Da puberteten min var over, målte jeg nesten to meter. Det gjør jeg fortsatt, takk som spør. Men husk at svenskene er svært underernærte, og derfor mer kortvokst enn meg selv. Hilsen Magnus Trygve Olsen Devold (Foto: Rashid Akrim, NRK P3)

Dette har vært en reise, og da mener jeg ikke bare en metaforisk reise, men en faktisk reise.

For første gang i mitt liv beveget jeg meg utenfor norges grenser til et fremmed land med et fremmed språk, fremmed mat og en fremmede kultur.

Og hva fant jeg? Fremmede mennesker. Ja, for mennesker er de, i aller høyeste grad. Men hva er menneskets høyeste grad? Jo, det har jeg nettopp fortalt, det er graden svensk.

Jeg vil gjerne si takk til NRK, for å ha gitt meg plass og svenskene en stemme. Vi skal ikke ta for gitt at vi har en allmennkringkaster som tør å vise den usminkede sannheten, se bare på SVT og ”dokumentaren” ”den gravende journalisten” Jan ”Janne” Josefsson serverte oss i vinter.

Kjære Janne, vi kan ikke vende det andre kinnet til, bare fordi det første kinnet har en kvise. Denne kvisen er en metafor for et problem, og problemet er fortsatt ikke løst. Det er bare satt på dagsorden.

Nå har jeg gjort mitt. Det er opp til dere å fortsette jobben. Det er nå dere må rekke ut en hånd, og rekk gjerne ut en hånd du har litt mat i (de er glad i små boller av kjøtt).

Og hvem vet? Kanskje jeg dukker opp igjen med en ny brannfakkel av en dokumentar om ikke lenge? Eller kanskje jeg får muligheten til å lage en lykkelig oppfølgerdokumentar der vi får vite at det mot alle odds har gått bra for Rasmus, Josefine og Line.

Jeg må si takk til dere også, mine beste venner, for å ha gitt elendigheten et ansikt. Husk at dere er mennesker, gode som noen. Takk til deg som har fulgt med også, kommet med ros og kritikk, spredd seriens budskap og dere som ble lurt av mitt kyniske PR-stunt.

Et fotografi av mine nye venner, Line, Rasmus og Josefine. (Foto: Kim Erlandsen, NRK P3)

Helt til slutt, vil jeg gjerne stille deg som har sett på et ikke-retorisk spørsmål:
Hvordan vasker man vekk ordet ”Partysvenske” skrevet med sprittusj i pannebrasken? Jeg spør for en venn.

Tusen takk for meg.

Magnus Trygve Olsen Devold

Bildegalleri:

Det er usette klipp, som jeg nå velger å dele med dere. Vær så god, og takk for meg.

Mer lærdom: Episode 1 | Episode 2 | Episode 3 | Episode 4 | Episode 5 | Episode 6 | Episode 7

Bli kjent med: JOSEFINE | RASMUS | LINE

Mer lærdom: Episode 1 | Episode 2 | Episode 3 | Episode 4 | Episode 5 | Episode 6

Bli kjent med: JOSEFINE | RASMUS | LINE

Niklas Källner før suksessen i Skavlan. Han måtte nemlig begynne å bruke briller for å få den jobben. (Foto: Carl-Johan Söder, www.kpu.no)

HVEM: Niklas Källner, også kjent som Skavlan-Niklas.

HVA: Løpegutten/reporteren til norske Fredrik Skavlan i hans tv-program. Ansvar for små humoristiske innslag.

HVORFOR: Niklas Källner har klart bragden med å få et fast innslag i et svært populært program, som til og med går på norske tv-skjermer. Innslagene viser frem svensk kultur på en sympatisk måte. Skavlan har nå også blitt kjøpt opp av britiske BBC, noe som betyr at Källner forhåpentligvis kan spre forståelse for svenskene over flere landegrenser.

Forrige ukes svenske: Ølbrille-BYZ

Første ukas svenske: Paradise-Micke

Til tross for den medfødte utfordringen ved å være svensk, føler Niklas at oppveksten hans har vært trygg. Han visste vel kanskje ikke bedre i sine barndomsår.

