LES OGSÅ: Det beste fra Trygdekontoret på radio!

Se episode 1 av Trygdekontoret på tv. Gjester: Sigrid Bonde Tusvik og Harald Eia

Se episode 2 av Trygdekontoret på tv. Gjester: Linnea Myhre, Svein Østvik

Se episode 3 av Trygdekontoret på tv. Gjester: Ida Maria og Christian Valen

Trygdekontoret med blant annet Kristian Valen. (Foto: NRK)

David Lynch har blitt utpekt som en av vår tids mest kreative filmskapere og regissører, og i denne ukens Trygdekontor-sending har Thomas Seltzer intervjuet den anerkjente filmskaperen. Dette er mannen som skapt episke scener som dette, og har levert episke replikker som dette.

Han regnes som en av de mest originale og innflytelsesrike regissørene i moderne filmhistorie, og har bidratt med regi på filmer som Mulholland Drive, Blue Velvet, og Lost Highway, for ikke å glemme kultserien Twin Peaks.

Last ned podkasten her!

David Lynch var nylig i Norge på for å holde foredrag, og for å snakke med kunnskapminister Kristin Halvorsen om å teste ut meditasjonsteknikker i norske skoler og fengsler.

Dette er jo en utrolig kreativ fyr, og man kan jo spørre seg hvor en mann som David Lynch får kreativiteten sin fra? Lynch er opptatt av positiv energi, og hvordan man kan bruke positiv energi for skape noe. Rett og slett: Hvordan får man mest mulig ut av kreativiteten sin?

David Lynch var i Norge og snakket om bruken av meditasjon i Norske skoler og fengsler. (Foto: Erik Johansen/Scanpix )

Hør intervjuet med David Lynch her:

Thomas Seltzer var en av de få som fikk møte Lynch. Her kan du se hva han spurte ham om:

– Mange assosierer arbeidet ditt med noe mørkt og kanskje til og med noe truende. Er det ikke et paradoks at du bruker positiv energi til å skape karakterer som Frank Booth i Blue Velvet?

– Det kan jo virke slik, men jeg tror alle historier har elementer av lidelse i seg. Det gode og det onde, liv og død. Det har med kontraster å gjøre, og jeg tror alle gode historier må ha kontraster. Den som dette kommer fra trenger jo ikke å lide for at han skal vise lidelse i historiene sine, sier Lynch.

Lide for kunsten

Og heldigvis for det. For hva slags verden hadde dette vært om kunstnere var like gærne, morderiske, utspekulerte og forøvrig jævlige som de karakterene de skapte i sine universer? Jeg tror hverken Karin Fossum eller Jo Nesbø er pedofile massemordere selv om personer med slike karaktertrekk dukker opp i bøkene deres.

David Lynch ser jo ut virkelig ut som en trivelig mann som (såvidt vi kan se) ikke besitter noen av egenskapene han gir de gærneste karakterene sine. Men man kan jo begynne å lure når man ser filmer som Inland Empire, for eksempel.

(Beklager fransk teksting)

Hardt arbeid

Hva skal man så gjøre for å bli kreativ? Noen er kanskje født kreative, men andre mener at man virkelig må jobbe hardt for å sparke i gang kreativiteten. Petter Schervjen var en av gjestene i ukas Trygdekontor-sending og er kjent som både programleder og forfatter. Han mener at man må jobbe for kreativiteten.

– Jeg vet at det er forsket på at kreativitet innebærer hard arbeid, altså slit, i det at man må ofre mye, man kan ikke bare sitte på en stol og være kreativ, sier Petter.

Hør hva Trygdekontoret mener om hva som må til for at kreativiteten må blomstre:
[audio:https://p3.no/trygdekontoret/files/2011/01/Ha-det-vondt-for-å-være-kreativ-trygd.mp3|titles=Kreativitet er vondt]

Ja, for man må faktisk jobbe hardt for kreativitet og suksess. Den amerikanske journalisten Malcolm Gladwell har skrevet en boken “Outliers” som blant annet forklarer 10.000-timers regelen. Hvis du skal bli flink til noe, må du øve eller jobbe i 10.000 timer.

