, påpekte Thomas.

– Jeg er jo forferdelig misunnelig, så det å se en kjent person gå på trynet er det beste jeg veit, sier Christopher.

Og det er tydeligvis mange som godter seg i klubben sammen med Christopher. Hvordan vet vi ellers hvordan mugshotene til både Paris Hilton, Charlie Sheen og Lindsay Lohan ser ut? Vi har jo alle fått med oss at Elvis daua på dass, at MJ ikke var skrudd sammen helt som oss andre, og de aller fleste håpa vel at Lady Gaga var shemale.

– Ingen vil ha en kontinuerlig suksesshistorie, sier Camilla. Den ultimative status i samfunnet er jo hvis du går gjennom noe fælt, også kommer du deg et sted. Man skal gjøre seg fortjent til ting, og du er ikke spennende nok hvis du ikke har levd litt, sier Camilla.

For å avslutte ukes Trygdekontor, er det vel ingenting som passer bedre enn sitatet som Thomas trakk frem under sendingen. Det kommer fra en særs slem biografi skrevet om John Lennon, og regla går som følgende:

– Berømmelse forandrer ikke et menneske, men fungerer som et sannhetsserum som avslører et menneskets sanne ansikt.

Last ned Søndagens podkast her!

Dette er jo folk vi alle kjenner. Else Kåss ser vi på Torsdag Kveld fra Nydalen, Per Sundnes dukker opp med jevne mellomrom, som oftest i MGP-sammenhegner, og Mia Hundvin er hun dama som gjorde det norske mannen bitter og sur over at han ikke var en lesbisk håndballstjerne.

Sjekk ut de tidligere sendingene
1. Politi VS Kjeltring – Johnny Brenna, “Petter R”, Nicolai Lillin.
2. Motespesial – Lars Fredrik Svendsen, Fam Irvoll, Baron Von Bulldog.
3. Mann VS Kvinne – Janni Winterbauer, Aslak Nore, og Elisabeth Skarsbø Moen
4. Tutti frutti-spesial – Anne-Kat Hærland, Odd Magnus Williamsson.
5. Fortid VS Fremtid – Hans Petter Sjølie, Lilli Bendriss og Andreas Falkenberg

Lesber har bedre musikksmak

En av dagens første påstander gikk ut på om hvorvidt lesber hadde bedre musikksmak enn homser, og med begge parter tilstede, og en slags fagjury fra musikkens side i Thomas Seltzer, burde det ikke være vanskelig å fatte vedtak i denne saken.

– Jeg forbinder jo homoer med ekstravagant disko og clubbing-musikk. Lesber er litt mer rocka, sier Thomas.

– Jeg tror det har med forbilder å gjøre. Diskoen ble gjort av skamløse homser som lekte med konvensjonene, sier Per Sundnes.

Hør diskusjonen her: [audio:https://p3.no/trygdekontoret/files/2010/12/lesber-best-musikksmak.mp3|titles=Lesber best musikksmak?]

Så hvis homoene fortsatte å se opp til skamløse artister som lager drittmusikk, er det enda slik i dag?

– Ofte har jo homse-utesteder vært diskoteker. Var du homo i Oslo for 20 år siden var det Carola du måtte høre på, for det var det de spilte ute, sier Per Sundnes.

Så kommer Else med Wildcardet, Lady Gaga.

– Jeg tipper Lady Gaga har mange fans i flere grupper, Lady Gaga er den nye tacoen, sier Else.

For både homser og lesber elsker Lady Gaga. Hell, alle elsker vel Lady Gaga litt? Hvem kan vel ikke elske en dame som “wanna take a ride on your discostick”?

Last ned Søndagens podkast her!

Porno?

Under søndagens sending hadde Trygdebeistet tatt på seg fortellertøflene sine, og kom med følgende gåte til ukas homo og lesbe-panel:

Gamle Abraham hadde to sønner. Den ene investerte i homoporno og den andre investerte i lesbeporno. Han ene kom tilbake tomhendt, mens han andre ble faenmeg millionær. Gjett hvem.

– Lesbeporno er mainstreamporno, mens homseporno er en sub-sjanger, sier Thomas.