Nå har han allikevel klart å bryte ut i verden og han jobber ikke bare i et av Skandinavias mest sette talkshow, men han viser svensker verden over at alt er mulig uansett hvor du kommer fra. Men han måtte jobbe hardt for å få det til, og gjorde noen endringer utseendemessig. Kanskje for å fremstå så intelligent som mulig.

– Jeg sluttet med ironi og begynte å gå med briller, forteller Niklas om hvordan han fikk prestisjejobben i Skavlan.

Og noen ganger blir sjefen selv, selveste Fredrik Skavlan, til og med imponert over sin svenske gatevandrer. Se hvordan det gikk da Niklas viste seerne at også svensker leser bøker:

Ettersom Niklas er svensk har han måttet jobbe hardt hele livet, og han har vært vant til en streng disiplin fra hjemlandet. Derfor ble overgangen stor da han begynte å jobbe sammen med mer priviligerte nordmenn i Skavlan-redaksjonen.

– Det er litt mañana, og dere nordmenn kommer når dere kommer. For at det skal fungere må jeg drepe tyskeren i meg, sier Niklas.

Den norske sjefen til Niklas er Fredrik Skavlan. (Foto: Mårten Levin/SVT)

Om dette stammer fra da svenskene lot tyskerne tråkke gjennom seg for å komme til Norge under andre verdenskrig, vites ikke. Men Niklas har altså klart å tilpasse seg den norske kulturen, han er godt intergrert og respektert blant sine norske kolleger. Eller, han har i alle fall ikke merket noe til diskrimineringen.

– Nei, faktisk ikke. Til tross for nordmenns bragder, så vil dere fortsatt ha vår bekreftelse, prøver Niklas seg og legger til:

– Nordmenn har stor selvtillit, men dårlig selvfølelse. Så lenge vi gir dere bekreftelse så kommer man langt.

Angrep er det beste forsvar er det noen som sier. Men Niklas innrømmer, på sitt eget vis, at han beundrer nordmennene.

– Du må, enten du er det eller ikke, bli imponert av en norsk eventyrer som har gått på ski over hele Grønland. Uansett om du vet at denne aktiviteten er helt idiotisk.

Niklas Källner pendler mellom Norge og Sverige i jobben sin, men på et tidspunkt tenkte han at det kanskje var best å bare flytte til Norge – et land med muligheter.

Forståelig nok var hans forestillinger om hvordan det er å bo her litt urealistiske:

Skavlan-reporteren har klart å knekke koden som skiller den svenske og den norske kulturen, og han har fans på begge sider av grensen. På grunn av dette har han blitt et idol for mange svensker som ønsker et bedre liv, borte fra fattigdommen i hjemlandet.

Og Niklas hjelper ikke bare svenskene symbolsk gjennom å være et forbilde, men han går også ut på gata og deler ut ekte penger:

– Hva bør vi nordmenn gjøre for å hjelpe flere svensker?

– Dere må være ekstremt tydelige. Svenskene er trofaste mot autoriteter. Vi liker ikke å blande oss selv inn og ta egne valg. Det er noen andre som må fortelle hva vi kan og ikke kan gjøre. Alt som er utydelig blir vi usikre av, sier Skavlan-Niklas.

– Hva vil du si til andre svensker som ønsker å bli bedre integrert i Norge?

– Det kan være veldig hyggelig så lenge du ikke utmerker deg for mye. Og ALDRI prat engelsk med nordmenn!

Se nettserien Svensker er mennesker:
Episode 1 | Episode 2 | Episode 3 | Episode 4 | Episode 5 | Episode 6

Mer lærdom: Episode 1 | Episode 2 | Episode 3 | Episode 4 | Episode 5

Bli kjent med: JOSEFINE | RASMUS | LINE

En svenske har her fått låne et eksemplar av den svenske bunaden. (Foto: Colourbox.com)

Jeg befinner meg nå ganske godt under huden på svenskene. De har vist meg sine hjem, de har blottlagt sitt privatliv, tilstått uskikkelige måter å overleve på, deres forhold til penger og kjærlighet. Og nå har det vært mye tungt å fordøye. Det gleder meg stort å si at en fest står for dør.

