– Everone is an artist, hevdet Arturo før han ble drept. Og i “vår” virkelighet har mer enn 100 000 ekte mennesker har vært med på å gjøre den fiktive Arturos store prosjekt til virkelighet. Spillet knyttet til serien, thespiral.eu har hatt rundt én million klikk tilsammen, og over 12 000 nordmenn har vært med i jakten på de stjålne bildene. I prosessen har det blitt lastet opp nesten 20 000 bidrag på thespiral.eu. Arturos visjon om å lage et kunstverk større enn noe annet – å engasjere tusner på tusner av mennesker i ett og samme prosjekt må vel kunne sies å være en suksess?

Viktoria Winge som Ella (foto: John Paul Bichard)

Ville bli kunstner

Etter innspillingen av scenen der selvportrettet av Munch ble levert tilbake var det fest i Nationalgalleriet for de involverte i prosjektet i Norge. Vi tok en prat med Viktoria Winge (Ella) for å finne ut hvordan hun hadde opplevd å være med i The Spiral

– Hva har vært det beste og det verste med å spille inn The Spiral?

–  Det var interessant å bli kastet sammen med andre skuespillere fra så mange ulik land. Kjemien vi fikk i gruppen ble helt unik. Vi tullet veldig mye. Jeg er vant til at det er mye alvor på sett, men her var det mye humor helt fram til vi hoppet inn og gjorde scenene. Det verste var at det var en del kluss med manus. Manusforfatteren satt i L.A. og en del av replikkene ble corny i en europeisk setting. Men vi justerte en del underveis for å få det mer levende. Alle bidro til å få et bra resultat. Vi fikk også unna en del logiske brister i løpet av innspillingen.

– Rollen din Ella er lydkunstner. Er det noe du har et forhold til?

Viktoria Winge sang om Marilyn Monroe og nachspielfylla på avslutningsfesten (foto: Tor Kjetil Edland)

– Jeg har ikke prøvd meg på lydkunst, men jeg er veldig glad i psykedeliske lyder og elektronika. Jeg skriver en del musikk selv som er en blanding av mye rart.

– Hva er forholdet ditt til kunst generelt?

– Jeg har hatt et sterkt forhold til kunst hele livet. Da jeg var 5 år bestemte jeg meg for at jeg vill bli kunstner når jeg ble stor. Bestefaren min Sigurd Winge var maler. Det henger blant annet bilder av ham her på Nationalgalleriet. Og hjemme var veggene fulle av bildene hans. Det var når jeg skjønte at det var bestefar som hadde malt dem at jeg forsto at en kunne være voksen og fortsette å leke. Nå ble jeg ikke kunstner, men jeg får jo gode muligheter til å leke som skuespiller også!

– Hva ser vi deg i neste gang?

– Jeg har spilt inn to filmer som kommer til neste år. Den ene heter Gjør noe vakkert. Det  er en lavbudsjettsfilm som faktisk også er om kunstnere. Den andre heter Hvor enn du går og kan vel beskrives som en karakterdrevet skrekkfilm.

Performance i København under overleveringen av det danske bildet (foto: Max Markov)

Li Xin hadde møtt opp for å vise sin støtte til Arturo (foto: Elin Nilsen)

Alle seks kunstverkene levert tilbake til museene

På søndag kl 23.20 blir siste episode av The Spiral sendt på NRK 1. Men allerede nå kan vi avsløre at alle de seks bildene er trygt tilbake hos museene sine. Det vet vi, for vi har bevitnet overleveringen av alle bildene til galleriene de ble stjålet fra. I Oslo foregikk det utenfor Nasjonalgalleriet i går kveld. Den norske vinneren, Ronja Andresen, leverte bildet tilbake til en fornøyd kommunikasjonsdirektør ved Nasjonalmuseet for kunst, Jean-Yves Gallardo. Dette til stor jubel fra de oppmøtte både i Oslo, og  på fem andre lokasjoner i Europa hvor de fikk se det hele direkte streamet på storskjerm – og så fikk vi etter tur se de andre fem overleveringene direkte på vår skjerm i Oslo.

Utenfor Nationalgalleriet – like før overleveringen av det stjålne Munch bildet (foto: Tor Kjetil Edland)

Fikk hjelp av datteren på 8 måneder

Ronjas datter i “Loot the Museum”

Ronja Andresen har vært en aktiv spiller på thespiral.eu og har lastet opp 39 bidrag. Når hun hørte om spillet viste hun straks at dette var den type konsept som hun liker. Hun har en liten datter på 8 måneder og hun har vært med på å løse noen av av oppgavene, blant annet “Loot the Musum“. Dette var et bilde som skapte stor begeistring i produksjonsstaben.

– Hvilke av oppgavene har vært dine favoritter?

– De morsomste å løse var Spiral Craft der en skulle lage et spiral i Minecraft spillet, og Spectrum Bookshelf. Begge tok en del tid å gjøre og jeg ble fornøyd med resultatet.

– Er det noe som har irritert deg med spillet?

Et barndomsminne ble Ronjas bidrag til “Trehugging” utfordringen

– Ja! Poengsystemet har virket litt tilfeldig. Det er litt irriterende å se bilder som åpenbart bare noen har funnet på nettet få mer poeng enn noe en selv har brukt flere timer på å lage. Det hadde vært bra om spillet hadde hatt et system for å luke ut useriøse bidrag.

– Hvordan synes du forholdet mellom serie og spill har vært?

– Spillet har hengt bra sammen med handlingen i serien. Men spillet kunne kanskje ha blitt markedsført litt mer i forbindelese med TV-sendingene. Tror det er mange som ikke har fått med seg at det har vært et interessant spill i tillegg til serien.

– Til slutt – hvem har du heiet på – kunstnerne eller Europol?

– Kunstnerne så klart!

Ronjas spiral i Minecraft

Hva skjer med kunsten når det males på forlatte og falleferdige hus langt uti ingenmannsland?

Kunstneren Pøbel har blant annet via kunstprosjektet «Ghetto spedalsk» brutt grensene for hva gatekunst er, og vist sjangeren fra en helt ny side.

Se: Del 1 – Graffiti VS. gatekunst her!
Se: Del 2 – Fra gate til galleri her!
Se: Del 3 – Lovlig eller ulovlig? her!

På enden av Norge, 70 grader nord, like langt øst som Istanbul og nesten tusen mil fra hovedstaden, ligger Vardø. En by som sliter med fraflytting og er preget av værslitte hus og tomme butikkvinduer. En by med knapt to tusen innbyggere.

Se siste episode øverst i saken og les hele intervjuet med Pøbel under!

I sommer arrangerte Pøbel kunstfestivalen Komafest i Vardø. En festival for de byggene han mener ligger i koma – tilsynelatende livløse, men som i beste fall kan reddes. Pøbel skaffet tillatelse fra blant annet byggeiere, riksantikvaren og kulturminneforvaltningen, som ga fritt spillerom til kunstnerne på en rekke bygninger og vegger, 12 kunstnere ble invitert til Finnmark og i løpet av to uker var den triste byen fargelagt.

Det er rart å kjøre gjennom Vardøs tomme gater og spotte urbane motiver i sterke farger mellom de triste, grå murveggene. Pøbel, som egentlig er fra Stavanger-området, liker seg så langt nord og har tilbragt mye tid her siden han for første gang satte sine ben i Finnmark.

En kompis’ naust på brygga fungerer som Pøbels atelier her oppe. På veggen utenfor er det malt budskapet «Cod is great» og langs bryggekanten ligger fiskebåtene og vugger i vannet.

Les også: – Fuck street art!

– Alt ble et sirkus uten like

Hvordan startet du med gatekunst?
– Jeg startet egentlig aldri med gatekunst. Jeg tror ikke jeg visste at det var noe som het det engang på den tiden. For min del startet det med sjablonger. Jeg begynte å tegne skygger på motiver i avisen, kutte ut skyggene og plutselig hadde jeg laget noe som så jævlig fett ut. Det var da jeg ble hekta. Det første året lagde jeg kanskje mellom 500 og 1000 sjablonger med mer eller mindre betydning.

Sprayet du mye på gata før?
– Jeg har gjort det, men det har aldri vært min greie. Det er jo en del av greia og det kan være gøy, men det var aldri en hovedmotivasjon for min del.

Hva er motivasjonen bak det du gjør da?
– Min motivasjon har alltid vært å jobbe for meg selv, drive med mine egne ting og mine egne tanker og ideer. Det har vært ganske motiverende å bare komme opp hit og jobbe helt på egenhånd, komme meg helt bort fra folk å gjøre ting litt mer personlig. I byene er det så mange andre inntrykk fra før, her oppe maler man på et hus langt bort fra folk, hvis man har lyst til å se det, må man oppsøke det selv. Det blir ikke noe man presser ned over hode på folk.