– Mannesex: Da tenker man med en gang analt og au, også er det noe med tiss på tiss, det er liksom mykere med jenter, sier Mia.

Else Kåss Furuseth, som egentlig ikke har sett noe særlig på porno, fniser, og avslører med dette av hun aldri kommer til å bli tiltenkt noe programlederjobb i Juntafil. Ikke Trekant heller for den saks skyld.

– Jentesex er veldig mainstream og veldig lite pikant. Rihanna gjør det jo i sin siste video liksom, sier Per Sundnes.

Hvor er dandyen?

Homomenn var mye smartere og kulere i gamledager, det var i hvert fall en annen påstand fra søndagens Trygdekontor. Det virket nesten som om Seltzern savna disse gamle koselige og intellektuelle homoene. Oscar Wilde, og Leonardo Da Vinci. Hvor har det blitt av den kule homoen?

Else mener han sitter på Blindern. Innerst på biblioteket, med hatt, som den evige student som tar en masse fag uten å ta eksamen. Per Sundnes mener det hele er oppskrytt. Den gamle kule homoen var også en miserabel homo.

Oscar Wilde. (Foto: OscarWilde.net)

Men bare se på ham da. Der han ligger henslengt på sofaen sin. Gi ham et pensum i kunstkritikk eller statsvitenskap og du har Blindern-homoen din.

Hvor har det blitt av den intellektuelle og kule homoen? Hør diskusjonen her: [audio:https://p3.no/trygdekontoret/files/2010/12/intelektuelle-homoer.mp3|titles=Intelektuelle homoer]

Trygdekontoret hører du på P3 hver søndag mellom 12 og 14.00.

Last ned Søndagens podkast her!

Last ned podkast fra søndagens sending her!

Dette er noen av spørsmålene fra ukas sending av Trygdekontoret. Den handlet nemlig om “Fortid VS Fremtid” hvor Seltzer hadde med seg synske Lilli Bendriss, historiker Hans Petter Sjølie, og Natt og Dag-redaktør/hobby-futurist Andreas Falkenberg.

Hans Petter Sjølie, Lilli Bendris, og Andreas Falkenberg var ukas gjester i Trygdekontoret. (Foto: Privat/Promo)

Krigen og sånn

Første time av sendingen ble viet til fortiden, hvor bygdefylla, innavl, og den store stygge krigen stod i fokus. Med tanke på all den jævelskapen som foregikk under krigen, kan det kanskje virke feil å stille spørsmålet om alt var så mye bedre før. Trygdebeistets heslige munn klarte likevel ikke å dy seg, for det kan jo virke som om mange synes at alt virkelig var mye bedre før. Hva som faktisk var bedre, er vel heller uklart.

Trygdekontorets synske alibi, Lilli er den eneste som fikk med seg noe som helst av etterkrigstiden, og ble i grunn utpekt som eksperten på hvordan ting var før.

– Jeg var vel ikke så veldig klar over hva som foregikk. Det som var sentralt etter krigen var den voldsomme oppblomstringa av industri, og en eksplosjon av optimisme. Mange fortalte om samholdet mellom folk, noe som ble naturlig når det var en ytre fiende som var her, sier Lilli.

Gamledager =stygt

I gamledager var folk mer ekte, men de var stygge og lukta ikke så godt, sier Trygdebeistet. Er vi enige?

–  Når jeg ser bilder fra folk i gamledager, tenker jeg at de ser litt rare ut. De ser ut som om de er med i en Tim Burton-film, sier Thomas.

– Alle i  Mad Men ser  jo veldig bra ut, de ser bedre ut enn alle i Oslo til sammen, sier Andreas, og slår oss alle i bakken med den observasjonen.

Men tror du jammen ikke at både Thomas og Andreas har rett. Mange folk fra gamledager så litt skumle og Tim Burton-aktige ut. Den norske modernistiske forfatteren Gunvor Hofmo var litt sånn. Hun levde i gamledager, og så i grunnen akkurat slik ut. Hvorvidt det var krigen eller det generelle gammeldagsheten som gjorde at hun Tim Burtonsk ut, er vanskelig å si.