Hva gjør svenskene på fest, hvordan er de, hva konverserer de om, tåler de alkohol noe særlig godt? Ja, det kan man lure på og det vil man kanskje få svar på.

Svenskers tradisjonelle forhold til fest er knyttet opp mot den svenske födelsesdagen, som i praksis betyr at hver nye dag de får oppleve feires i seg selv.

Dette kommer selvfølgelig i tillegg til at de har overlevd uka og den harde hverdagen på jobb, dersom de er så heldige at de i det hele tatt har en jobb.

I forrige episode lærte vi at svenskene feirer nasjonaldag hver fredag, og at de da pynter seg i den svenske bunaden: Hvite arbeiderbukser, og rosa stoff med knapper. Også dette er en del av den svenske festkulturen.

Mer lærdom: Episode 1 | Episode 2 | Episode 3 | Episode 4 | Episode 5

For å bedre kunne forstå svensker tar jeg et dypdykk i kulturarven deres. Hva har formet de som folkeslag, og hvilke skikker har de bevart gjennom århundrer med diktatur, folkemord og sult – hva vet vel vi om hva som har foregått i et land hvor sensuren er så streng.

Jo, det er ikke mye, men det kan jeg kanskje finne ut av.

Fra en vanlig svensk förfest. (Foto: Scanpix)

Det er få lyspunkt å spotte i en svenskes hverdag, men de har allikevel klart å skape seg et høydepunkt å se fram mot hver uke. Som på bomullsmarkene i gamle Amerika, har svenskene funnet sitt svar på slavenes arbeidssang og japanernes opium – nemlig förfest hver fredagskveld.

Da sjenker de glassene til randen med sin sockerdrikka. I anledning ukeslutt, og pausen fra de norske arbeidsgivernes tyranni, møtes de i gode lag og glemmer sin hverdag. Dette skal jeg komme tilbake til senere, og kanskje jeg har et svar på alle ubesvarte spørsmål da.

De har også tatt med seg sin svenske matkultur over grensen. De holder fast ved sine tradisjoner for å ikke glemme hvor de kommer fra. Det forundrer meg at de er i stand til å holde seg med de svenske råvarene, og ikke minst krydderet. Det er for eksempel umulig for oss nordmenn å lage taco hvis vi er på ferie i utlandet, hvis vi ikke for eksempel har vært på et tex-mexutsalg på Ica og handlet krydder og saus.

Mer lærdom: Episode 1 | Episode 2 | Episode 3 | Episode 4

I følge svenskeloven er slike bilder forbudte å ta, men Andreas tar sterk avstand fra denne loven. (Foto: Sebastian Niemi-Carlsson)

HVEM: Andreas Jorma Byström, også godt kjent som Ølbrille-BYZ.
HVA: Artist, og svensk språkforkjemper.
HVORFOR: Svensk-finsk-norske Andreas Jorma Byström har laget musikk i mange år, og som svensk statsborger har det bydd på store utfordringer.

Svenskeloven, eller jantelagen som Andreas kaller den selv, er en ekstra mental belastning. Nå har Andreas begravd svenskeloven, og fått til et samarbeid med nordmenn.

Forrige ukes svenske: Paradise-Micke

Andreas Jorma Byström har vokst opp i en familie med både svensker, finner og nordmenn.

Likevel er det den bittelille svenske byen Sala som har satt størst preg på gutten, som i det siste har sunget mye om øl og ølbriller sammen med de norske guttene Erik og Kriss.

– Som de fleste svenske ungdommer satt jeg med noen kompiser i en leilighet første gang jeg smakte øl. Vi drakk oss drita, og det var egentlig helt okei.

Andreas forteller meg en historie om sin norske mormor fra Mo i Rana, og hvordan de i denne byen for mange år siden måtte hente inn svenske arbeidere for å bygge en bro. Én av disse svenskene var onkelen til Andreas.