Den beste kreativiteten springer ut fra 10.000 timer med øving. The Beatles og Bill Gates trekker frem som eksempler der kreativiteten kommer fra hardt arbeid. (Foto: Scanpix/Ap file)

Han trekker frem eksempler som for eksempel Bill Gates, som fiklet med datamaskiner allerede som barn, og The Beatles som spilte samme sett sanger i en strippeklubb i Hamburg åtte timer om dagen over en lang periode før de slo gjennom i USA.

Se Malcolm Gladwell snakke om 10.000-timers regelen, og hvorfor den er en så viktig forutsetning for å få det meste ut av kreativiteten sin.

Uggent

Hva tenker vi egentlig når vi hører ordet kreativ? Reklamebransje? Kunstnere? Vil du høre hva Trygdekontoret tror? Klikk under for å høre.

Men nå går vi fra de som bare ser kreative ut til noen som faktisk er kreative. Torgny, en av gjestene i ukas Trygdekontor, vant nylig pris for Skandinavias beste musikkvideo med videoen til The Only Game, regissert av Emil Trier. Videoen viser det som kulturfiffen kaller for den eksotiske kulturen i bygdenorge. For alle som har stukket nesa utenfor ring 3 er dette strengt tatt hverdagsliv.

Kunst eller hverdagsliv: Kul er den jo uansett, men er den kreativ? Torgny selv mener at folka i musikkvideoen skal ha all æren for videoen, for de er de virkelige kreative.

Les også: Skandinavias beste?

Enklere å vise kreativitet

Mellom Youtube, bloggere, hjemmesider, og myspace ser vi hvordan folks kreativitet lettere kan spres til allmennheten. Et av temaet i Trygdekontoret denne uken akkurat var hvorvidt internett har demokratisert muligheten til å vise kreativitet.

– Produksjonsmidlene har jo blitt demokratisert. Mange platestudio har jo gått dukken fordi man kan lage ting hjemme, man kan publisere som man vil, så vi trenger ikke forlag lengre, sier Thomas Seltzer.

Platesalget går dårligere enn noensinne, og filmselskapene ber stille bønner for at folk ikke skal slutte å gå på kino. Men samtidig som internett dreper enkelte ting, gir det liv til mange andre. Hvor hadde vel Justin Bieber vært i dag uten Youtube? For ikke å snakke om han stakkars hjemløse mannen med den flotte radiostemmen. Hva med Lasse Gjertsen som fikk 25 millioner views på videoen “Human Beatbox” i Youtubes spede barndom?

Petter Scherven på sin side, mener fortsatt at erfaring er viktigste på tross av alle mulighetene man nå har.

– Jeg mener det har også noe med erfaring å gjøre. Det er noe med håndverk og kunnskap som gjør at du forløser de største ideene, og selv om man har flere midler må man fortsatt ha noe å komme med, sier Petter.

Hva tror dere? Hvor kommer kreativitet fra, og hvem er de mest kreative folka?

Vil du ha mer av Trygdekontoret? Last ned podkasten her!

Last ned podkast
Last ned podkast til Itunes

Les også: Mote er terrorisme
Les også: Politi vs kjeltring

Mannen mot kvinnene

Denne gangen hadde Seltzer hanka inn manne-mannen Aslak Nore, også kjent som forlagsmann, krigsmann, og så mye mann som man i grunnen får en mann til å bli.

På andre siden av bordet satt Debattredaktør i VG, Elisabeth Skarsbø Moen. Hun har skrevet bøker om både Jens og Carl I Hagen, og skal visstnok være en av Norges mektigste kvinner.

Søndagens fargeklatt var tidligere prostituerte Janni Wintherbauer, som nå er leder for de prostitueres interesseorganisasjon.