Christina Hendricks er forresten en av de som ser veldig bra ut i Mad Men.

Gunvor Hofmo er skummel. Christina Hendriks er finere enn alle i Oslo til sammen. (Foto: Aschehoug/AMC)

– De bildene vi ser av folk i Norge fra 1800-tallet, så ser de jo veldig staselige og var flott kledd, men det var jo fordi de hadde ett flott antrekk som de tok på seg når de skulle bli tatt bilde av, ellers så de jo virkelig jævlige ut, sier Hans Petter.

Den kule fremtida

Fremtida var mye bedre i gamledager var en av påstandene fra Trygdebeistet. Fremtiden så jo uten tvil litt lysere ut før, og den så i hvert fall litt morsommere ut i følge filmen Tilbake til Fremtiden 2. Se bare her:

Var fremtida bedre i gamledager? Hør Trygdekontorets diskusjon her:

– Man hadde påfunnene om at folk i fremtida skulle gå i stilige uniformer, all mat skulle være samla i én pille, og hvor ble det av flygebilen?, sier Thomas.

Ja, og hvor ble det av flygebilen egentlig? For ikke å snakke om det flyve-skateboardet? Hvorfor har vi ikke på oss sølv-dresser og spiser utelukkende piller i stedet for mat? Selv om ikke den fremtiden som ble spådd nødvendigvis eksisterer i dag var det heldigvis noen som hadde vett til å gi liv til drømmene om denne merkelige fremtiden.

En av de som hadde både fantastiske og fryktelige visjoner om fremtida var filmskaperen Fritz Lang, mannen bak den episke sci-fi filmen Metropolis fra 1927.

1982 – og fremtiden ser ikke så annerledes ut enn den gjorde i 1927

Les Filmpolitiets anmeldelse av Blade Runner

Finnes fremtiden?

I dag ser fremtiden langt mer dyster ut, så dyster at våre etterfølgere knapt finnes i den.

– Jeg tror tidsånden nå er mye mer dommedags-preget, sier Andreas.

– Føler vi at vi har peaka, spør Thomas? Er det sånn at det kan bare gå en vei herfra?

Hollywood føler i hvert fall at vi har peaka, og det er stort sett vår egen feil. Klimaendringer og atombomber er populære årsaker til apokalypsen i film. Vi skal heller ikke se bort ifra aliens og zombier, selv om det da er noen andre å skylde på. En av årets dystreste, men beste filmer gir oss et trasig blikk på fremtida.

Les Filmpolitiets anmeldelse av The Road

Vi avslutter ukas Trygdekontor med en liten spådom fra panelets synske ekspert, uten at egentlig vi blir noe klokere av den grunn. Det er nemlig ikke SÅ vanskelig å spå fremtida, det mente i hvert fall Trygdebeistet. Lilli Bendriss var ikke helt enig.

– Jeg vet at det er veldig mange som tror både det ene og det andre, men jeg tror egentlig at ingen kan. Jeg tror veldig på at det fellesbevisstheten skaper blir vår fremtid.

Tidenes karrierefremmende utsagn fra den synske Lilli Bendris, altså. Klikk under for å høre hva mer hun sa.

Last ned podkast her!

Last ned podkast her!

Gjestene var Anne Kat Hærland og Odd-Magnus Williamson fra Torsdag kveld fra Nydalen. Sammen behandlet de påstander om alt fra framsnakking til sex og singelliv.

Sex og singelliv = dritt

For å ta det siste først. Sex og Singelliv har fått gjennomgå de siste åra, og spesielt filmene basert på serien, som har sine utfordringer på flere plan. Trygdedyret foreslår at Sex og Singelliv hverken har hjulpet sex eller singelliv, og Odd-Magnus og Anne Kat (som overhodet ikke er bitre, eller noe sånt), sier seg enige i det.

– Jeg tror det har ødelagt mye for singellivet, sier Odd-Magnus. Det Sex og Singelliv har gjort for singellivet er det porno har gjort for unge menn. At man får en feiloppfatning og man tror at singelliv er å sitte på cafe mens praten går og alt er hyggelig. Men det er det ikke. Singelliv handler om selvmedlidende søndager.