Andreas har altså en svensk-norsk brobygger i sin familie, og det står det respekt av.

Kan mobbing være grunnen til at ordene "sinnssykt harry" omtrent er de eneste norske ordene Andreas kan? (Foto: Sebastian Niemi-Carlsson)

Samarbeidet med Erik og Kriss har bydd på utfordringer siden Andreas ikke snakker norsk, og til tider har han hatt store problemer med å skjønne hva den norske duoen prater om. Etterhvert har Andreas likevel klart å plukke opp fraser fra det norske språket, og ord som “sinnssykt” og “harry” har brent seg fast i hukommelsen til Andreas.

– Hvis jeg ikke forstår hva de sier, ler jeg bare og svarer ja-aa. Nå har jeg lært meg den norske låten “Rompa mi”, faktisk kan jeg synge hele!

Som nordmann er det nesten litt søtt å høre hvordan denne svensken føler at det å lære seg teksten til “Rompa mi” er en bragd, men han skal ha for iveren etter å passe inn i Norge.

– Hvor får man egentlig kjøpt ølbriller?

– På Ebay. Selv har jeg fire par, og det beste med ølbrillene er at livet blir så mye enklere når man har de på.

Det er trist å høre hvordan Andreas må punge ut fra en allerede presset lommebok, for å kunne takle den svenske hverdagen.

Andreas har opplevd mange nye ting i Norge, og trekker frem nugatti og syltetøy som norske høydepunkter. For en som aldri har hatt fri tilgang til mat, kan jeg godt skjønne denne prioriteringen.

Denne helgen oppdaget Andreas en helt ny måte å feste på, da han dro til en sammenkomst for russen på Lillehammer. Han sier det best selv: Fan va coolt! Det er klart han frøs på utendørsfesten.

Turen til Lillehammer gikk i buss, og svensken fikk faktisk sitte på i bussen sammen med Erik og Kriss, men ble forvist til de bakerste setene. Andreas trøster seg selv med at det er der lyden er finest.

– Hva kan andre svensker lære av et forbilde som deg?

– De må tro på seg selv, og at de kan oppnå noe, da vil de nå langt.

Jeg tørket en tåre da han sa det, langt betyr vel helt bort til Norge.

– Hvordan har det vært å forholde seg til svenskeloven?

– Den er desverre dypt forankret i svensk oppvekst og oppdragelse. Du må ikke tro at du er noe, og om du er flink til å spille gitar eller sparke fotball, så må du for all del ikke fortelle det til noen. Jeg er lei av det! Svenskene må fortelle hvor flinke de egentlig er.

Mer lærdom:
Episode 1 | Episode 2 | Episode 3 | Episode 4

I Norge er svaret på det ja, men i Sverige er svaret nei, og for svensker i Norge er det svaret tja. Og noen ganger blir et behov for oppholdstillatelse et behov for kjærlighet, eller kärlek som svenskene sier.

Så hva kommer først? Kjærlighet eller oppholdstillatelse? Eller når en svenske først havner i klemma, og forelsker seg i en nordmann, hvor går veien herfra?

Et drømmende blikk, og en usikker skjebne. (Foto: Scanpix)

Morten Harket tok i sin tid Camilla Malmquist som hun så flott het, til sin kone. På en flyplass i 1986 pekte Morten Harket seg ut en vakker blondine i mengden, og kalte henne til seg. Han visste at svensker ikke har råd til å si nei når en nordmann inviterer dem hjem.

Camilla ga opp sin drøm om å bli skuespiller og satset alt på oppholdstillatelse og tomme løfter, og etter å ha båret fram tre barn  – Jakob Oscar Martinus Malmquist Harket, Jonathan Henning Adler Malmquist Harket og Anna Katharina Tomine Malmquist Harket – kastet Morten Harket henne på dør.

Camilla Malmquist-Harket klamrer seg nå fast til en ny nordmann, i frykt for å bli forvist til det landet hun forlot, og i mellomtiden bærer hun sin eksmanns navn i skam.