– Gatekunst er verdens dummeste betegnelse, det er jo helt meningsløst

Hva synes du om å male på gatene?
– Jeg har mistet litt sansen for det. Alt ble liksom et sirkus uten like. Med én gang galleriene og fotografene skulle begynne å selge det ble historien skrevet av personer som stod utenfor. Det var aldri artistene selv som skrev historien. Med en gang alle definisjonene og reglene for gatekunst kom, trakk jeg meg mer og mer ut. Det er derfor jeg har endt opp her, for å komme meg vekk fra hele sirkuset.

Stiller du ut på lerret?
– Litt av og til, men det er ikke der fokuset ligger. Når det er vinter og snøstorm ute er det ganske digg å sitte inne og male på lerret. Det er en helt egen ting enn å male på lerret enn å male ute. Man tenker helt annerledes og bruker et helt annet språk.

Men kan det kalles gatekunst når det ikke er på gata?
– Jeg har alltid hatet betegnelsene gatekunst og street art. Det er få artister som kaller seg selv gatekunstnere. Graffiti var mye mer heldig enn gatekunsten sånn sett. De fikk muligheten til å drive mer for seg selv. Det var en undergrunnskultur mye lenger slik at de fant sin egen stil. Gatekunst derimot ble døpt av fotografer og folk som var ute etter å selge. Gatekunst er verdens dummeste betegnelse, det er jo helt meningsløst. Gatekunst er en måte å tenke på mer enn det er en uttrykksform. Det må jo ikke bokstavelig talt være kunst i gata. Er det gatekunst hvis Picasso hadde malt på gata? Eller hvis Pushwagner maler ute, er han da en gatekunstner? Det er grunnen til at jeg ikke ser et skille på om jeg maler gatekunst inne eller på gata. De tingene jeg maler på lerret er ideer og historier som passer i seg selv. Noe passer på lerret, annet passer på gata eller i Vardø , for den saks skyld.

Graffiti er graffiti, og det betyr kun graffiti

Finnes det et annet ord som er mer passende for dette uttrykket?
– Det er jo helt klart en egen greie, men hva slags navn jeg ville gitt det, vet jeg ikke. Det burde bare hatt sitt eget navn, akkurat som graffiti. Graffiti er graffiti og det betyr kun graffiti, mens street art kan være så mangt. Det burde hatt et eget navn, fordi det har et eget formspråk. Det er måten man leser det på som skulle vært definert, ikke hvor det er. Før var alt dette en gøy og frigjørende ting å drive med. Da hypen kom, kom også reglene og satte grenser for kunstformen.

Disse har gjennomført tidenes kunststunt. Skal du være med på avslutningen?

Vi vet fra forrige episode av The Spiral at Ella, Max, Francis, Sigrid og Oskar, på tross av alt som har skjedd og at de fortsatt kan være i stor fare, har bestemt seg for å gjennomføre den store avslutningen som Arturo selv planla. Og dette foregår ikke bare på tv-skjermen, men også ute i den virkelige verden. Hovedeventen finner sted utenfor EU-parlamentet i Brussel, men det er happenings ved alle de involverte europeiske museene, og du er invitert til å være med! Førstkommende fredag, altså i morgen, braker det løs i Oslo. Møt opp utenfor Nasjonalgalleriet klokken 20:30 – og så heier vi den norske vinneren av spillet fram for å levere tilbake det stjålne Edvard Munch – bildet. Dette livestreames til de fem andre landene, men også til hovedeventen utenfor EU-parlamentet i Brussel. Og på søndag vises klippet som en del av siste episode i TV-serien!

Møt opp 20:30 i morgen, fredag 28. september utenfor Nasjonalgalleriet i Oslo!

Se også eventen på facebook.

100 000 spillere, seks vinnere

100 000 mennesker i hele Europa har deltatt i spillet og lett etter de stjålne bildene på thespiral.eu. Etter uker med jakt er de nå lokalisert. Alle de seks maleriene ble funnet i kartet på thespiral.eu i løpet av mandag/tirsdag. Vi har altså seks vinnere rundtom i Europa, som hver skal levere tilbake “sitt” bilde i byen hvor det hører hjemme. Og dette skjer altså under den store avslutningseventen i morgen. I de ulike byene er det forskjellige opplegg rundt det som skjer, men kjernen er felles: Bildene leveres tilbake, og dette vises direkte på storskjerm på alle de andre arrangementene. Dette er publikums mulighet til å være med i seriens univers, til å selv oppleve en liten bit av fortellingen. Eller også en anledning til å stille nysgjerrigheten og finne ut hva i alle dager det er som foregår. Dessuten er det jo en mulighet for å få et glimt av seg selv i selve TV-serien.

Arturos visjon

Hva er dette avslutning på igjen? La oss oppsummere hva Arturo planla den gangen for noen uker siden, i aller første episode av TV-serien The Spiral, før alt gikk galt, før vold, mishandling og drap kom i veien for idealismen: “We are going to use these thefts to make something that can’t be bought, sold, speculated on or used as a tax shelter, something that can’t be videotaped or chipped off a wall or autographed.” Hundre tusen europeere har vært med i jakten på maleriene, og på veien har de bidratt med å løse kreative oppgaver som kan ses på thespiral.eu. En verdig siste hilsen til den store kunstneren!

Ses vi i morgen halv ni?

Vinnerne av spillet

Munchs selvportrett skal nå tilbake til museet

Så hvor er bildene og hvorfor skulle du ha interesse av å prøve å finne et av dem? De som først finner ut nøyaktig  hvor de seks maleriene er, er vinnerne av The Spiral spillet. Den som først finner Edvard Munchs selvportrett er den som får oppdraget om å levere bildet tilbake til Nationalgalleriet. Det skjer på en happening på Nationalgalleriet torsdag 28. september kl 21:00. Alle er velkomne til å være med på denne hendelsen. Sjekk ut Facebook eventen om du vurderer å bli med. Overleveringen av maleriene skjer samtidig foran hver av de seks museene og foran Europaparlamentet. Dette pan-europeiske arrangementet er også “avdukningen” av det felles kunstprosjektet The Spiral, som alle de 100 000 spillerne av har bidratt til at er blitt et verdifullt verk i seg selv.  Over en million søk etter bildene har blitt gjort på thespiral.eu, og nærmere 20.000 bilder har blitt lastet opp den siste måneden. I Norge har nesten 12.000 mennesker søkt etter maleriene.
 

Du kan komme med i siste episode

Slutteventet foran museene og EU-parlamentet er finalen både for de fem hovedpersonene i serien og for tv-seerne og spillerne.  Spørsmålet er om Sigrid, Oskar, Ella, Francis og Max vil finne de ansvarlige for drapene på Arturo og Jakob, eller om Europol vil få tak i kunstnerne først. For å holde maleriene ut av hendene på de kriminelle har de bestemmet seg for å mobilisere The Warehouse og publikum til å samles for å returnere maleriene til museene. Disse slutteventene vil bli filmet og satt inn den siste episoden av The Spiral som sendes på søndag kl 21.40 på NRK. Så blir du med foran Nationalgalleriet torsdag kveld kan det være at du får et glimt av deg selv i siste episode.  Dette er første gang publikum blir en del av en drama TV-serie på denne måten. Målet for The Spiral har vært at en skal kunne oppleve historien på tv, på nettet og i virkeligheten.
 

Hjelp Oskar å hacke Europol

Selv om det bare er en knapp uke igjen av spillet dukker det fortsatt opp nye utfordringer på thespiral.eu. I søndagens episode fikk vi vite at Oskar er en av verdens mest beryktede hackere under aliaset Malevich. Men han ble utmanøvrert av Morten Kelso (spilt av Nils Jørgen Kaalstad) da han hacket seg inn på Europols servere. Nå ber Oskar om hjelp fra spillerne til å riste av seg Europol i utfordringen ‘Hack the Gibson’. Prøv spillet om du vil hjelpe kunsttyvene å sabotere for Morten og resten av Europol.

How to Win the Game

Og til slutt i dagens post gjentar vi oppskriften som spillskaperne har sendt oss for hvordan en kan vinne spillet:

Det er forskjell på en kopi og en forfalskning av et bilde, og forskjellen ligger i at forfalskningen påberoper seg å være the real deal. Francis er ekspert på å kopiere kjente kunstverk. Det var jo slik han i utgangspunktet klarte å stikke av med Rubens-bildet. I kveldens episode så vi at Ella, Max, Francis og Oskar forsøke å redde Sigrid med hjelp forfalskninger av de seks maleriene som ble stjålet i første episode. Kunstforfalskning har en lang, lang, historie, og i Wien finnes det til og med et museum for forfalsket kunst.