Elisabeth Skarsbø Moen, Aslak Nore, og Janni Wintherbauer. (Foto: Lise Åserud/Aschehoug/Håkon Mosvold Larsen)

Programmet tok for seg forholdet mellom mannen og kvinnen, og hvorvidt kvinnene egentlig har så stor grunn til å syte og klage over tilværelsen.

På den andre siden diskuterte de også hvordan mannen har blitt mykere, og hvordan menn nå er mer lik kvinner enn før.

Mannen er den nye kjerringa

En av påstandene som ble diskutert var hvorvidt mannen er den nye kjerringa. Dette hadde Elisabeth Skarsbø Moen klare meninger om.

Hør klippet her: [audio:http://p3.no/wp-content/uploads/2010/12/mannen-den-nye-kjerringa.mp3|titles=Den nye kjerringa]

– Før fantes det noe som het kvinnelitteratur, det var sånn dagbok-sutring og bekjennelselitteratur som ble hetsa og som ble plukket fra hverandre fullstendig.

– Nå har en mann gjort dette. Han heter Karl Ove Knausgård. Han klarer ikke å gi ut bare én bok, men seks bøker med det som før ble kalt kvinne-sutring, sier Skarsbø.

Livet som hore

Janni Winterbauer fylte ut den andre kvinneandelen i Trygdekontoret, og kunne tilby et syn på et yrke som blir sett på som nedverdigende og kvinneundertrykkende. Hun har vært prostituert siden hun var 13 år gammel, men deler ikke samfunnets syn på det som regnes som verdens eldste yrke.

Hør Jannis syn på prostitusjon her: [audio:http://p3.no/wp-content/uploads/2010/12/prostituert.mp3|titles=Janni – prostituert]

– Det er ikke så mye annerledes enn hvilken som helst annen jobb. Det spørs hva du du har av forventninger til det du skal drive med.

– Jeg har valgt å være prostituert fordi jeg ikke hadde noen andre muligheter, og da var det min måte å overleve på uten å bli en sosialklient eller et barnevernsbarn.

Julia Roberts ble en av verdens mest berømte prostituerte på film. Et langt stykke fra Jannis liv, men var kanskje med på å sette prostituerte i et bedre lys? (Foto: Touchstone Pictures)

Hør mer om Jannis liv her: [audio:http://p3.no/wp-content/uploads/2010/12/prostituert1.mp3|titles=Janni ]

En sammensvergelse?

Trygdedyret kom også med påstanden om at mannsdominansen er en sammensvergelse. Det var ikke panelet særlig enige i.

– Jeg ser på en serie som heter Deadwood der du ser hvordan et samfunn blir sivilisert fra bunnen. Der er det den som har mest fysisk makt som bestemmer, og det går ut over barn og kvinner.

Jo mer sivilisert en samfunn er jo mer inkluderes kvinner og barn og mer makt blir fordelt på dem, sier Elisabeth.

Få et lite innblikk i Deadwood her

– Jeg har vært i en del land hvor jeg har opplevd æres-kulturen på stedene som er mest patriarkalske.
Det er land med liten statsmakt som en gang var basert på gjeter-hushold. Ikke noe kapitalistisk økonomi og ikke noe marked.

Det er deg mot verden. Mister du en av sauene dine er det en sjans for at du sulter i hjel, og du må passe på det du har. Det at de å ha ytre en fasade er mer viktig, sier Aslak.

En av påstandene som ble vedtatt var hvorvidt kvinner hadde rett til å hate menn, noe det var liten tvil om.

– Håvard Remm har skrevet et dikt som handler om at kvinner lever livene sine sammen med en som er oss fysisk overlegen, det hadde aldri menn turt.

Vi har rett til å hate menn, men om vi faktisk gjør det er noe annet, sier Elisabeth.

Trygdekontoret går på NRKP3 mellom mellom kl. 12 og 14 hver søndag.