Camilla er ikke den eneste som har blitt lokket inn i ulykka. Daglig kommer det flere håpefulle svensker over grensen med ønsker om jobb, penger – og kärlek..

En annen historie tilhører Elisabeth “Bettan” Andreassen.

Bettan. (Foto: Scanpix)

Hun ga avkall på pikenavnet sitt for å bli godtatt i Norge, hun har vunnet Melodi Grand Prix for Norge, giftet seg med en nordmann, og hun har tatt seg av handikappede nordmenn som vil bli sangstjerner. Hun er en snill svenske som er her enda, men det har kostet.

I mange tilfeller har det vakre med kjærligheten blitt ødelagt av industri, for kan vi egentlig tro på blandingsekteskap, hvor de grunnleggende behovene er så sprikende?

Ja, vi håper jo at Bettan har giftet seg av kjærlighet. Kjærlighet til sin mann og til sitt nye land.

Se: Episode 1 | Episode 2 | Episode 3

Etter en vandring gjennom Oslos gater gjør jeg grufulle oppdagelser – svenskene er stuet sammen i såkalte ghettoer, oppgang etter oppgang er preget av svenske navn, luken av billig, næringsfattig mat og utnyttede sjeler. Etter en nærmere titt finner jeg ut at tilstanden i disse ghettoene minner mye om hvordan jøder levde i konsentrasjonsleire under 2. verdenskrig.

Fire mennesker per kvadratmeter er noe man må regne med når man flytter inn i en ghetto. Er dette hygienisk forsvarlig? Nei, det er det ikke, men det må de akseptere.

Det står ganske dårlig til med de svenske boforholdene. (Foto: Scanpix)

Et annet problem er språket – lærer de seg norsk når de bare er sammen med svensktalende? Nei, det gjør de ikke! Trenger de å lære seg norsk?

Både ja og nei, det kommer litt an på hvor i Sverige man kommer fra, skånsk for eksempel er litt vanskeligere enn Gøteborgdialekten.

Har utfordringene med innvandring en løsning? Ja, det vil jeg si. Skavlan har i hvert fall klart det. Eller har han det?

Han gjør seg i hvert fall forstått på begge sider av Svinesundbroen, og det er det få som har klart før han.

Jeg fortsetter å følge våre svenske venner i håp om å se at de blir velintegrerte mennesker i Norge.

Se: Episode 1 | Episode 2

Micke ber ofte til Gud, og jeg tror det går slik: "Kjære Gud, hjelp folket mitt. Og send meg aldri tilbake til Sverige, la meg bli i Norge. For alltid." (Foto: Martin Röndahl)

HVEM: Mikael Ulf Johnsson, men mange nordmenn kjenner han nok bedre som Paradise-Micke.
HVA: Deltaker i programmet Paradise Hotel, et realityprogram.
HVORFOR: Mikael Ulf Johnsson har bodd i Norge i ett år, og nå har han klart den ultimate utfordringen for svensker; han har blitt kjent med nordmenn (ganske mange av dem), og blitt en del av gjengen. Mikael er integrert.

Hvordan har han egentlig klart dette, lurer jeg på. Og derfor måtte jeg spørre han om nettopp dette, hvordan klarte du å bli integrert?

– Jeg har bare vært meg selv hele veien, forteller Mikael. Etter jeg flyttet til Norge, så jeg meg nødt til å lære litt norsk, og det er kanskje noe andre svensker også bør gjøre.

Mikael forteller at det var utrolig deilig å være i paradis med de andre nordmennene, og så prøver han å overbevise meg om at han ikke merket noe til mobbingen inne på Paradise Hotel. Jeg vet at han holder noe tilbake.

– Jævla svenske, og jævla partysvenske var det jo noen som sa, men det har jeg blitt vant til. Faktisk er det jo litt sant, så jeg kan ikke nekte, ler Mikael tappert.