Michelangelo ble oppdaget gjennom kunstforfalskning

Ville Michelangelos ‘David’ vært like kjent om  det ikke var for kunstnerens ungdomssynder? Foto: Stephen Dickter

En av de mest kjente kunstforfalskerne i historien er kanskje selveste Michelangelo. Muligens ville  det sixtinske kapell ha sett helt annerledes ut enn det gjør i dag om det ikke hadde vært for den driftige, unge Michelangelos mer lysskye bedrifter:  I 1496, 21 år gammel,  laget han en statue som han kalte ‘Cupido’. Denne behandlet han med syreholdig leire for at den skulle se eldgammel ut. Han solgte den som en gammel original via en kunsthandler, til en italiensk kardinal. Da det senere ble oppdaget at den var falsk fikk Romas rike velgjørere øynene opp for den talentfulle kunstneren, og det ble starten på hans karriere. Og skulpturen? Den skal til sist ha endt opp i England,  i Charles den første sin kunstsamling, og gikk antakelig tapt i en storbrann på Palace of Whitehall i 1698.

Driftig snekker

Nærmere både i tid og rom kan vi nevne at Edvard Munch er en yndet kunstner for kunstskurker å kopiere. Det er for tiden sju kjente falske Munch-bilder i omløp, og det er særlig grafiske blad som frister å forfalske. Men den mest interessante historien er nok den om Casper Caspersen.

Caspersen var snekker i Munchs atelier på Ekely. Der hadde han tilgang til kunstnerens farger, pensler og lerreter, og han hadde i tillegg talent. Etter å ha solgt Munch-forfalskninger ble han til slutt tatt, og i retten måtte mannen faktisk bevise at bildene var falske. Fordi det var mildere straff for å ha solgt forfalskninger enn for å ha stjålet en ekte Munch måtte Caspersen fram med lerret og pensler i rettsalen for å overbevise retten om at det var han som sto bak maleriene.

Forfalskning på film og TV

Kunstforfalskning er også et yndet tema i populærkulturen. I How to steal a million fra 1966 spiller Audrey Hepburn en kvinne som sammen med en innbruddstyv vil forhindre at faren og bestefaren blir avslørt som forfalskere. Av nyere dato kan vi nevne Incognito med Jason Patric og Irene Jacob handler om en mann som forfalsker en Rembrandt. Temaet dukker også opp i samtidige TV-serier, som White Collar og Leverage.

The Spiral-innspurt

“Forfalsk en Rubens” er ikke en oppgave på thespiral.eu. Men det finnes drøssevis av andre, og nå i innspurten er det om å gjøre å ha deltatt i flest mulig av dem, om man vil vinne spillet til slutt. (Selv om vi kan røpe at man også kan vinne med mindre poeng og heftig strategi – eller en god slump flaks.) Her er noen eksempler fra folk som har vært på spiraljakt.

Av bruker ‘epi.cetou.9’

Av bruker ‘acj’

Av bruker ‘GertWillems79’

Farlig sammenblanding av fiksjon og virkelighet?

Plutselig dukket det opp en SMS fra Ella på telefonen min

Men det er akkurat dette kicket mange av dem som spiller denne type spill er ute etter. Noe kanskje flere opplevde på tirsdag da en del spillerne fikk en SMS fra Viktoria Winges rolle, Ella. En av spillerne skriver på Facebookveggen til The Warehouse:
– At what point do fiction stops to become reality?The more I go into the spiral the less I’m able to tell…  I just made a list: reality/fiction but it is still a mess! I’m loosing my mind! I spend too much time on-line, I would like to meet real people to figure out.
En rekke andre spillere svarer og forteller om sine opplevelser av at spill og virkelighet glir inn i hverandre. Men de virker mer fasinert enn ukomfortable med dette. Dersom en skulle sette sin lit til filmer eller bøker som handler om mennesker som blir dratt inn i virkelighetsspill burde de kanskje være litt mer nervøse?  Det klassiske eksempelet på historien om spillet som blir for virkelig er filmen The Game med Michael Douglas og Sean Penn der forretningsmannen Nicholas Van Orton  blir dratt  inn i et virkelighetsspill som viser seg å være alt annet enn ufarlig. Snart tviler han på hvilke av hans relasjoner som er ekte og hvilke som bare er skuespill utført av aktører i spillet. Annika Waern, spillforsker ved Stockholms universitet påpeker imidlertid at alle filmer som tar opp spill på ett eller annet vis går ut på at spillet blir virkelig.

– Det hører til estetikken rundt spill at de blir virkelig spennende når de nærmer seg virkeligheten. Vi forskere snakker om såkalte breaking games, spill som er helt på grensen. Vi vet at de er spill, men vi kan ikke helt ta dem bare som spill.

Men hva er hennes råd for at spillet ikke krysser en grense der mennesker som ikke vet om at det er et spill blir dratt med på en måte som kan skape farlige situasjoner?

– Denne grensen mellom fiksjon og virkelighet er spennende for den som spiller, men den som kommer inn utenfra har jo ikke i det hele tatt samme opplevelse. Så det kommer an på fra hvilken retninger en kommer inn i det fra om det er en morsom eller ubehagelig grense å gå over. … Dra ikke inn i spillet folk som har som jobb å ta ta ting på alvor, da kan det skjære seg skikkelig; så som politi, leger, psykologer og vektere. Ja særlig vaktselskaper kan være vanskelige .

Disse forehåndsreglene skulle ikke være så vanskelige å følge om vi vil ta The Spiral eller andre spill ut i “virkeligheten”. Hele intervjuet med Annika Waern, samt med Anders de la Motte, forfatteren av romanen [geim]  kan du se på Inn i Spiralen, et lite talkshow som SVT sender etter hver episode av The Spiral. I programmet finnes det hver uke også gjemt koder som kan brukes til å få energipoeng på thespiral.eu

Free Pussy Riot som utfordring i spillet

The Spiral trekker på en rekke fenomener innen netthumor og gatekunst i de utfordringene de gir spillerne. Når har de også latt tatt inn en utfordring i spillet knyttet til kampanjen til støtte for det russiske punkebandet Pussy Riot som ble dømt til to års straffarbeid  for en protest de utførte i en katedral i Moskva. I utfordringen på thespiral.eu oppfordres spillerne til å fotografere seg selv og sine venner i Pussy Riots karakteristiske fargerike finnlandshetter til støtte for fri kunst. En bra måte å trekke inn en aktuell sak i spillet eller smakløs bruk av en virkelig  hendelse i et underholdningsprosjekt? Forfølgelsen av Pussy Riot har uansett ført til det The Spiral spillet oppfordrer til. En mengde mennesker har tatt bilder “Pussy Riot style”  og lastet opp på nettet som deres støtte til de tre russiske punkerne.

De siste bildene tagget med #freepussyriot fra Instagram:
[instapress tag=”freepussyriot” piccount=”6″ size=”200″ title=”1″ effect=”fancybox”]

Se:Del 1 – Graffiti VS. gatekunst her!
Se: Del 2 – Fra gate til galleri her!

Les også: P3s kræsjkurs i gatekunst

Men er de lovlige veggene med på å øke eller minske taggingen? Med utsagn som «Det er tydelig at slike taggevegger rekrutterer nye taggere» og «Tiden er inne for å kaste silkehanskene og ikke akseptere denne form for kriminalitet» er debatten fortsatt brennhet.

Oslo kommune bruker omtrent 40 millioner kroner hvert år på å fjerne tagger på t-bane og eiendommer, heter det i byrådets tiltaksplan mot tagging. De vil også forhindre bydelene i å etablere lovlige graffitivegger.

Se tredje episode “Lovlig eller ulovlig” øverst i saken og les mer om graffitimaleren Halvor Harsem under.

Oslo kommune bruker omtrent 40 millioner hvert år på å fjerne tagging.

Vi befinner oss ved den offentlige veggen på Torshov sammen med Halvor Harsem, bedre kjent som bloggeren Kong Halvor. Det du kanskje ikke visste er at Halvor er en traver innen graffiti, og har drevet med hobbyen i over 11 år.

Hvordan begynte du med graffiti?
– Som tiåring fikk jeg interessen for graffiti og begynte å legge merke til graffitien rundt omkring der jeg bodde. Så startet jeg å ta bilder av all graffitien jeg kom over. Som tolvåring malte jeg de første piecene mine i gamle Hall of Fame i Asker.

