– Everone is an artist, hevdet Arturo før han ble drept. Og i “vår” virkelighet har mer enn 100 000 ekte mennesker har vært med på å gjøre den fiktive Arturos store prosjekt til virkelighet. Spillet knyttet til serien, thespiral.eu har hatt rundt én million klikk tilsammen, og over 12 000 nordmenn har vært med i jakten på de stjålne bildene. I prosessen har det blitt lastet opp nesten 20 000 bidrag på thespiral.eu. Arturos visjon om å lage et kunstverk større enn noe annet – å engasjere tusner på tusner av mennesker i ett og samme prosjekt må vel kunne sies å være en suksess?

Viktoria Winge som Ella (foto: John Paul Bichard)

Ville bli kunstner

Etter innspillingen av scenen der selvportrettet av Munch ble levert tilbake var det fest i Nationalgalleriet for de involverte i prosjektet i Norge. Vi tok en prat med Viktoria Winge (Ella) for å finne ut hvordan hun hadde opplevd å være med i The Spiral

– Hva har vært det beste og det verste med å spille inn The Spiral?

–  Det var interessant å bli kastet sammen med andre skuespillere fra så mange ulik land. Kjemien vi fikk i gruppen ble helt unik. Vi tullet veldig mye. Jeg er vant til at det er mye alvor på sett, men her var det mye humor helt fram til vi hoppet inn og gjorde scenene. Det verste var at det var en del kluss med manus. Manusforfatteren satt i L.A. og en del av replikkene ble corny i en europeisk setting. Men vi justerte en del underveis for å få det mer levende. Alle bidro til å få et bra resultat. Vi fikk også unna en del logiske brister i løpet av innspillingen.

– Rollen din Ella er lydkunstner. Er det noe du har et forhold til?

Viktoria Winge sang om Marilyn Monroe og nachspielfylla på avslutningsfesten (foto: Tor Kjetil Edland)

– Jeg har ikke prøvd meg på lydkunst, men jeg er veldig glad i psykedeliske lyder og elektronika. Jeg skriver en del musikk selv som er en blanding av mye rart.

– Hva er forholdet ditt til kunst generelt?

– Jeg har hatt et sterkt forhold til kunst hele livet. Da jeg var 5 år bestemte jeg meg for at jeg vill bli kunstner når jeg ble stor. Bestefaren min Sigurd Winge var maler. Det henger blant annet bilder av ham her på Nationalgalleriet. Og hjemme var veggene fulle av bildene hans. Det var når jeg skjønte at det var bestefar som hadde malt dem at jeg forsto at en kunne være voksen og fortsette å leke. Nå ble jeg ikke kunstner, men jeg får jo gode muligheter til å leke som skuespiller også!

– Hva ser vi deg i neste gang?

– Jeg har spilt inn to filmer som kommer til neste år. Den ene heter Gjør noe vakkert. Det  er en lavbudsjettsfilm som faktisk også er om kunstnere. Den andre heter Hvor enn du går og kan vel beskrives som en karakterdrevet skrekkfilm.

Performance i København under overleveringen av det danske bildet (foto: Max Markov)

Farlig sammenblanding av fiksjon og virkelighet?

Plutselig dukket det opp en SMS fra Ella på telefonen min

Men det er akkurat dette kicket mange av dem som spiller denne type spill er ute etter. Noe kanskje flere opplevde på tirsdag da en del spillerne fikk en SMS fra Viktoria Winges rolle, Ella. En av spillerne skriver på Facebookveggen til The Warehouse:
– At what point do fiction stops to become reality?The more I go into the spiral the less I’m able to tell…  I just made a list: reality/fiction but it is still a mess! I’m loosing my mind! I spend too much time on-line, I would like to meet real people to figure out.
En rekke andre spillere svarer og forteller om sine opplevelser av at spill og virkelighet glir inn i hverandre. Men de virker mer fasinert enn ukomfortable med dette. Dersom en skulle sette sin lit til filmer eller bøker som handler om mennesker som blir dratt inn i virkelighetsspill burde de kanskje være litt mer nervøse?  Det klassiske eksempelet på historien om spillet som blir for virkelig er filmen The Game med Michael Douglas og Sean Penn der forretningsmannen Nicholas Van Orton  blir dratt  inn i et virkelighetsspill som viser seg å være alt annet enn ufarlig. Snart tviler han på hvilke av hans relasjoner som er ekte og hvilke som bare er skuespill utført av aktører i spillet. Annika Waern, spillforsker ved Stockholms universitet påpeker imidlertid at alle filmer som tar opp spill på ett eller annet vis går ut på at spillet blir virkelig.