Her snakker Mikael Ulf Johnsson om hvordan har har måttet kjøpe seg jenteklær for å passe inn i Norge:

Da Mikael først flyttet til Norge, var han nødt til å drive gatelangs for å i det hele tatt kunne overleve. Han var en pusher, i omega3-industrien. Det er trist, men det er også brutale fakta. Mikael klarer aldri å glemme hvordan han opplevde å bli skjelt ut av en eldre mann, midt på gaten.

Det er ikke mange plagg Mikael har råd til å kjøpe, men som dere kan se ble han nesten muskuløs av å gå fra Norge til Mexico. Og tilbake igjen, han fikk nemlig ikke fly med nordmennene. (Foto: Martin Röndahl)

– Han kjeftet på meg, og ropte “Dere svensker må komme dere tilbake til Sverige, og slutte å stjele jobbene til nordmenn!”. Mitt aller beste minne som svensk, er likevel den dagen jeg flyttet til Norge.

Mikael Ulf Johnsson har fått så mange venner i Norge at han ikke klarer å regne ut hvor mange det er på fingrene (jeg er usikker på om han noen gang har lært seg å regne, men jeg vet at han har ti fingre), og kan for tiden ikke se for seg å flytte tilbake til Sverige.

– Hva bør svenskene gjøre for å komme seg ut av den vanskelige situasjonen de er i?

– Gjøre som meg! Ta sitt “pakk”, og flytte til Norge, det er ganske mysigt her. Og ikke minst er det mange ledige jobber.

Det er vondt å høre Mikael kalle sitt folk for “pakk”.

– Hva bør nordmenn gjøre for å hjelpe flere svensker?

– Ønske oss godt velkommen når vi kommer over grensen. Vi liker gjerne å tro at vi klarer å ta vare på oss selv, men det hadde vært hyggelig med en form for velkomst og støtteordning i starten.

– Helt til slutt, hva vil du som forbilde si til andre svensker i dag?

– De skal være stolte av at de er svenske! Det er ikke noe i veien med å være svensk, det er bare å kjøre på, feste, chille, og servere nordmenn med et smil om munnen.

Se: Episode 1 | Episode 2

Mikael med en av sine mange norske venner, Triana heter hun (er det norsk?). (Foto: TV3)

Når Mikael tar på seg dette antrekket, er det mange gamle damer som kommer bort og gir han sukkertøy. (Foto: TV3)

Hvordan er det å være arbeidsløs i nabolandet til et av verdens rikeste land? Og hvor mye må egentlig en svenske jobbe for en vanlig norsk dagslønn – i Norge? Blir de mette? Trykk på play, og se episode 2.

Hva så med episode 3, når kommer fortsettelsen på denne dokumentarserien, lurer du nok på etter å ha sett denne episoden. Fredag, svarer jeg da, og ber deg vente tålmodig.

Mer lærdom: Episode 1 | Episode 3 | Episode 4

Bli kjent med: JOSEFINE | RASMUS | LINE

Tre kronor, eller "Det lille riksvapen" som det egentlig heter. (Foto: Wikimedia Commons)

Men hva vet vi egentlig om svenske penger?

Jeg vet at unge i Sverige ikke har inntekt, de må stjele penger fordi det ikke finnes jobber hvor de kan tjene de selv. På internettet kan man lese om at de unge kun står for halvparten av all arbeidsløshet i vårt naboland, noe som kun kan beskrives som et glansbilde av virkeligheten.

Vi derimot, bor i et av verdens rikeste land, men stemmer egentlig dette? Tja, mange sier det, så da sier jeg det også.

Satt i et regnestykke forståelig for nordmenn, kan fattigdommen i Sverige best forklares med at dagpenger fra NAV, selve symbolet på den norske velferdsstaten, tilsvarer i følge internettet og mine egne beregninger full svensk lønn (for en børsmegler kanskje).

Et regnestykke som svenskene kan forstå er “tre kronor”. Tre kronor er et velkjent begrep i Sverige, det er selve riksvåpenet. Med tre kronor skal de beskyttes, sier de, men hvor mye er tre kroner verdt i dagens samfunn?