Halvor har nå drevet med graffiti i halve livet sitt, han har alltid vært interessert i å lage ting med hendene og har lenge hatt en god kreativ sans. I dag maler han kun på lovlige vegger og på oppdrag.

Hvor mye har du sprayet på det meste?
– Da jeg var yngere sprayet jeg mye mer, alt fra to til ti ganger i uka. Det var det eneste som betydde noe i livet mitt på den tiden. Alt jeg gjorde handlet om graffiti.

Hvordan har interessen preget deg?
– Det har bare vært positivt. Den konstante jakten etter å skape noe har utviklet mine kreative evner. Det har også vært bra i forhold til selvstendighet og det å ta egne valg. Som for eksempel da jeg som trettenåring dro inn til Oslo å finne en butikk jeg bare hadde hørt om, for å kjøpe spraybokser – de andre i klassen min gjorde ikke det, de spilte fotball og playstation, for å si det sånn.

– Det skulle bare mangle at folk som ønsker å uttrykke seg kunstnerisk skal få muligheten til det på en lovlig måte.

Har du sprayet i et crew?
– Ja, jeg har vært med i ulike crews, men målet mitt har alltid vært å utvikle meg selv. Jeg sprayer egentlig mest for min egen del.

Hvor stor del har graffiti i livet ditt nå?
– Det er vel det jeg tenker mest på fortsatt. Jeg kan relatere det aller meste jeg gjør til graffiti. Nå jobber jeg mye mer med filming og skriving, men jeg tror graffitibakgrunnen min har vært viktig for mye av det også.

Hvor står du i debatten mellom lovlig og ulovlig graffiti?
– Jeg ser på lovlig graffiti og ulovlig graffiti som to forskjellige ting. Jeg føler det er to ulike debatter. Den lovlige graffiti-debatten handler om hvorvidt man skal ha lovlige vegger og hvorvidt graffiti skal være en akseptert ting, noe jeg synes er på sin plass. Det burde vært tilstrekkelig med lovlige vegger. Det skulle bare mange at folk som ønsker å uttrykke seg kunstnerisk skal få muligheten til å utfolde seg på en lovlig måte. Den andre debatten går på ulovlig graffiti, og den handler om hvor stort problem det egentlig er, og hvor mye ressurser man skal sette inn for å fjerne graffiti.

Synes du det burde settes opp flere offentlige taggevegger eller bør tagging totalforbys? Skriv din mening i kommentarfeltet under!

Det er spenning og dramatikk i The Spiral.  I forrige episode så vi at Sigrid ble bortført, mens resten av gjengen på ekstraordinært vis reddet både Eckersberg-bildet, det siste av de seks fra det store kunsttyveriet,  og seg selv fra en gjeng svært mistenkelige pengefolk. På Facebook har The Warehouse fått livstegn fra Ella, som er sikker på at Arturos gallerist Aldo Berg er den som står bak tragediene vi har sett i de første episodene. Tror du han er den skyldige? Følg med på spekulasjoner og diskusjoner på The Warehouse på Facebook.

Norske bidrag

Denne bittelille har vært på poengjakt på Nasjonalgalleriet

Fortellingen utvikler seg altså på flere plattformer, og det finnes et stort univers på internett og til og med i virkeligheten, som man kan oppsøke hvis man har lyst til å fordype seg i historien. Samtidig går spillet unna som aldri før.  Det dukker stadig opp nye og morsomme utfordringer på thespiral.eu, både i form av spill og av kreative oppgaver. Noen av disse er enkle og raske å løse, mens andre kan kreve planlegging, at du kommer deg ut av sofaen, og kanskje til og med at du samarbeider med noen andre.  Blant deltakere fra minst sju Europeiske land er det også tusenvis av norske spillere som deltar i spillet og laster opp bidrag. Hver gang de løser en oppgave tjener de poeng de kan bruke til å lokalisere de seks stjålne bildene i kartet. Neste uke vil det siste zoom-nivået åpnes, og det vil til slutt bli mulig å finne bildene og vinne spillet. Men det koster, så det er om å gjøre å skaffe seg poeng i mellomtiden.  I dag har vi gravd litt i thespiral.eu og plukket ut noen kule bidrag fra norske spillere.

Kanskje er det en av disse deltakerne som kommer til å vinne?

Bidragene brukes i TV-serien

Som vi har nevnt før klippes bidrag fra thespiral.eu inn i TV-serien kort tid før hver episode. I neste episode blir mange, mange brukeropplastede bilder brukt i TV-serien, vi gleder oss til å se om ett av dem er våre! Det er nesten to uker til siste episode sendes, kast deg på spillet, så vil du kanskje få se dine bilder eller ditt ansikt på TV-skjermen.

Frame what you value

Bruker ‘marion.bræstrup.løsnes’ har rammet inn noe hun setter pris på

Spiral hunt

‘karoline.risvold’ har fanget spiraler med kameraet sitt

Reenact Magritte’s The Kiss

Smart med speil av ‘kongle3’

Emotional Fractal

‘per.k.kronborg’ var glad da han laget sin versjon.

C.W. Eckersberg portrett av Bertel Thorvaldsen

Eckersberg-bildet er tilbake

Som vi så i gårsdagens episode har Eckersberg-bildet som Jakob Poulsen stjal kommet til rette igjen – under ganske dramatiske omstendigheter. Men vi kjenner fremdeles ikke til bakgrunnen for at det havnet der det gjorde.
Våre hovedpersoner sendte bildet i posten som de andre, og det kan nå spores i kartet på thespiral.eu som de andre fem. I tillegg har det blitt åpnet et nytt zoom-nivå i kartet. Disse to tingene innebærer selvsagt at poengene renner ut fortere enn før. Her er de beste triksene for å tjene inn nye.

Tjen mange poeng på én gang

Utfordringene på thespiral.eu fornyes stadig. Noen av av dem krever litt mer på en eller annen måte, og gir derfor ekstra stor uttelling. For øyeblikket er den utfordringen som kan gi deg mest poeng den som heter “Friend of the Warehouse”. Denne behøver ikke kreve så mye som du tror. Som nevnt tidligere finnes det en gruppe på facebook som blant annet består av Arturos kunstnerkollektiv The Warehouse. Oppgaven er enkel. Finn ut hvem som er originale Warehousemedlemmer (sjekk ut profilene for bilder og videoer som har med fortellingen å gjøre), ta kontakt, og slå av en prat – om Arturo, om kunst, om noe annet som har med fortellingen å gjøre. De originale medlemmene kan snike til deg en spesialkode som er verd hele 12450 credits.

En annen måte å håve inn poeng på er utfordringen “Wallet trick”. Den går ganske enkelt ut på å merke en lommebok med spiralen, tegne en sirkel på bakken et sted med mye mennesker, legge lommeboken der, og filme hva som skjer og deretter laste opp videoen på siden. Utfordringen krever riktignok at du kommer deg ut av sofaen, men til gjengjeld er den ganske morsom. Det viser seg oftest at folk lar lommeboken ligge, og later som om de ikke ser den – som i dette svenske eksemplet fra thespiral.eu.

Det finnes flere godt betalte utfordringer på thespiral.eu utfordringsoversikt.

Tjen poeng hver dag

Om du ikke har oppdaget det, kan vi avsløre at mens de fleste andre utfordringene kun kan gjøres én gang per bruker, fornyes poengsummen du kan tjene hver dag på de små, søte flash-spillene man finner på The Spiral-siden. Og det blir stadig flere av dem! Faktisk kan man tjene mer enn 30 000 credits om dagen tilsammen for øyeblikket, på for eksempel å kaste pingviner, løpe for livet, eller sprekke bobler med sprettball.

Følg med på nye utfordringer

Det dukker hele tiden opp nye utfordringer på thespiral.eu. En av de nyeste er en fin, kreativ oppgave som kan gi deg 5460 poeng, eller mer om ditt bidrag blir stemt fram som “excellent”. Utfordringen heter “Blackout poetry” og går ut på finne en avis, plukke ut et avsnitt og stryke over ord til innholdet endrer mening. Deretter fotograferer du resultatet. Enkelt, morsomt og innbringende!

Et møte med spilldesigneren Adriana Skarped

Vi tok en tur til Stockholm for å snakke med Adriana Skarped  fra Bardo Transmedia Storytelling Company, en av skaperne av spillet rundt TV serien The Spiral. Her snakket vi med henne om hvordan fiksjon og virkelighet krysser over i hverandre.

Spilldesigner Adriana Skarped (foto: Tor Kjetil Edland)

The Spiral blir presentert som en en transmediaserie. Hva er transmedia?