Last ned podkast for å høre hele sendinga

Les også: Politi vs kjeltring – krim-spesial i Trygdekontoret

Lars Fredrik Svendsen har skrevet en bok om mote, og hadde mange meninger om hvordan moten blir sett på, mens Fam og Baronen diskuterte dagens mote-Norge.

Last ned podkast her!
Last ned podkast i Itunes

Mote = terror

Et av trygdebeistets påstander denne uken var blant annet “Mote er terrorisme”

– Dette er jo egentlig premisset i Bret Easton Ellis roman Glamourama. Det er en slående likhet mellom mote og terrorisme ved at de begge lever av å skape usikkerhet hos folk, sier Lars Fredrik.

– Ellers har jo terrorisme også vært moteriktig. Man kan jo se på det gamle Radical chic – begrepet til Tom Wolfe. Det var ufattelig hipt blant de fasjonable å ha terrorister hjemme hos seg på besøk som de kunne smykke med seg.

– Baader Meinhof var også utrolig trendy på syttitallet, sier Baronen.

Du trenger ikke å se kjip ut selv om du er terrorist. Her fra filmen The Baader Meinhof Complex. (Foto: Constantin Film Produktion)

– Jeg har sett en gjennomgang over terrormote i Tyskland fra slutten av sekstitallet til langt ut på åttitallet og sett hvordan Baader Meinhof og RAF gikk kledd, sier Thomas Seltzer.

– Det endte jo opp i boblejakke og dunjakke, men startet med disse kule svarte skinnjakkene som Andreas Baader gikk med først.

Hør saksbehandlernes svar her: [audio:http://p3.no/wp-content/uploads/2010/11/mote-er-terror.mp3|titles=Mote er terror]

Norsk motebransje?

En annen påstand som ble behandlet var følgende:

“Det holder å være god til å shoppe i Bogstadveien for å jobbe i norsk motebransje”

Hør hva Fam og Baron Bulldog svarte:

Fam Irvoll var på besøk hos Trygdekontoret (Foto: Famirvoll.com)

Oppmerksomhet

Når Thomas Seltzer spør hvem som får mest oppmerksomhet under Oslo Fashion Week, er det ingen tvil hos Fam.

– Det er kjendisene. Kjendisene på første rad er de mote-Norge eller pressen er mest interessert i, sier Fam.

– Når en designer som har jobbet ræva av seg i mange måneder, og som har et show som koster masse penger, så kommer det idol-kjendiser eller Paradise hotell-kjendiser og får all pressen. Det er veldig synd, men sånn er det, sier den norske designeren.

Baron Von Bulldog var på besøk i Trygdekontoret. (Foto: Erlend Aas / Scanpix)

Ligger langt bak

Det kan virke som om norsk motebransje ikke er så mye å skryte av, og dette kommer fra bransjen selv! En annen påstand under sendingen var nemlig at folk i norsk motebransje ligger så langt bak at de tror de er først.

– Norge er mariusgensre og fjällreven-klær, sier Fam.

Hør klippet her: [audio:http://p3.no/wp-content/uploads/2010/11/norge-langt-bak.mp3|titles=Norge – et moteland?]

Hør hele sendingen – last ned podkasten!

Last ned podkast her

Thomas Seltzer har nå tatt med seg Trygdekontoret fra tv til radio, hvor han skal prøve å svare på de store og små spørsmålene om dette rare samfunnet vårt. Hver uke har han med seg gjester som skal sitte i panelet hans, for å møte forskjellige påstander om alt fra mote, til sex, og kriminalitet. Denne uken dreide sendingen seg om sistnevnte.

Les også: Seltzer, politi, og røver

Gjestene i det første programmet var tidligere spaner Johhny Brenna, og en skurk han faktisk har spana på, nemlig “Petter R” som nå går under betegnelsen “eks-kjeltring”. I denne deilige røra av kriminalitet og rettferdighet ble alt fra tatoveringer til favorittfilmer diskutert, og for å toppe det hele fikk vi høre intervju med eks-banditten fra øst-europa, Nicolai Lilin. Han har skrevet boka Siberian Education, og kan en ting eller to om det å bli født som kriminell.