Jo, det er tre kroner, og ikke et øre mer. Tre kroner er det første de svenske barna kjenner til. Det er pengene barna får under hodeputa når de mister en tann, mens man i Norge får minst 20 kroner.

Dette er pengebeløpet svenske barn får under huden for at de ikke skal vokse opp med urealistiske drømmer om et velstående liv. De må finne andre måter å berike livet på.

Regnestykket som binder oss sammen er flaskepanten. I Norge er kan du få mellom 1 krone og 2 kroner og 50 øre på de største flaskene, mens i Sverige er du heldig hvis du får 25 øre.

Se: Episode 1

Når kommer neste episode, lurer du kanskje på. Da kan jeg svare at jo, den kommer på tirsdag, og heter “Jag behöver pengar”. Og så på fredag. Dermed bør både tirsdager og fredager merkes av i kalenderen de neste ukene.

Mer lærdom: Episode 2 | Episode 3 | Episode 4

Bli kjent med: JOSEFINE | RASMUS | LINE

Line, Rasmus og Josefine. (Foto: Kim Erlandsen, NRK P3)

For å gripe tak i den vanskelige situasjonen svenskene befinner seg i, har jeg som en del av arbeidet med dokumentaren møtt tre mennesker som har klart å komme seg over grensen.

La meg introdusere dere for Line, Rasmus og Josefine:

Josefine

Jeg måtte til Sverige for å finne Josefine, nærmere bestemt en møkkete gård. I Norge får hun hjelp av Svenska Föreningen, som forbarmer seg over de forvirrede nyankomne svenskene og stiller med tak over hodet, og tilbud om jobb.

Det blir spennende å se om denne empatiske jenta får troen på livet igjen etter en rakettstart i Norge.

Rasmus

På et hemmelig sted i Oslo arbeider Rasmus, som etter en tid i et svenskeasyl på Jessheim søkte en lysere hverdag i storbyen. Han har forlatt storebrødrene Leo og Love, søsteren Tanya, moren Måd og faren Pecka for et bedre liv i Norge.

Line

Line kom til Norge med Säfflebussen 18. januar 2009. Det er uklart hvordan hun kamuflerte seg over grensen. Med seg i bagasjen hadde hun det mest nødvendige – en fjellrev og løst godteri i lommene hennes, som i realiteten er frokost, lunsj og middag.

Hun bor alene i en 3-roms på St. Hanshaugen som hun leier for 1000 kroner i måneden, og jeg vil ikke en gang tenke på hvordan hun dekker inn resten av husleien, og om det i det hele tatt er et menneske verdig.

HUSK:

Første episode av dokumentarserien min kommer i morgen, fredag 29. april.
Les mine første refleksjoner her.

Dette er en trailer for serien som skal gå de neste ukene, 1. episode kan du se 29. april.

Intervjuet bør du forresten lese, det kan du gjøre her.

I det fargerike fellesskapet vi er i ferd med å bli, har vi oversett de gule og blå uten stemme, som står midt i folkemengden og skriker et stille rop om hjelp.

Vi har hatt det for godt til å registrere skandalen som utspiller seg i et naboland vi burde trykke til vårt bryst.

Basert på etterforskning, gjennompløying av gamle kirkebøker og leksikon har jeg funnet ut at det i århundrer vært et anspent forhold mellom Norge og Sverige, med flere beleiringer, statskupp og kriger.

Det brenner fortsatt sårt i mange nordmenns hjerter når man snakker om Bohuslän, Jämtland og Herjedalen, men hva har egentlig svenskene tjent på dette, spør du kanskje? Ja, hva har de egentlig tjent på det. De har tjent areal, men flere mager å mette, sier jeg.

Er dette tilstanden i øst? (Foto: Scanpix)

Det jeg vet er at Sverige ikke kan tilby en fremtid for landets unge. De blir tvunget til å bo hos foreldrene sine, i trange leiligheter, dette for at ikke tomme bygninger skal bli okkupert og at opprørbevegelser skal vokse frem blant de arbeidsledige.