Bono er en fin fyr

Det kan virke som om søndagens sending tok tak i mange av de tingene som folk elsker å hate. Her blir Bono et naturlig diskusjonstema. Spesielt når Trygdebeistet kommer med følgende kontroversielle påstand: Jeg synes Bono er en jævlig fin fyr som gjør fine ting for mange.

– Det er et eller annet med den karmaen til Bono. Hvis han redder en liten gutt så har man en følelse av at han dytta gutten ut i vannet, ringte pressen, også reddet ungen, sier Anne Kat.

Bono redder verden også på konsert. For all del.

Liv Ullmann og Gene Simmons

Det er ikke bare Bono som sliter med ryktet. Å være kjendis i Norge er ikke bare lett, i hvert fall når folk ikke husker hva du egentlig ble kjent for i utgangspunktet.

– Norske kjendiser må bli litt mer interessante. Jeg skulle gjerne sett fire stjerners reise med Liv Ullmann og Gene Simmons, for der har vi et eller annet, men en programleder fra barne-tv, Vendela Kirsebom og Espen Shampo Knudsen, det er bare.. nei, sier Anne Kat.

Fattigfolket koser seg

Noe som også er en av Trygdekontorets oppgaver er å betrakte seg selv, og ikke bare samfunnet rundt. De tre forholdsmessige velstående og urbane medlemmene av dagens panel kunne derfor komme med ekspertvurderinger til følgende påstand: “Urbane folk med mye spenn har glemt hva det vil si å kose seg”,

Her er Odd-Magnus’ resonnement om hvorfor fattige koser seg, mens rikfolket lider i pengebingen sin.

– Det er jo en slags sammenheng mellom lav privatøkonomi og høy kosefaktor. Fattigfolk et glade i å ha det varmt på badet. Såkalt harry-varme. De er glade i tøymykner, crocs, stressless, dusjer med massasjeinnstillinger, og den komfortable grorud-bunaden one piece, sier Odd Magnus.

– Mens hos urbane eller rike folk virker det som om det medfører en skyldfølelse å ha god privatøkonomi, som da resulterer i en sjølstraffing i form av ukomfortable designmøbler og bittesmå porsjoner av mat.

Fattigfolk liker Crocsene sine. Vedder på at de har varmekabler på badet også. Fysj.

Last ned podkast her!

Bygdedyr med neglelakk

I forbindelse med Trygdekontorets tutti frutti-sending ble mange temaer diskutert og behandlet. Et av disse temaene var dette nye flotte ordet, “framsnakking”, som i skrivende stund har 149.053 medlemmer i Facebook-gruppa si.

Framsnakking. Trygdebeistet tok seg friheten til å komme med følgende påstand: Framsnakking er bygdedyret med et kvasi-menneskelig ansikt.

Hvis alle skal begynne bare snakke pent om hverandre blir alle komikerne arbeidslause – det er jo en ting – påpekte Anne Kat. Men tenk – bare tenk hva arbeidsplasser og bygder hadde vært uten baksnakking. Det er jo det som forener oss!

Hør en feiende flott reportasje om Framsnakking i Norgesglasset på P1 her

Tenk bare på bygdedyret. Dette heslige, men velkjente vesenet som gjennomsyrer distrikts-Norge. Baksnakking er jo bygdedyrets ryggrad. Derfor trakk Thomas følgende konklusjon: Fremsnakking – det er bare bygdedyret som har tatt neglelakk på klørne sine.

Svein Spjelkavik er opphavsmannen til begrepet "Framsnakk". (Foto: NRK)

Til sist må vi heller ikke glemme hva som er framsnakkingens motivasjon, og det som setter en fin rød julesløyfe på denne ukens sending av Trygdekontoret.

– Jeg synes faktisk at framsnakk er verre enn baksnakking fordi baksnakkelse drives ofte av misunnelse, mens framsnakking, det drives av medynk, sier Odd Magnus.

Last ned podkast her!

Neste sending av Trygdekontoret hører du kommende søndag kl. 12-14.