– Transmedia er noe som krysser ulike medieplatformer. Historiene fortelles ikke bare i et fomat. Det spesielle med transmedia for meg er det som oppstår i glippene mellom serie, spill, nett og virkeligheten. De som blir med i spillet kan fylle inn selv med seg egen fantasi og bygge ut historien.

Hva har din jobb i prosjektet vært?

– Sammen med min partner i i Bardo Martin Elricsson har jeg designet fysiske events ute i «virkeligheten» og utviklet utfordringer til thespiral.eu sammen med programmererne av nettsiden.

Jobben din som transmedia spilldesigner høres interessant ut. Hvordan blir en en det?

Adriana i rollen som Arturos assistent Mara under minnesamlingen i Malmø (foto: John Paul Bichard)

– For min del tror jeg det handlet om at jeg hadde så brede interesser. Jeg har prøvd meg på teater, fotografi og programmering av dataspill, men jeg hadde problemer med å velge. Jeg var en slags jack of all trades. Plutselig så innså jeg at i stedet for å prøve å velge så vil jeg heller gjøre prosjekter som tar i bruk alle disse medieformene.

 Hvordan har responsen vært på spillet etter at TV-serien startet.

 – Det har vært helt ville tall sammenlignet med andre prosjekter vi har gjort tidligere. thespiral.eu hadde 80 000 treff før serien ble sendt. Og det er ikke bare rollespillere eller gamercommunityet som spiller aktivt. Vi har klart å nå et bredere publikum.

Har du en personlig favoritt blant utfordringene på the spiral.eu?

 – Jeg tror favoritten min er Frame What You Value siden den er så sterkt knyttet til et hovedtema for The Spiral. Jeg liker også veldig godt Undo Gravity, selv om den kanskje kan virke litt fjollete. Men den gir meg veldig gode assosiasjoner til å ha en grunn til å bare leke med kameraet. Og det er en enkel greie å gjøre. Utfordringene skal være ganske lette å utfør på kort tid, samtidig som en også kan gjøre noe ambisiøst om en får inspirasjon til det. Jeg husker et begrep som en dataspillutvikler jeg møtte på en konferanse brukte. Det gjelder å ha en magic crayon – det som gjør dataspill morsomme å spille er at en får forsterket sine egne skills . Når en spiller Guitar Hero så hjelper spillet deg til at resultatet høres bedre ut, og du blir kanskje bedre i noen egenskaper også. Og vi er langt fra ferdige med å lansere utfordringer. Det vil kommer nye overraskende utfordringer på thespiral.eu.i dagene og ukene framover.

Er det spillbidrag som har gjort spesielt inntrykk?

– Noe jeg har lagt merke til på Frame your most valuable posession-utfordringen er at mange har lastet opp passene sine. Det sier en del om hva slags samfunn vi lever; hvordan vi håndterer grenser og migrasjon. Jeg liker hvordan den utfordringen bidrar til å trekke inn politiske utsagn i prosjektet.

Har dere også et politisk budskap med serien og spillet?

– Det er en vanskelig spørsmål. Det er jo en thrillerserie så noe av politikken og kunstdiskusjonen har kanskje blitt nedtonet i prosessen, men for meg har historien klare politiske implikasjoner. Arturo konfronterer deler av det økonomiske systemet som er spesielt aktuelt nå med den europiske bankkrisen. Og siden The Spiral er mer enn en tv-serie så kan en ta tak i politikken i det bredere universet i spillet og på Facebook om en ønsker det.

Ved flere tilfeller har dere bedt skuespillerne i serien spille rollene sine utenfor selve innspillingen av serien. Kunstnerkollektivet The Warehouse som hovedpersonene var en del av ble skapt gjennom et tre dagers levende rollespill, og denne uka dukket Aldo Berg, spilt av Donald Högberg, opp live under en minnesamling for Arturo i Malmö. Hva har tilbakemeldingene fra skuespillerne på denne måten å jobbe på vært?

Donald Högberg som Aldo Berg på minnesamlingen i Malmø (foto: John Paul Bichard)

– Det morsomme har vært at en del av apparatet rundt har vært veldig nervøse på forhånd, mens skuespillerne har hoppet uti det med stor entusiasme. Thomas Ryckewaert som spiller Francis sa at han var nervøs på forhånd for å skulle spille rollen over lang tid uten skript , men når vi improviserte fram The Warehouse mistet han aldri rollen og ga alle andre så mye å spille på. Viktoria Winge dukket også opp på nettet og spilte Ella der. Og Tuva har vært helt fantastisk under prosessen. Til live eventet vi gjorde i Malmø spilte hun inn en videobeskjed fra Sigrid når hun hadde en halvtimes pause midt i et annen innspilling hun holder på med nå. Å improvisere med rollen i spill er en type method acting som flere av dem har sagt at en burde ha tid til i mange flere innspillinger.

I serien er nettstedet thespiral.eu et deltakende kunstverk. Vil du kalle det et kunstverk i «virkeligheten» også?

– Jeg bryr meg ikke noe særlig om noe kvalifiserer til kunst eller ikke. Det er ikke det mest interessante. Vi sikter ikke etter å gjøre «high art». Men kriteriet mitt for om noe er bra eller dårlig er om det legger igjen et avtrykk hos meg; om det forandrer meg på en eller annen måte. Da er det bra kunst for meg.

Har du noen meldinger til spillerne nå når det er to uker igjen til den store avslutningen?

– Arturo gjør saker uten å være 100% sikker på utfallet. Selv om rollen nå er død er det en innstilling vi kan inspireres av. Resultatet trenger ikke være genialt eller perfekt for at det skal være verd å prøve å skape noe. Vi trenger ikke å bli lammet av følelsen av at dette kan jeg egentlig ikke. Prøv det ut og se hva som skjer!

Victor Detta er død, men spiralen Arturo startet fortsetter å spinne. Foto (John Paul Bichard)

Mange av Arturos nære venner ble rørt eller provosert av denne installasjonen.

Inn i TV-serie-universet

Tirsdag 11/9. Det er duket for  minnestund for nylig avdøde Victor Detta, alias Arturo, som er hjernen bak thespiral.eu og tyveriene av seks kjente kunstverk. Venner, kolleger, fans og nysgjerrige har samlet seg i galleri Format i Malmø. Det er åpent for alle, og premisset for eventet er at TV-serie-universet er virkelig. Gallerigulvet er malt med spiralmønstre. På en skjerm sendes en video med bilder og episoder fra Arturos liv, fra dagene i The Warehouse og andre viktige milepæler i denne enigmatiske kunstnerens karriere. Bildene på veggen er Jakob Poulsens, han som ble funnet slått i hjel like etter kunsttyveriene. Vi minnes ham også. De oppmøtte skriver sine siste hilsner i kondolanseprotokollen.

Noe av det første som møter deg når du kommer inn i galleriet er en installasjon med et bilde av avdøde, og en pistol i et stativ. Mange av de oppmøtte reagerer på dette, enten de finner det upassende eller blir rørt.

En uferdig performance

Skuespiller Donald Högberg var tilstede som Arturos gallerist Aldo Berg

Stemningen er lavmælt. Samtalene handler om tragedien, om Arturo, og om hvem som kan tjene på at han er død. Det skåles i vin til Arturos og Jakobs minne. Et par forsikringsagenter på desperat jakt etter de stjålne bildene stiller spørsmål som avdødes venner ikke setter pris på – de kunne vel ha holdt seg unna minnestunden? Av kjente fjes fra TV-serien møter vi galleristen Aldo Berg, tydelig preget av stundens alvor. Han holder en rørende tale om sin gode venn, som får flere av de tilstedeværende til å tørke tårene. Det viser seg at Arturo har etterlatt seg en uferdig performance som handler om ulike former for tap og om å komme igjennom dem. Passende nok. Alle de tilstedeværende deltar, blant annet ved å skrible ord som de synes beskriver Arturo på gulvet i galleriet.

Gisseldrama i galleriet

Før det er over kommer en gjeng med maskerte mennesker inn, ledet av en av kunstnerne fra The Warehouse. Pistolen fra installasjonen er plutselig blitt et trusselvåpen, gjestene er gisler, og ingen får forlate stedet. Det avspilles et lydklipp, og stemmen til Sigrid fra serien lyder i hele rommet. Maskerte aktivister holdt deltakerne som gisler.