Det sies jo at lediggang er roten til alt vondt, og det er Sverige et meget godt eksempel på.

Jeg anslår at så mange som 9 av 10 svensker under 25 år fortsatt bor med foreldrene sine, og den siste tidelen havner kanskje i Norge og noen også i kriminelle undergrunnsmiljøer her.

Jeg vet, og sikkert dere også, at det bor svensker i Norge. Noen har kommet seg over grensen for en ny start, å skape seg et hjem og en framtid her, men enkelte spekulerer i svenskenes elendige utgangspunkt på ny jord og tar inn svensker på ymse vis over grensen, og stuer de inn i asyl på 20-40 mann, som sett i den svenske SVT-dokumentaren ”Uppdrag Granskning”, som i grunnen er en forskjønnelse av virkeligheten.

Dette er min journalistiske debut. 29. april kan du se første episode på p3.no/svensker.

Jeg er født og oppvokst på Tåsenområdet i Oslo, 120 km fra svenskegrensa.

Etter å ha vinglet fram og tilbake, tenkt masse på hva skal jeg bli, tok jeg sjebnen i mine egne hender og tok en quiz på internettet for å finne ut hva jeg burde jobbe som.

Helt siden jeg var yngre enn det jeg er nå, har urettferdighet føltes som noe jeg bør lage journalistikk om. Det føles sånn fremdeles.

Jeg har alltid vært politisk engasjert i politikk, mobbing, utestengelse, det å ikke få være med på fest, det å ikke bli tatt på alvor av autoriteter, som for eksempel lærere og mobbing.

Jeg bryr meg. Jeg tør å ta de svakes parti.

Jeg er Magnus Trygve Olsen Devold og tar nå svenskenes parti.

Dette er min journalistiske debut.

I Sverige

Rasmus kommer fra Västervik, 28 mil sør for Stockholm, 30 mil fra Gøteborg og 54 mil til Norge.
Han har forlatt storebrødrene Leo og Love, søsteren Tanya, moren Måd og faren Pecka for et bedre liv i Norge.

Rasmus skapte seg en fantasitilværelse med Pippi og et magisk tre for å komme gjennom sine første leveår.

På grunn av det elendige klimaet i Sverige er det ofte svært kaldt, og Rasmus må bruke lue inne. Som dere også ser, innendørs frostrøyk er vanlig siden isolasjonen er så dårlig. (Foto: Privat)

Hvorfor?

Rasmus er den av våre svenske venner som har vært lengst i Norge. Uten å vite noe om Norge, kom han over grensa i en stødig svensk Volvo 245, som også ble hans første hjem i det lovede land. Han solgte alle sine eiendeler i håp om å tjene mer penger i Norge til å kunne reise enda lenger unna de fattige minnene om hans oppvekst i Sverige.

I Norge

Etter en tid i et svenskeasyl på Jessheim søkte Rasmus en lysere hverdag i storbyen. Kokk kaller han seg, men egentlig er han kjøkkenmedarbeider og arbeider på et et hemmelig sted i Oslo.
Rasmus er fornøyd med bosted, men alt er vel bedre enn hva han kom fra.

Håp for fremtiden

Dans og sang i Sør-Amerika roper på denne glade Västerviksgutten, men hans realistiske mål er å slå seg til ro med en kone og barn, og holde seg flytende.

Utfordring i hverdagen

Nordmenns oppfatning av svensker er misforstått, mener Rasmus. Han forteller at han hver dag møter folk som forventer at han presterer seksuelt og er hyggeligere enn de norske han omgås i sin hverdag. Ikke vet jeg hvor han møter disse freidige menneskene. Han takker Fredrik Skavlan for å ha bygd en bro mellom nabolandene, men gir minuspoeng for å utløse bananskrelledebatten som nå gjør det vanskeligere å holde fasaden for sine gamle venner hjemme i Sverige.

Selvopplevd hverdagsrasisme

Folk nekter å flytte seg når Rasmus forsøker å gå av t-banen, trikken eller bussen. Han må kjempe seg gjennom hordene av mennesker som presser seg på.