– Det hører til estetikken rundt spill at de blir virkelig spennende når de nærmer seg virkeligheten. Vi forskere snakker om såkalte breaking games, spill som er helt på grensen. Vi vet at de er spill, men vi kan ikke helt ta dem bare som spill.

Men hva er hennes råd for at spillet ikke krysser en grense der mennesker som ikke vet om at det er et spill blir dratt med på en måte som kan skape farlige situasjoner?

– Denne grensen mellom fiksjon og virkelighet er spennende for den som spiller, men den som kommer inn utenfra har jo ikke i det hele tatt samme opplevelse. Så det kommer an på fra hvilken retninger en kommer inn i det fra om det er en morsom eller ubehagelig grense å gå over. … Dra ikke inn i spillet folk som har som jobb å ta ta ting på alvor, da kan det skjære seg skikkelig; så som politi, leger, psykologer og vektere. Ja særlig vaktselskaper kan være vanskelige .

Disse forehåndsreglene skulle ikke være så vanskelige å følge om vi vil ta The Spiral eller andre spill ut i “virkeligheten”. Hele intervjuet med Annika Waern, samt med Anders de la Motte, forfatteren av romanen [geim]  kan du se på Inn i Spiralen, et lite talkshow som SVT sender etter hver episode av The Spiral. I programmet finnes det hver uke også gjemt koder som kan brukes til å få energipoeng på thespiral.eu

Free Pussy Riot som utfordring i spillet

The Spiral trekker på en rekke fenomener innen netthumor og gatekunst i de utfordringene de gir spillerne. Når har de også latt tatt inn en utfordring i spillet knyttet til kampanjen til støtte for det russiske punkebandet Pussy Riot som ble dømt til to års straffarbeid  for en protest de utførte i en katedral i Moskva. I utfordringen på thespiral.eu oppfordres spillerne til å fotografere seg selv og sine venner i Pussy Riots karakteristiske fargerike finnlandshetter til støtte for fri kunst. En bra måte å trekke inn en aktuell sak i spillet eller smakløs bruk av en virkelig  hendelse i et underholdningsprosjekt? Forfølgelsen av Pussy Riot har uansett ført til det The Spiral spillet oppfordrer til. En mengde mennesker har tatt bilder “Pussy Riot style”  og lastet opp på nettet som deres støtte til de tre russiske punkerne.

De siste bildene tagget med #freepussyriot fra Instagram:
[instapress tag=”freepussyriot” piccount=”6″ size=”200″ title=”1″ effect=”fancybox”]

Et møte med spilldesigneren Adriana Skarped

Vi tok en tur til Stockholm for å snakke med Adriana Skarped  fra Bardo Transmedia Storytelling Company, en av skaperne av spillet rundt TV serien The Spiral. Her snakket vi med henne om hvordan fiksjon og virkelighet krysser over i hverandre.

Spilldesigner Adriana Skarped (foto: Tor Kjetil Edland)

The Spiral blir presentert som en en transmediaserie. Hva er transmedia?

– Transmedia er noe som krysser ulike medieplatformer. Historiene fortelles ikke bare i et fomat. Det spesielle med transmedia for meg er det som oppstår i glippene mellom serie, spill, nett og virkeligheten. De som blir med i spillet kan fylle inn selv med seg egen fantasi og bygge ut historien.

Hva har din jobb i prosjektet vært?

– Sammen med min partner i i Bardo Martin Elricsson har jeg designet fysiske events ute i «virkeligheten» og utviklet utfordringer til thespiral.eu sammen med programmererne av nettsiden.

Jobben din som transmedia spilldesigner høres interessant ut. Hvordan blir en en det?

Adriana i rollen som Arturos assistent Mara under minnesamlingen i Malmø (foto: John Paul Bichard)

– For min del tror jeg det handlet om at jeg hadde så brede interesser. Jeg har prøvd meg på teater, fotografi og programmering av dataspill, men jeg hadde problemer med å velge. Jeg var en slags jack of all trades. Plutselig så innså jeg at i stedet for å prøve å velge så vil jeg heller gjøre prosjekter som tar i bruk alle disse medieformene.

 Hvordan har responsen vært på spillet etter at TV-serien startet.

 – Det har vært helt ville tall sammenlignet med andre prosjekter vi har gjort tidligere. thespiral.eu hadde 80 000 treff før serien ble sendt. Og det er ikke bare rollespillere eller gamercommunityet som spiller aktivt. Vi har klart å nå et bredere publikum.