Se Trygdekontoret i nett-tv

Tidligere politimann og spaner Johnny Brenna var gjest i Trygdekontoret. (Foto: Johnnybrenna.net)

Politi vs kjeltring

Hvordan er kjeltringene i dag? Og ikke minst politifolkene: Hvordan er de? Hvor har det blitt av politimannen fra åttitallet som var mer opptatt av å fange banditter enn å fylle ut skjemaer? Dette er bare noen av spørsmålene som svares på i den første sendingen av Trygdekontoret, som denne gangen handler om kriminalitet og samfunnets store beskyttere.

Høre hele sendinga? Last ned podkast her!

De ekte mannfolka

En av påstandene som ble diskutert var følgende: Er politifolk og kjeltringer de eneste ordentlige ekte mannfolka som er igjen? Både Johhny og Petter R var sikre i sin sak om at både politiet og bandittene hadde forandret seg, men var usikre om hvor barske og ekte mannfolk de egenlig var.

– De ærlige kjeltringene er borte. De er blitt dophuer. Politifolka er blitt paragrafryttere og akademikere, og har etter min mening fjernet seg fra hverandre. Vi var mye mer like hverandre før, sier Johnny.

– Politifolka som ble tatt opp på politiskolen på åttitallet var en annen mennesketype. I dag er de akademikere, og tenker på en annen måte, konkluderer Johnny og Petter R.

– Også finnes det en en syntese mellom politifolk og kjeltringer her i landet – dørvakter, sier Thomas Seltzer.

Hør klipp fra sendingen her: [audio:http://p3.no/wp-content/uploads/2010/11/Eneste-mannfolka-igjen.mp3|titles=Politi og skurker – eneste mannfolka igjen?]

Snut er ut?

Hvordan er ståa når det gjelder hva som er kult? Heier man på kjeltringen eller banditten?

– Når man leker politi og røver, er det alltid kult å være kjeltringen. Den tankegangen gjennomsyrer jo mye av populærkulturen, det heter jo gangsterrap og ikke cop-rap, sier Thomas.

– Du ser jo bare på filmer og popkultur at det er jo kulere å være kjeltring, men det er som vi har sagt i dag: En kjeltring i dag er jo en fyr som går på stoff, en junkie. Er det kult da?, sier Johnny.

Last ned podkast her

Mens vi snakker om kult…

Uansett er både skurker og politimenn tøffere på film enn i virkeligheten, og her er både Johnny og Petter enige om hva som er gode representanter.

Er det sant at alle politimenn og kjeltringers favorittfilm er Heat?, spør Thomas. Hør hva guttene svarte her: [audio:http://p3.no/wp-content/uploads/2010/11/Favorittfilm.mp3|titles=Favorittfilm]

– León er min favorittfilm, sier Petter R. Jeg ser for meg når han har laga den klappgarasjen. Han ligger da oppe på en hems, og bruker panserbrytende ammo og bare dæng dæng! Også går døra opp igjen, også ser bare de at fire fem kompiser ligger døde i gangen, og alle bare. Wow! Hvordan skjedde det?, sier Petter R.

– Heat er veldig bra som aksjonsfilm, en av de beste, som er kul å se på, og morsom og spennende og alt på en gang, sier Johnny.

– Mye av skytescenene er bra, men noe blir for dumt. Du står ikke og skyter over en bil når du kan skyte gjennom ruta liksom, men det er mange bra scener også, sier Petter R.

Norge = Sovjet

Senere i sendingen ble vi introdusert til Nicolai Lilin. En mildt sagt interessant fyr. Han tilhører Urka-folket fra Sibir som er et jakt- og fangstfolk, som i mange hundre år har gjort alt de kan for å kjempe mot politi og styresmakter generelt. Dette førte til at Sovjetregimet deporterte hele folket til provinsen Transnistria, der de i en mannsalder har forsørget seg med tung kriminalitet. Lilin har skrevet en bok om oppveksten sin, som tar oss med til et folk som nærmest har et religiøst forhold til å bryte loven.