Last ned podkast
Last ned podkast til Itunes

Les også: Mote er terrorisme
Les også: Politi vs kjeltring

Mannen mot kvinnene

Denne gangen hadde Seltzer hanka inn manne-mannen Aslak Nore, også kjent som forlagsmann, krigsmann, og så mye mann som man i grunnen får en mann til å bli.

På andre siden av bordet satt Debattredaktør i VG, Elisabeth Skarsbø Moen. Hun har skrevet bøker om både Jens og Carl I Hagen, og skal visstnok være en av Norges mektigste kvinner.

Søndagens fargeklatt var tidligere prostituerte Janni Wintherbauer, som nå er leder for de prostitueres interesseorganisasjon.

Elisabeth Skarsbø Moen, Aslak Nore, og Janni Wintherbauer. (Foto: Lise Åserud/Aschehoug/Håkon Mosvold Larsen)

Programmet tok for seg forholdet mellom mannen og kvinnen, og hvorvidt kvinnene egentlig har så stor grunn til å syte og klage over tilværelsen.

På den andre siden diskuterte de også hvordan mannen har blitt mykere, og hvordan menn nå er mer lik kvinner enn før.

Mannen er den nye kjerringa

En av påstandene som ble diskutert var hvorvidt mannen er den nye kjerringa. Dette hadde Elisabeth Skarsbø Moen klare meninger om.

Hør klippet her: [audio:http://p3.no/wp-content/uploads/2010/12/mannen-den-nye-kjerringa.mp3|titles=Den nye kjerringa]

– Før fantes det noe som het kvinnelitteratur, det var sånn dagbok-sutring og bekjennelselitteratur som ble hetsa og som ble plukket fra hverandre fullstendig.

– Nå har en mann gjort dette. Han heter Karl Ove Knausgård. Han klarer ikke å gi ut bare én bok, men seks bøker med det som før ble kalt kvinne-sutring, sier Skarsbø.

Livet som hore

Janni Winterbauer fylte ut den andre kvinneandelen i Trygdekontoret, og kunne tilby et syn på et yrke som blir sett på som nedverdigende og kvinneundertrykkende. Hun har vært prostituert siden hun var 13 år gammel, men deler ikke samfunnets syn på det som regnes som verdens eldste yrke.

Hør Jannis syn på prostitusjon her: [audio:http://p3.no/wp-content/uploads/2010/12/prostituert.mp3|titles=Janni – prostituert]

– Det er ikke så mye annerledes enn hvilken som helst annen jobb. Det spørs hva du du har av forventninger til det du skal drive med.

– Jeg har valgt å være prostituert fordi jeg ikke hadde noen andre muligheter, og da var det min måte å overleve på uten å bli en sosialklient eller et barnevernsbarn.

Julia Roberts ble en av verdens mest berømte prostituerte på film. Et langt stykke fra Jannis liv, men var kanskje med på å sette prostituerte i et bedre lys? (Foto: Touchstone Pictures)

Hør mer om Jannis liv her: [audio:http://p3.no/wp-content/uploads/2010/12/prostituert1.mp3|titles=Janni ]

En sammensvergelse?

Trygdedyret kom også med påstanden om at mannsdominansen er en sammensvergelse. Det var ikke panelet særlig enige i.

– Jeg ser på en serie som heter Deadwood der du ser hvordan et samfunn blir sivilisert fra bunnen. Der er det den som har mest fysisk makt som bestemmer, og det går ut over barn og kvinner.

Jo mer sivilisert en samfunn er jo mer inkluderes kvinner og barn og mer makt blir fordelt på dem, sier Elisabeth.

Få et lite innblikk i Deadwood her

– Jeg har vært i en del land hvor jeg har opplevd æres-kulturen på stedene som er mest patriarkalske.
Det er land med liten statsmakt som en gang var basert på gjeter-hushold. Ikke noe kapitalistisk økonomi og ikke noe marked.

Det er deg mot verden. Mister du en av sauene dine er det en sjans for at du sulter i hjel, og du må passe på det du har. Det at de å ha ytre en fasade er mer viktig, sier Aslak.

En av påstandene som ble vedtatt var hvorvidt kvinner hadde rett til å hate menn, noe det var liten tvil om.