Har du en personlig favoritt blant utfordringene på the spiral.eu?

 – Jeg tror favoritten min er Frame What You Value siden den er så sterkt knyttet til et hovedtema for The Spiral. Jeg liker også veldig godt Undo Gravity, selv om den kanskje kan virke litt fjollete. Men den gir meg veldig gode assosiasjoner til å ha en grunn til å bare leke med kameraet. Og det er en enkel greie å gjøre. Utfordringene skal være ganske lette å utfør på kort tid, samtidig som en også kan gjøre noe ambisiøst om en får inspirasjon til det. Jeg husker et begrep som en dataspillutvikler jeg møtte på en konferanse brukte. Det gjelder å ha en magic crayon – det som gjør dataspill morsomme å spille er at en får forsterket sine egne skills . Når en spiller Guitar Hero så hjelper spillet deg til at resultatet høres bedre ut, og du blir kanskje bedre i noen egenskaper også. Og vi er langt fra ferdige med å lansere utfordringer. Det vil kommer nye overraskende utfordringer på thespiral.eu.i dagene og ukene framover.

Er det spillbidrag som har gjort spesielt inntrykk?

– Noe jeg har lagt merke til på Frame your most valuable posession-utfordringen er at mange har lastet opp passene sine. Det sier en del om hva slags samfunn vi lever; hvordan vi håndterer grenser og migrasjon. Jeg liker hvordan den utfordringen bidrar til å trekke inn politiske utsagn i prosjektet.

Har dere også et politisk budskap med serien og spillet?

– Det er en vanskelig spørsmål. Det er jo en thrillerserie så noe av politikken og kunstdiskusjonen har kanskje blitt nedtonet i prosessen, men for meg har historien klare politiske implikasjoner. Arturo konfronterer deler av det økonomiske systemet som er spesielt aktuelt nå med den europiske bankkrisen. Og siden The Spiral er mer enn en tv-serie så kan en ta tak i politikken i det bredere universet i spillet og på Facebook om en ønsker det.

Ved flere tilfeller har dere bedt skuespillerne i serien spille rollene sine utenfor selve innspillingen av serien. Kunstnerkollektivet The Warehouse som hovedpersonene var en del av ble skapt gjennom et tre dagers levende rollespill, og denne uka dukket Aldo Berg, spilt av Donald Högberg, opp live under en minnesamling for Arturo i Malmö. Hva har tilbakemeldingene fra skuespillerne på denne måten å jobbe på vært?

Donald Högberg som Aldo Berg på minnesamlingen i Malmø (foto: John Paul Bichard)

– Det morsomme har vært at en del av apparatet rundt har vært veldig nervøse på forhånd, mens skuespillerne har hoppet uti det med stor entusiasme. Thomas Ryckewaert som spiller Francis sa at han var nervøs på forhånd for å skulle spille rollen over lang tid uten skript , men når vi improviserte fram The Warehouse mistet han aldri rollen og ga alle andre så mye å spille på. Viktoria Winge dukket også opp på nettet og spilte Ella der. Og Tuva har vært helt fantastisk under prosessen. Til live eventet vi gjorde i Malmø spilte hun inn en videobeskjed fra Sigrid når hun hadde en halvtimes pause midt i et annen innspilling hun holder på med nå. Å improvisere med rollen i spill er en type method acting som flere av dem har sagt at en burde ha tid til i mange flere innspillinger.

I serien er nettstedet thespiral.eu et deltakende kunstverk. Vil du kalle det et kunstverk i «virkeligheten» også?

– Jeg bryr meg ikke noe særlig om noe kvalifiserer til kunst eller ikke. Det er ikke det mest interessante. Vi sikter ikke etter å gjøre «high art». Men kriteriet mitt for om noe er bra eller dårlig er om det legger igjen et avtrykk hos meg; om det forandrer meg på en eller annen måte. Da er det bra kunst for meg.

Har du noen meldinger til spillerne nå når det er to uker igjen til den store avslutningen?

– Arturo gjør saker uten å være 100% sikker på utfallet. Selv om rollen nå er død er det en innstilling vi kan inspireres av. Resultatet trenger ikke være genialt eller perfekt for at det skal være verd å prøve å skape noe. Vi trenger ikke å bli lammet av følelsen av at dette kan jeg egentlig ikke. Prøv det ut og se hva som skjer!

Victor Detta er død, men spiralen Arturo startet fortsetter å spinne. Foto (John Paul Bichard)