Maskerte aktivister holdt deltakerne som gisler

Hun SKAL finne ut hvem som har drept Arturo, og ingen får gå uten å ha utpekt den de tror er morderen. Det utbryter et visst nivå av kaos. Noen er redde, noen er sinte. Hvem var det som laget pistolinstallasjonen? Hvordan kan Sigrid gjøre dette? Finner man den skyldige ved å tvinge folk til å utpeke noen? Aldo Berg bryter sammen når han blir beskyldt for å være involvert. Det krangles høylydt, men de fleste finner seg i situasjonen. Gislene blir sluppet fri, men vi vet ikke mer om hvem som er gjerningsmannen. Og så er det over. Deltakerne går ut av fiksjonen, og begynner å diskutere opplevelsen – igjen som TV-seere og spillere som har vært med på et møte mellom fiksjon og virkelighet.

Involver deg så mye du ønsker

Dette er altså et eksempel på hvordan TV-seriens univers ikke stopper å eksistere når episoden er over. Et annet er selvsagt thespiral.eu, hvor du selv nå kan gå inn og gjette på hvem som er morderen. Mange har lastet opp bilder av Aldo Berg, mens bruker ‘borghild.malmhaug’ skylder på Max Mekker. Og ‘c3po’ mener det er denne karen:

Bruker ‘c3po’ har sin egen teori om hvem som har drept Victor Detta

Her er en video fra minnestunden – kommentaren er på fransk, men det meste annet er på engelsk.

Se: Del 1 – Graffiti VS. gatekunst her!
Se andre episode “Fra gata til galleri” øverst i saken og les mer om gatekunstneren Aram under.

På en tur i Bergen by kan du bivåne gateverk av en rekke norske og utenlandske kunstnere og graffitimalere. For mannen i gata er gatekunst de humoristiske, politiske eller uttrykksfulle bildene som blir sprayet eller malt opp på en vegg når du ikke ser, og som overrasker, gleder eller provoserer på vei mellom daglige gjøremål.

Dermed gjenstår det store spørsmålet: Er gatekunst gatekunst hvis det ikke er på gata?

Les også: P3s kræsjkurs i gatekunst
Les også: Fuck street art!

Aram er en av mange som gjennom maling og lakk er med på å prege bybildet i Bergen. Han er også en av de som velger å ta kunsten sin bort fra gatene, ned på lerret og inn på galleri.

På veggen i Kaos galleri henger tre av Arams stensilarbeider. De triste, grå murveggene er byttet ut med rene, hvite lerreter. Det mest kjente, som også pryder coveret på boken Street Art Norway, er allerede solgt.

Les også: Fra gata til galleriene

Hvor ofte er du ute på gata og sprayer?
– Det var da jeg startet, i 2008, at jeg var mest ute på gata. Siden den gang har det gått i perioder, men jeg har vært veldig forsiktig med å velge ut veggene, jeg ville ikke gjøre det hvor som helst. Nå i det siste har jeg prøvd meg på lerret.

Hvorfor ville du ikke spraye hvor som helst?
– Jeg føler sympati med de som ikke vil ha noe på veggene sine og jeg vil ikke ødelegge private vegger. De få jeg har malt, har jeg likevel gjort uten tillatelse.

Hvordan velger du ut veggene du maler på?
– Jeg går stort sett for de veggene som ikke brukes til noe, eller de veggene som har godt av å pyntes litt på.

Opplevelsen av å male på lerret var mye bedre enn jeg hadde trodd.

Hvordan synes du det er å male på lerret kontra vegg?
– Det er veldig fristende å male på lerret. Man kan bruke mer tid til flere detaljer og mer farger, i stedet for å gjøre seg fort ferdig for å stikke av. Opplevelsen av å male på lerret var mye bedre enn jeg hadde trodd.

Hva liker du best av å stille ut bildene på en utstilling og på gata?
– Det er vanskelig å si enten eller. Gata gir en helt egen følelse, å gjøre det ute midt på natten er noe helt annet enn å stille det ut på en utstilling. Jeg foretrekker helst gata på grunn av den personlige følelsen jeg har når jeg lager bildene.

Mange mener at gatekunsten tilhører gata og ikke galleriet, hva tenker du om det?
– Jeg er ikke så konservativ sånn sett, men jeg skjønner hva de mener. Mange av motivene gir kanskje mer mening på gata enn på et lerret, men det går an å lage arbeider som ikke prøver å vise noe mer enn seg selv. Jeg synes det funker begge veier.

Hvorfor begynte du å male på gata?
– Jeg ville veldig gjerne tømme meg og det ble en slags terapi for meg. Det var spennende å gå ut på gaten å gjøre det på natten, og følelsen av at det dagen etter blir synlig for folk var et kick.

Nå som du har erfaring fra både gata og galleri, hva kommer du til å gjøre mest fremover?
– Jeg tror absolutt jeg vil gjøre det igjen på lerret, mye på grunn av den hvite, rene overflaten. Hvis jeg skal gjøre det mer på vegger ute, kommer til å være steder jeg har tillatelse. Jeg kommer ikke til å gjøre male mer uten lov, det synes jeg bare er dårlig gjort.

Et nytt kunststunt eller gikk noe helt galt under minnesamlingen?

Men hva tror du?

‘salama’ ser ut til å mistenke denne Kristus varianten av Julian Assange

Samtidig som dette gikk av stabelen i Malmø ble det sluppet en ny utfordring på thespiral.eu. Utfordringen er enkel: “Who killed Victor Detta?” Beskrivelsen på oppgaven er: “Today marks the farewell ceremony for Victor Detta. He’d like us to party on and express our innermost desires. It’s hard when we know he was murdered. It’s hard without answers. So let’s take this opportunity to express our frustration and grief. Upload a picture of the person, principle or entity you think should be held responsible for his death. We miss you. We love you. We are all Arturo now.”

Siden oppgaven ble lagt ut på thespiral nettsiden har det strømmet på med bidrag. De færreste av bildene viser karakterer fra serien som noen mistenker. I stedet fylles siden opp med politiske, humoristiske og absurde forslag. Ta en titt på hva folk tror, og kanskje får du lyst til å laste opp et forslag du også. 

Visuell netthumor

Bidraget fra ‘les’ på Undo Gravity utfordringen

Flere av oppgavene som du kan kaste deg over på thespiral.eu bygger på ulike eksempler på en type netthumor som det har dukket opp mange av de siste årene. Noen gjør et humoristisk stunt, tar et bilde eller en video av det og laster det opp. Stuntet treffer oss som surfer rundt på nettet, vi ler og sprer linken til våre venner. Og plutselig er det en hel del andre mennesker som lager sine varianter av samme stunt. En del fenomener får sine egne nettsider der bilder av samme type samles. Et eksempel på dette er Sleeveface hvor en bruker et platecover til å dekke til ansiktet eller en annen del av kroppen for å lage en illusjon. I 2006 dukket det opp noen eksempler på sleeveface på Waxidermy, et nettsted for gamle vinylutgivelser. Fenomenet ble spredt via en Facebook gruppe en britisk DJ og hans kompis Carl Morris som startet nettstedet Sleeveface. Dette er et av fenomenene som spiral.eu har plukket opp. En  annen oppgave er ‘Undo Gravity’. Her skal en ta et bilde som gir en illusjon av at tyngdekraften ikke fungerer som normalt. Denne kan minne en del om ‘planking’ som gikk som en farsott på sosiale medier i fjor. Poenget med begge fenomenene er å finne ut hva som er en bra location og hvordan en skal plassere kroppen til den som blir tatt bilde av slik at en oppnår en “stopp” effekt på den som ser bildet. De vellykkede bildene er ofte morsomme, men et bra ‘undo gravity’ bilde kan også være ganske så poetisk og formidle en følelse av frihet.

Post-it krig

Post-it spiral fra ‘elfijenta’

“Den store post-it-krigen” startet i Frankrike i mai i fjor. Ansatte ved dataspillfirmaet Ubisoft begynte å klistre opp Space Invaders-figurer laget av post-it lapper i kontorviduene. Noen dager senere oppdaget de at nabofirmaet, banken BNP holdt til, hadde tatt det som en utfordring og laget pac man figurer i sine vinduer som svar. Dermed var post-it krigen igang. Bildene spredde seg lynraskt over nettet, og folk som hadde behov for litt moro i arbeidshverdagen på kontorer rundt om i verden lagde fantasifulle varianter av dette, mange av dem inspirert av gamle dataspill eller andre populærkulturelle ikoner. På spiral.eu er en av utfordringene å gjøre et slikt prosjekt, gjerne inspirert av spiraltemaet. Så sitter du på kontoret og trenger å få utløp for litt kreativ energi, se hva du kan komme opp med!