– Håvard Remm har skrevet et dikt som handler om at kvinner lever livene sine sammen med en som er oss fysisk overlegen, det hadde aldri menn turt.

Vi har rett til å hate menn, men om vi faktisk gjør det er noe annet, sier Elisabeth.

Trygdekontoret går på NRKP3 mellom mellom kl. 12 og 14 hver søndag.

Last ned podkast for å høre hele sendinga

Les også: Politi vs kjeltring – krim-spesial i Trygdekontoret

Lars Fredrik Svendsen har skrevet en bok om mote, og hadde mange meninger om hvordan moten blir sett på, mens Fam og Baronen diskuterte dagens mote-Norge.

Last ned podkast her!
Last ned podkast i Itunes

Mote = terror

Et av trygdebeistets påstander denne uken var blant annet “Mote er terrorisme”

– Dette er jo egentlig premisset i Bret Easton Ellis roman Glamourama. Det er en slående likhet mellom mote og terrorisme ved at de begge lever av å skape usikkerhet hos folk, sier Lars Fredrik.

– Ellers har jo terrorisme også vært moteriktig. Man kan jo se på det gamle Radical chic – begrepet til Tom Wolfe. Det var ufattelig hipt blant de fasjonable å ha terrorister hjemme hos seg på besøk som de kunne smykke med seg.

– Baader Meinhof var også utrolig trendy på syttitallet, sier Baronen.

Du trenger ikke å se kjip ut selv om du er terrorist. Her fra filmen The Baader Meinhof Complex. (Foto: Constantin Film Produktion)

– Jeg har sett en gjennomgang over terrormote i Tyskland fra slutten av sekstitallet til langt ut på åttitallet og sett hvordan Baader Meinhof og RAF gikk kledd, sier Thomas Seltzer.

– Det endte jo opp i boblejakke og dunjakke, men startet med disse kule svarte skinnjakkene som Andreas Baader gikk med først.

Hør saksbehandlernes svar her: [audio:http://p3.no/wp-content/uploads/2010/11/mote-er-terror.mp3|titles=Mote er terror]

Norsk motebransje?

En annen påstand som ble behandlet var følgende:

“Det holder å være god til å shoppe i Bogstadveien for å jobbe i norsk motebransje”

Hør hva Fam og Baron Bulldog svarte:

Fam Irvoll var på besøk hos Trygdekontoret (Foto: Famirvoll.com)

Oppmerksomhet

Når Thomas Seltzer spør hvem som får mest oppmerksomhet under Oslo Fashion Week, er det ingen tvil hos Fam.

– Det er kjendisene. Kjendisene på første rad er de mote-Norge eller pressen er mest interessert i, sier Fam.

– Når en designer som har jobbet ræva av seg i mange måneder, og som har et show som koster masse penger, så kommer det idol-kjendiser eller Paradise hotell-kjendiser og får all pressen. Det er veldig synd, men sånn er det, sier den norske designeren.

Baron Von Bulldog var på besøk i Trygdekontoret. (Foto: Erlend Aas / Scanpix)

Ligger langt bak

Det kan virke som om norsk motebransje ikke er så mye å skryte av, og dette kommer fra bransjen selv! En annen påstand under sendingen var nemlig at folk i norsk motebransje ligger så langt bak at de tror de er først.

– Norge er mariusgensre og fjällreven-klær, sier Fam.

Hør klippet her: [audio:http://p3.no/wp-content/uploads/2010/11/norge-langt-bak.mp3|titles=Norge – et moteland?]

Hør hele sendingen – last ned podkasten!

Last ned podkast her

Thomas Seltzer har nå tatt med seg Trygdekontoret fra tv til radio, hvor han skal prøve å svare på de store og små spørsmålene om dette rare samfunnet vårt. Hver uke har han med seg gjester som skal sitte i panelet hans, for å møte forskjellige påstander om alt fra mote, til sex, og kriminalitet. Denne uken dreide sendingen seg om sistnevnte.