Hør om Nicolais liv her: [audio:http://p3.no/wp-content/uploads/2010/11/Om-Lillin.mp3|titles=Om Lillin]

– Han hadde uhorvelig og utrolig mye gode synspunkter som jeg er helt enig i, hvorfor skal statsmafiaen lage masse lover og regler for å regulere meg, når jeg kan gjøre andre ting for å tjene penger?, sier Petter R.

– Så du ser sterke likheter mellom sovjetregimet og det norske sosialdemokratiet? spør Thomas.

– Ja, i hvert fall for meg som er på samme måte som han, som hater staten og myndighetene, og som gjerne gjør faenskap mot myndighetene, sier Petter R.

Kriminell tattoveringstradisjon

De kriminelle på østblokken har også lange og strenge tradisjoner for tatoveringer. En tatoveringstradisjon som stammet fra nomadene, og som ble brakt videre. Nicolai Lillin ble selv i ung alder tattovør, og ser på tatoveringer som en måte å kommunisere på.

Hør Nicolai snakke om tatoveringer her: [audio:http://p3.no/wp-content/uploads/2010/11/Sibirsk-tatovering.mp3|titles=Sibirsk tatovering]

Vil du høre hele sendingen? Last ned Podkasten her!

En rekke gjester er klare for hjelpe Seltzer til å fatte vedtak om ulike problemstillinger, og første episode handler om kriminalitet.

Besøk Trygdekontoret på Facebook

Politi og røver

Panelet kommer til å bestå av ulike personer som alle bidrar på hver sin måte, og i første sending får vi møte tidligere politimann Johnny Brenna, og en av kjeltringene som han spanet på i mange år, “Petter R”.

Eks-spaner Johnny Brenna. Her sammen med Filmbonanza for å se filmen om Nokas. (Foto: NRK)

– Med disse får man et artig perspektiv på kriminalitet. De er jo kompiser og kommer fra samme fagfelt, men med forskjellige ståsted. Petter er jo en gullgutt, han er på mange måter en vanlig FRPer som har tatt det hele litt lengre, sier Seltzer.

Se Trygdekontoret i nett-tv!

Usakligheten skal regjere

Temaene skal strekke seg fra kriminalitet til mote, menn og kvinner, konspirasjoner, og homofili. Mye for alle og enhver her altså. Gjennomgått med akkurat passe mye usaklighet og pissprat, alt etter hvordan du ser det.

Seltzer har beskrevet Trygdekontoret slik:

– Det er som et gammeldags trygdekontor, hvor folk kommer med problemer eller påstander som blir behandlet. Noen ganger går du derfra med flere spørsmål enn du kom med, andre ganger fatter vi et vedtak.

Trygdekontoret på radio er ganske lik tv-programmet som startet det hele. Se en episode her!

Les også: – Ikke vær så saklig

Rett og feil

Tv-versjonen av Trygdekontoret tok for seg både de store og de små tingene i samfunnet, noe som også vil bli tatt videre på radio.

– Det handler om at vi stiller feil spørsmål til de riktige folkene, og de riktige spørsmålene til feil personer – slik at man innimellom alt pisspratet kan se konturene av noe som er sant og noe som er riktig, sier Seltzer.

Så har vi det store spørsmålet: hvem kan egentlig lære noe av Trygdekontoret? Kan programmet opplyse og gi lytterne nyanserte og viktige debatter?

– Media- og debatt-Norge er i all sin veslevoksenhet tilsynelatende styrt av og for 11-åringer, så vi driter i de reglene som finnes der, og treffer dermed LITT eldre aldersmessig, et sted mellom 14 og 15 år, sier Seltzer

Les også: Gud ser ut som Åge

Trygdekontoret, altså. Hør på mellom kl. 12.00 og 14.00 hver søndag.