De siste bildene tagget med #postitwar fra Instagram:
[instapress tag=”postitwar” piccount=”6″ size=”200″ title=”1″ effect=”fancybox”]

Deltakernes bidrag blir brukt i serien

Eksempelet på “Frame your most valuable posession” som ble brukt i episoden (lastet opp av Senni Rytkönen)

Det som er nytt med The Spiral i forhold til tidligere transmedia produksjoner er at spillet og TV-serien er knyttet tettere sammen enn noen gang før. Bilder som folk har sendt inn på thespiral.eu blir klippet inn i selve TV-serien, noe vi så flere eksempler på i søndagens episode. Men også videoklipp av hendelser i spillet som kommer til å skje ute i “den virkelige verden” vil bli brukt i TV-serien. En kilde i produksjonsselskapet Caviar kan fortelle at planen er at bare noen dager før siste episode sendes vil det skje en happening i spillet i mange byer samtidig, kanskje også i Oslo. Opptak fra dette skal bli brukt som del av handlingen i siste episode.

Kunstnerne minnes Victor og Jakob

Plakat for minnearrangementet

I andre episode av The Spiral fikk vi se at både Victor Detta, alias Arturo, og Jakob Poulsen, en av de seks kunstnerne som utførte tyveriene, har blitt tatt av dage. Men hvem som står bak er fortsatt et mysterium. Deres venner fra kunstnerkollektivet The Warehouse i København planlegger et minnearrangement i et galleri i Malmø nå på tirsdag. Det er opprettet en Facebook event som alle kan melde seg på. Og ja, dette kommer faktisk til å bli spilt ut i dette galleriet nå på tirsdag. Så skulle du møte opp her vil du treffe folk som spiller kunstnerne fra The Warehouse og som kjente Victor og Jakob. Den eneste regelen som gjelder for TV-seere som dukker opp er å spille med og  late som det er virkelig. De færreste her i Norge har vel mulighet til å stikke innom et galleri i Malmø, men på eventen står det at det vil bli lansert en ny utfordring på thespiral.eu på tirsdag som har direkte med dette arrangementet å gjøre. Så for alle som  deltar i spillet på nett vil det kunne være verd å følge med på hva som skjer her.

Inn i spiralen

Etter at episodene blir sendt i Sverige har SVT et kvarters talkshow om spillet The Spiral. Ukens episode av Inn i spiralen kan du se her. Her forteller sjefdesigneren for virkelighetsspillet, Martin Elricsson blant annet om hvordan de skapte kunstnerkollektivet The Warehouse gjennom et 72 timers levende rollespill som skuespillerne i serien var en del av. Sammen med programleder Johanna Koljonen  og regissør og dramatiker Suzanne Osten diskuterer han også hva “transmedia” er. I programmet kan en også  finne koder som gir poeng på thespiral.eu, og de fungerer like bra for norske spillere!

Curtain call for Johan Leysen

Med Victor Detta / Arturos død sier vi også farvel til den belgiske skuespilleren Johan Leysen som til tross for sin lange erfaring nok er et nytt bekjentskap for mange norske seere.  Av hans arbeider de siste årene er han kanskje mest kjent for å ha spilt i thrilleren The American sammen med George Cloony. Vi avslutter dagens post med dette klippet der han forteller om Arturos visjon for The Spiral.

Utviklingen av The Spiral, som skulle være det mest spektakulære kunstverket noensinne, ser ut til å ha gått fryktelig galt.

To av disse er nå døde. Hvordan vil det gå med resten av gjengen?

Ikke bare er Arturo funnet drept i sykesengen sin på Rigshospitalet. Samholdet i gjengen slo sprekker da Jacob ikke dukket opp på det avtalte møtestedet. Og da en fortvilt, bevæpnet Sigrid med Max på slep dro for å konfrontere ham, fant de også Jakob død – brutalt slått i hjel i sin egen leilighet. Så er det vel i det minste klart at Jacob ikke var en forræder. Hvem er det da som er ute etter The Spiral-gjengen? Og hvem finner løsningen først – kunstaktivistene, eller Europol?

Er det ditt kreative bidrag hele Europa får se?

La du merke til bildene fra thespiral.eu på forskjellige skjermer i løpet av episoden? Så du ditt eget bidrag, eller kanskje deg selv? Bildene er nemlig hentet fra det materialet som vanlige spillere har lastet opp på siden de siste ukene og dagene. Og det er ikke for sent. Skjermene vi ser i TV-serien blir fylt i forkant av hver episode med kule bidrag fra de som deltar i spillet. Kast deg med i kreativ utfoldelse, så er det kanskje dine bilder som vises i neste episode.

Hent inspirasjon fra thespiral.eu!

Det er mange muligheter til å være kreativ, følg med på nye utfordringer som blir postet på thespiral.eu.  Én ting er at man tjener poeng som kan brukes i jakten på maleriene, men det er like mye en god grunn til å leke og være kreativ! Under følger noen flotte eksempler på bidrag som har blitt lastet opp av TV-seere i det siste.
Under oppgaven “Levitation photography” finner vi blant andre disse:

Levitation photography av bruker ‘Vincent_Vermeer’

Levitation photography av bruker ‘mHax’

 Se flere svevende bilder og bidra selv her.

“Monochrome still life” utfordrer deg til å fotografere ting i samme farge. Det er overraskende gøy å komponere det rette bildet!

Monochrome still life av bruker ‘crocodit’

Monochrome still life av bruker ‘Tille’

 Se flere bilder og bidra selv her.

Mange av oppgavene handler om å forvrenge virkeligheten. Vi liker utfordringen som heter “Sleeveface – be the vinyl!” hvor oppgaven er å gjøre et platecover til en del av motivet du fotograferer.

Bruker ‘Die_Diggerchen’ har visst slått to fluer i en smekk og fotografert på ett av museene.

Sleeveface av bruker ‘klasse76’

Se flere covertryner og bidra selv her.

Det ligger nesten 9000 bidrag fra publikum på thespiral.eu akkurat nå. I kveld har serien hatt premier i ytterligere to land, kast deg med og vær med å skape fortellingen du også!

Følg The Spiral på Twitter

@TheSpiral_eu poster videoer, bilder og informasjon fra serien, nettsiden og happenings i virkeligheten. Følg med!

Se første episode “Graffiti VS. gatekunst” øverst i saken og les mer om OGS under!

Les også: Om NRKs nye serie om gatekunst The Spiral

De tre representantene fra Oslos største graffiticrew fisker opp avkuttede t-skjorteermer og snowboardbriller fra et snitt i sekken. Hullet gjøre det enkelt å stjele øl fra butikkene. Noen trekk hasj og en slurk pils senere er de klare for intervju.

Les også: Fuck street art!

Hvem er OGS?
– OGS er Oslos største graffiticrew og startet som gjeng i 2005. Vi er mellom 10 og 30 aktive medlemmer som sprayer og som passer på å holde miljøet i live. Å spraye er en stor hobby som vi gjør i tillegg til å jobbe, eller stjele som noen gjør, for å få penger til det vi trenger. Vi sprayer mellom én og tjue ganger i uka.

Vi koser oss, sprayer, stjeler, sloss, drikker, ruser oss, lever livet.

Hvorfor tagger dere?
– Vi er kreative mennesker som liker å uttrykke oss. Vi er alle flinke til å tegne og male, så vi gjør egentlig bare det vi er gode til. Vi sprayer for crewet og ikke for mannen i gata. Vi gjør det for oss selv, fuck alle andre.

Hvordan er graffitimiljøet i byen?
– Oslo har et så å si ikkeeksisterende graffitimiljø, og Norge har den minste graffitiscenen i hele Europa. Det er kun 20 til 30 ildsjeler som står for den ulovlige graffitien som synes rundt i byen. I Oslo er det kanskje 10 forskjellige seriøse taggegrupper, men antallet går veldig i bølger.

Representerer hver gruppe noen spesielle steder og eller holdninger?
– Noen taggere kommer fra helt forskjellige steder og har funnet hverandre på internett eller på lovlige vegger. Andre er fra samme sted og søker derfor sammen. Vi i OGS representerer Oslo, men gir ellers ganske faen i alt. Vi vil bare eie hele byen. Vi koser oss, sprayer, stjeler, sloss, drikker, ruser oss, lever livet og er frie til å gjøre akkurat det vi vil.

Sprayerne er nøye med å dekke seg til. Til og med hender og tatoveringer må være skjult. Gutta som er i midten av tyveårene har nemlig gjort hærverk for millionbeløp.

I våre øyne er ødeleggelsen kunst.

Er det noen konkurranse mellom gruppene?
– Både ja og nei. Det er et lite miljø hvor nesten alle er venner. Det er altfor lite konkurranse, og vi pleier å lage små konkurranser oss imellom, bare for at det skal skje noe fett.