Les også: Seltzer, politi, og røver

Gjestene i det første programmet var tidligere spaner Johhny Brenna, og en skurk han faktisk har spana på, nemlig “Petter R” som nå går under betegnelsen “eks-kjeltring”. I denne deilige røra av kriminalitet og rettferdighet ble alt fra tatoveringer til favorittfilmer diskutert, og for å toppe det hele fikk vi høre intervju med eks-banditten fra øst-europa, Nicolai Lilin. Han har skrevet boka Siberian Education, og kan en ting eller to om det å bli født som kriminell.

Se Trygdekontoret i nett-tv

Tidligere politimann og spaner Johnny Brenna var gjest i Trygdekontoret. (Foto: Johnnybrenna.net)

Politi vs kjeltring

Hvordan er kjeltringene i dag? Og ikke minst politifolkene: Hvordan er de? Hvor har det blitt av politimannen fra åttitallet som var mer opptatt av å fange banditter enn å fylle ut skjemaer? Dette er bare noen av spørsmålene som svares på i den første sendingen av Trygdekontoret, som denne gangen handler om kriminalitet og samfunnets store beskyttere.

Høre hele sendinga? Last ned podkast her!

De ekte mannfolka

En av påstandene som ble diskutert var følgende: Er politifolk og kjeltringer de eneste ordentlige ekte mannfolka som er igjen? Både Johhny og Petter R var sikre i sin sak om at både politiet og bandittene hadde forandret seg, men var usikre om hvor barske og ekte mannfolk de egenlig var.

– De ærlige kjeltringene er borte. De er blitt dophuer. Politifolka er blitt paragrafryttere og akademikere, og har etter min mening fjernet seg fra hverandre. Vi var mye mer like hverandre før, sier Johnny.

– Politifolka som ble tatt opp på politiskolen på åttitallet var en annen mennesketype. I dag er de akademikere, og tenker på en annen måte, konkluderer Johnny og Petter R.

– Også finnes det en en syntese mellom politifolk og kjeltringer her i landet – dørvakter, sier Thomas Seltzer.

Hør klipp fra sendingen her: [audio:http://p3.no/wp-content/uploads/2010/11/Eneste-mannfolka-igjen.mp3|titles=Politi og skurker – eneste mannfolka igjen?]

Snut er ut?

Hvordan er ståa når det gjelder hva som er kult? Heier man på kjeltringen eller banditten?

– Når man leker politi og røver, er det alltid kult å være kjeltringen. Den tankegangen gjennomsyrer jo mye av populærkulturen, det heter jo gangsterrap og ikke cop-rap, sier Thomas.

– Du ser jo bare på filmer og popkultur at det er jo kulere å være kjeltring, men det er som vi har sagt i dag: En kjeltring i dag er jo en fyr som går på stoff, en junkie. Er det kult da?, sier Johnny.

Last ned podkast her

Mens vi snakker om kult…

Uansett er både skurker og politimenn tøffere på film enn i virkeligheten, og her er både Johnny og Petter enige om hva som er gode representanter.

Er det sant at alle politimenn og kjeltringers favorittfilm er Heat?, spør Thomas. Hør hva guttene svarte her: [audio:http://p3.no/wp-content/uploads/2010/11/Favorittfilm.mp3|titles=Favorittfilm]

– León er min favorittfilm, sier Petter R. Jeg ser for meg når han har laga den klappgarasjen. Han ligger da oppe på en hems, og bruker panserbrytende ammo og bare dæng dæng! Også går døra opp igjen, også ser bare de at fire fem kompiser ligger døde i gangen, og alle bare. Wow! Hvordan skjedde det?, sier Petter R.

– Heat er veldig bra som aksjonsfilm, en av de beste, som er kul å se på, og morsom og spennende og alt på en gang, sier Johnny.

– Mye av skytescenene er bra, men noe blir for dumt. Du står ikke og skyter over en bil når du kan skyte gjennom ruta liksom, men det er mange bra scener også, sier Petter R.

Norge = Sovjet

Senere i sendingen ble vi introdusert til Nicolai Lilin. En mildt sagt interessant fyr. Han tilhører Urka-folket fra Sibir som er et jakt- og fangstfolk, som i mange hundre år har gjort alt de kan for å kjempe mot politi og styresmakter generelt. Dette førte til at Sovjetregimet deporterte hele folket til provinsen Transnistria, der de i en mannsalder har forsørget seg med tung kriminalitet. Lilin har skrevet en bok om oppveksten sin, som tar oss med til et folk som nærmest har et religiøst forhold til å bryte loven.

Hør om Nicolais liv her: [audio:http://p3.no/wp-content/uploads/2010/11/Om-Lillin.mp3|titles=Om Lillin]

– Han hadde uhorvelig og utrolig mye gode synspunkter som jeg er helt enig i, hvorfor skal statsmafiaen lage masse lover og regler for å regulere meg, når jeg kan gjøre andre ting for å tjene penger?, sier Petter R.

– Så du ser sterke likheter mellom sovjetregimet og det norske sosialdemokratiet? spør Thomas.

– Ja, i hvert fall for meg som er på samme måte som han, som hater staten og myndighetene, og som gjerne gjør faenskap mot myndighetene, sier Petter R.

Kriminell tattoveringstradisjon

De kriminelle på østblokken har også lange og strenge tradisjoner for tatoveringer. En tatoveringstradisjon som stammet fra nomadene, og som ble brakt videre. Nicolai Lillin ble selv i ung alder tattovør, og ser på tatoveringer som en måte å kommunisere på.

Hør Nicolai snakke om tatoveringer her: [audio:http://p3.no/wp-content/uploads/2010/11/Sibirsk-tatovering.mp3|titles=Sibirsk tatovering]

Vil du høre hele sendingen? Last ned Podkasten her!

En rekke gjester er klare for hjelpe Seltzer til å fatte vedtak om ulike problemstillinger, og første episode handler om kriminalitet.

Besøk Trygdekontoret på Facebook

Politi og røver

Panelet kommer til å bestå av ulike personer som alle bidrar på hver sin måte, og i første sending får vi møte tidligere politimann Johnny Brenna, og en av kjeltringene som han spanet på i mange år, “Petter R”.

Eks-spaner Johnny Brenna. Her sammen med Filmbonanza for å se filmen om Nokas. (Foto: NRK)

– Med disse får man et artig perspektiv på kriminalitet. De er jo kompiser og kommer fra samme fagfelt, men med forskjellige ståsted. Petter er jo en gullgutt, han er på mange måter en vanlig FRPer som har tatt det hele litt lengre, sier Seltzer.

Se Trygdekontoret i nett-tv!

Usakligheten skal regjere

Temaene skal strekke seg fra kriminalitet til mote, menn og kvinner, konspirasjoner, og homofili. Mye for alle og enhver her altså. Gjennomgått med akkurat passe mye usaklighet og pissprat, alt etter hvordan du ser det.

Seltzer har beskrevet Trygdekontoret slik:

– Det er som et gammeldags trygdekontor, hvor folk kommer med problemer eller påstander som blir behandlet. Noen ganger går du derfra med flere spørsmål enn du kom med, andre ganger fatter vi et vedtak.

Trygdekontoret på radio er ganske lik tv-programmet som startet det hele. Se en episode her!

Les også: – Ikke vær så saklig

Rett og feil

Tv-versjonen av Trygdekontoret tok for seg både de store og de små tingene i samfunnet, noe som også vil bli tatt videre på radio.

– Det handler om at vi stiller feil spørsmål til de riktige folkene, og de riktige spørsmålene til feil personer – slik at man innimellom alt pisspratet kan se konturene av noe som er sant og noe som er riktig, sier Seltzer.

Så har vi det store spørsmålet: hvem kan egentlig lære noe av Trygdekontoret? Kan programmet opplyse og gi lytterne nyanserte og viktige debatter?

– Media- og debatt-Norge er i all sin veslevoksenhet tilsynelatende styrt av og for 11-åringer, så vi driter i de reglene som finnes der, og treffer dermed LITT eldre aldersmessig, et sted mellom 14 og 15 år, sier Seltzer

Les også: Gud ser ut som Åge

Trygdekontoret, altså. Hør på mellom kl. 12.00 og 14.00 hver søndag.