Hva tenker dere om at mange ser på det dere gjør som hærverk?
– Det driter vi i. Vi synes egentlig det selv, vi er profesjonelle på hærverk. Det er det vi driver med, men i våre øyne er den ødeleggelsen kunst.

Så dere anser det dere gjør som kunst?
– Ikke hver gang. Noen ganger trasher vi en stasjon og det ser jo ikke akkurat pent ut, vi ser jo det, men vi lager kule tags. Noen ganger er vi ute etter å få et skikkelig rush og da smeller vi på noe ganske fort. Andre ganger vil vi få frem noe mer kunstnerisk og fokuserer mer på farger og bra flyt.

Et skikkelig rush får OGS når de for eksempel sprayer flere meter med graffiti på de nye t-banevognene, midt på lyse dagen. Da hender det at de blir sett og at sjåføren hopper ned i skinnene, kaster stein eller spruter vann på dem.

Så dere gjør begge deler?
– Ja. Vi liker for eksempel å kaste maling på t-banene, så det treffer over alt. Det er humor for oss, men vi holder oss unna kirker, biler og ting som ser fine ut, holder oss til steder som er tagget ned og som ser stusselige ut fra før. Vi pynter opp og vi går sjelden fra et sted med dårlig samvittighet.

Tag dine bilder med #gatekunst på Instagram!
[instapress tag=”gatekunst” piccount=”6″ size=”200″ title=”1″ effect=”fancybox”]

Arturo i The Warehouse før han ble arrestert (foto: Tor Kjetil Edland)

På slutten av første episode av The Spiral så vi at den beryktede gatekunstneren Arturo hadde blitt arrestert av politiet og lå lenket til en seng på Rigshospitalet i København etter å ha blitt skadet under politiaksjonen. Seks av hans mest betrodde unge kunstnere gjennomførte til tross for at Arturo var satt ut av spill hans dristige plan om å stjele kjente kunstverk fra museer i seks land. Alt så ut til å gå etter planen. I løpet av uka som har gått har det kommet fram at Arturo skal ha blitt drept på sykehuset. Stemmer dette eller har Arturo utført  enda et av sine spektakulært stunt og staget sin egen død?  Svaret får du i søndagens episode som går på NRK 1 nå på søndag  kl. 21.40. Arturos krets av kunstnere fra The Warehouse i København ser imidlertid ut til å være sikre på at Arturo har blitt drept, og noen av dem møtte opp utenfor Rigshospitalet i København i går for å gi uttrykk for sin sorg.

Spiraler funnet på Nationalgalleriet

Elin blir begeistret når hun får se utvalget av kunst (foto: Tor Kjetil Edland)

Alle de seks museene som Ella, Sigrid, Francis og de andre stjal kunstverk fra er med, ikke bare i  TV-produksjonen, men også i spillet The Spiral. Alle kunstverkene har blitt fjernet fra utstillingene. Spiralen som vi så tyvene satte igjen der bildene en gang hang finner du også i virkeligheten dersom du besøker museene.  Her i Norge er det Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design som entusiastisk har gått inn i samarbeidet. Nationalgalleriet i Universitetsgata i Oslo er den del av Nasjonalmuseet som huser kunstskatter fra antikken og fram til 1950. Mange av landets mest berømte og umistelige kunstverk er utstilt her, blant annet finnes det et eget Munch rom på museet. På ulike steder i museet vil en mens spillet pågår kunne finne en rekke spiraler gjemt dersom en drar dit og leter.

Vi fant ikke noe i garderoben, men kanskje gjør du det? (Foto: Elin Nilsen)

P3s utsendte dro dit for å se om dette stemmer. Og vi kan bekrefte at det gjør det. Vi fant både papirstrimler med koder som nok kan brukes på thespiral.eu og noen minnebrikker med spiralsymbol som inneholder filer som kan lastes ned på en laptop, iPad eller lignende. Men vil vaktene reagere om de ser deg vandrende rundt på museet med mistenkelig oppførsel? Jean-Yves Gallardo, kommunikasjonsdirektør ved Nationalmuseet forsikrer oss om at det skal være mulig å finne alle sporene uten å måtte oppførere seg “rart”. Det er altså ikke nødvendig å krabbe under benker eller utløse noen alarmer for å klare oppgaven! På bunnen av denne artikkelen finner du en rekke bilder som gir hint om hvor på museet du kan finne noen av ledetrådene.

Kunstjakt på nettet

Hvilket maleri er dette et utsnitt av?

I tillegg til utstillingene som en kan oppsøke fysisk har museene nettsider der deler av samlingen er gjort tilgjengelig. En type oppgaver på thespiral.eu gir deg et utsnitt av et kunstverk og du får poeng dersom du klarer å finne ut via museenes nettsider hva tittelen på verket er. Dette bildet her er for eksempel  utsnitt av et verk en skal lete etter i den virtuelle samlingen til Nationalmuseet i Stockholm.

Noen steder en kan finne The Spiral ledetråder på Nationalgalleriet:

Sist vi så Victor Detta, nå avslørt som den beryktede Arturo, lå han lenket til en sykeseng på Rigshospitalet i København, bevoktet av politi. Medhjelperne bestemte seg for likevel å gjennomføre planen om å stjele maleriene,  thespiral.eu er live og alt gikk etter planen. Og så, i dag  kom beskjeden gjennom internetts irrganger: Arturo er død! Hva har hendt? Er det sant at han har blitt myrdet? Er dette slutten på The Spiral?

Jeg snakker altså om kunstverket. TV-serien skal heldigvis vises fire søndager til på NRK1 og her på https://p3.no/thespiral.

Selvsagt er det fiksjon. Men bli, til ære for Arturo, med en tur på innsiden av historien

Arturo, som i så mange år har vært hatet og elsket for sine tydelige budskap i offentlige rom. Som har tatt inn ukjente talenter og latt dem få utfolde seg i The Warehouse. Som har utfordret, utmattet, fascinert og forvirret.  Jeg graver i arkivene og finner dette eksempelet.

Klassisk Arutro: Et velplassert spark mot en kjent kjede.

Nå er han altså død.  Ifølge mine kilder døde han på Rigshospitalet i København i går kveld, og det skal ikke ha vært knyttet til skadene han fikk under politiraidet, eller den påfølgende operasjonen. Det er klart Arturo hadde fiender. Mange av dem, til og med. Men hvem ville tjene på å gå så drastisk til verks som å ta livet av ham? En hel kunstverden, en hel aktivistverden – la oss si en hel verden, har mistet en inspirator, en mentor, en joker som man aldri kunne regne ut hva ville finne på som sitt neste stunt. Verden vil rett og slett bli et kjedeligere sted uten Victor Detta, uten Arturo.

Sjokk, forvirring og håp

Støttespillerne i The Warehouse tar det selvsagt tungt, men det ser ut til at i alle fall enkelte av dem beholder håpet:

På The Warehouse på facebook har det de siste timene hersket full forvirring, men ryktet om kunstnerens død ser nå ut til å være bekreftet. I Danmark planleggs det en markering utenfor sykehuset. Følg med på utviklingen selv, ved å melde deg inn i gruppen. (Husk, det er lov å spille med!)

The Spiral uten Arturo?

Ja! Arturos plan er igangsatt og lar seg neppe stoppe nå. På thespiral.eu bruker tusner av mennesker sine kreative krefter for å skaffe seg poeng til å lokalisere bildene i kartet.

Tv: Ecce homo Th: Ecce homo restaurert av bruker ‘Jomp’

Det dukker hele tiden opp nye, kreative utfordringer i spillet. Det er vanskelig å glemme saken om den kreative, overivrige naboen som “restaurerte” Ecce Homo av Elías García Martínez.

Den nyeste utfordringen på thespiral.eu gir deg muligheten til å gjøre det samme og få 3500 poeng for det! Og du trenger slett ikke å være en mester i verken maleri eller photoshop, du maler med musepekeren din direkte på bildet. Det har allerede kommet en hel haug med morsomme bidrag, som for eksempel dette.

Arturo 2.0

Arturo sa det selv: “Think of it as Arturo 2.0.” Vi tror at Arturo lever videre gjennom The Spiral, og vi er fryktelig spent på å se episoden på søndag!

Som en oppvarming skal vi gå på skattejakt på Nasjonalgalleriet. Der finnes det nemlig mange, mange hemmelige koder gjemt, som når du taster dem inn på thespiral.eu gir deg poeng til å lete etter bildene. Resultatet forteller vi om på fredag!

Arturo er død. Leve Arturo 2.0!